Blir man tatt mindre på alvor om man ikke viser følelser når man har det vanskelig?

[AnonymBruker]

La oss si man som pasient føler alt er håpløst og man har det psykisk vondt, men ikke viser noe følelser rundt det blir man tatt mindre på alvor da enn en pasient i samme/lignende situajson som f.eks gråter?

Anonymkode: d900a...6ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

La oss si man som pasient føler alt er håpløst og man har det psykisk vondt, men ikke viser noe følelser rundt det blir man tatt mindre på alvor da enn en pasient i samme/lignende situajson som f.eks gråter?

Anonymkode: d900a...6ae

Føler jeg ikke møtte medfølelse fordi der for meg kommer ut som panikk og desperasjon og veldig negativ tanker . Gjorde enda vondere å ikke bli «sett». Bare bli oppfatta som irriterende 

Anonymkode: 2480a...38e

[Everybody]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

La oss si man som pasient føler alt er håpløst og man har det psykisk vondt, men ikke viser noe følelser rundt det blir man tatt mindre på alvor da enn en pasient i samme/lignende situajson som f.eks gråter?

Anonymkode: d900a...6ae

Ja det er riktig.

[AnonymBruker]

Ikke alltid. Gråter man ved selvmordsplaner tror jeg man blir tatt mindre alvorlig enn om man bare sier dette kalt og klart.

Anonymkode: 06008...487

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

La oss si man som pasient føler alt er håpløst og man har det psykisk vondt, men ikke viser noe følelser rundt det blir man tatt mindre på alvor da enn en pasient i samme/lignende situajson som f.eks gråter?

Anonymkode: d900a...6ae

Ja det tror jeg. 

[Glitter]

Det er ikke min erfaring. Jeg har ikke felt en tåre under hele denne snart 10 uker lange tvangsinnleggelsen. De beskriver meg som mimikkløs og med alvorlig nedsatt stemningsleie. 

Mens før hvor jeg reagerte med mer tydelige tårer/gråt osv så ble jeg skrevet ut etter en ukes innleggelse. 

Så min erfaring er egentlig motsatt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Ikke alltid. Gråter man ved selvmordsplaner tror jeg man blir tatt mindre alvorlig enn om man bare sier dette kalt og klart.

Anonymkode: 06008...487

Hvorfor tenker/opplever du at man blir mindre tatt alvorlig om man gråter når man forteller om selvmordstanker?

Glitter skrev (20 minutter siden):

Det er ikke min erfaring. Jeg har ikke felt en tåre under hele denne snart 10 uker lange tvangsinnleggelsen. De beskriver meg som mimikkløs og med alvorlig nedsatt stemningsleie. 

Mens før hvor jeg reagerte med mer tydelige tårer/gråt osv så ble jeg skrevet ut etter en ukes innleggelse. 

Så min erfaring er egentlig motsatt. 

Oj, 10 uker tvangsinnlagt var lenge. Hvorfor gråter du ikke nå? Er det pga det alvorlig nedsatte stemningsleiet tror du eller?

Anonymkode: d900a...6ae

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor tenker/opplever du at man blir mindre tatt alvorlig om man gråter når man forteller om selvmordstanker?

Oj, 10 uker tvangsinnlagt var lenge. Hvorfor gråter du ikke nå? Er det pga det alvorlig nedsatte stemningsleiet tror du eller?

Anonymkode: d900a...6ae

Ja det er en stund. 

Jeg vet ikke. Jeg er bare flat og tung.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Ja det er en stund. 

Jeg vet ikke. Jeg er bare flat og tung.

Har du en annen medisinering da og nå? Jeg sluttet å gråte da jeg begynte på Litium og Abilify.

Anonymkode: 54882...8c2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du en annen medisinering da og nå? Jeg sluttet å gråte da jeg begynte på Litium og Abilify.

Anonymkode: 54882...8c2

Ja, men har grått etter jeg begynte med Litium, så tror ikke det har med det å gjøre. Har trappet ned på Litium uten at jeg har begynt å gråte noe. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg sluttet å gråte da jeg begynte på Litium og Abilify.

Jeg har aldri grått når jeg tar ap og uten dem gråt jeg ofte, litt vel ofte.