Redd teamet mener at jeg overdriver hvor vanskelig jeg har det nå...

[AnonymBruker]

Jeg er redd for at de i teamet som følger meg opp skal mene at jeg overdriver mtp hvor dårlig jeg er/føler meg. Jeg har havnet i en depresjon og sliter med negative tanker, selvskadingstanker og tanker om selvmord. Jeg har to faste personer i ukedagene der hun ene er helt ny for meg mens hun andre har jeg hatt i 2 måneders tid. Også har jeg nå i helgen hatt kontakt to andre som jobber i teamet som også er ny for meg fordi de tenkte jeg trengte litt ekstra oppfølging.

Jeg fikk spørsmål fra han ene av de to i går om jeg mente jeg var deprimert noe jeg sa ja til og da svarte han tilbake at han tenkte at jeg ikke var deprimert? Så det fikk meg til å føle ekstra på dette med at de kanskje tenker jeg overdriver? For det er veldig psykisk vondt å ha det sånn og vanskelig også, så jeg ser meg kanskje litt blind på det? At nå når jeg er midt i det så er det vanskelig for meg å se objektivt på hvordan jeg nå virkelig har det.... Samtidig så sier de jo også at jeg bare må ringe hvis jeg trenger det, men jeg vet ikke helt hvor ille det skal være før jeg kan ringe eller ikke egentlig... også er jeg redd for at hvis jeg sier "nå er det ille/jeg føler jeg ikke klarer mer" så har jeg på en måte brukt det opp så en gang senere blir det vanskeligere liksom?

Noen som har noen gode råd til meg ift dette?

Anonymkode: 8a96d...d25

[AnonymBruker]

Noen? Setter veldig pris på alle svar...

Anonymkode: 8a96d...d25

[AnonymBruker]

Det høres ut som om dette er tanker du vil ha godt av å dele med teamet. 

Anonymkode: ec075...855

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at jeg lurer på hva kontaktpersonen din mener når han sier at du ikke er deprimert. Det ville jeg ha spurt han om. Du vet jo best hvordan du har det.

Anonymkode: 5e518...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres ut som om dette er tanker du vil ha godt av å dele med teamet. 

Anonymkode: ec075...855

Jeg tror ikke jeg tør å dele disse tankene med teamet. Hva om de tar seg nær av det eller hva om de sier "Ja, vi tenker faktisk at du overdriver nå"?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner at jeg lurer på hva kontaktpersonen din mener når han sier at du ikke er deprimert. Det ville jeg ha spurt han om. Du vet jo best hvordan du har det.

Anonymkode: 5e518...118

Ja, jeg burde kanskje egentlig spurt om det (jeg lurer på det samme), men jeg bare kom ikke på det akkurat da...Han sprute dog på en skala fra 1 til 10 hvordan jeg hadde det da og da sa jeg 3 eller 4, så kanskje han tenkte jeg ikke var lavt nok nede på skalaen for å ha depresjon? Vanskelig å vite.

Anonymkode: 8a96d...d25

[AnonymBruker]

Skjer ikke dette ganske ofte hos deg? Synes jeg kjenner deg igjen på skrivestilen. Det virker som om du ofte er i slike kriser.

 

Anonymkode: bf23b...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Skjer ikke dette ganske ofte hos deg? Synes jeg kjenner deg igjen på skrivestilen. Det virker som om du ofte er i slike kriser.

 

Anonymkode: bf23b...a93

Jeg opplevde for ca 2 måneder siden å få en grensepsykose (det var de som fulgte meg opp som mente det var det) pga for mye stress. Jeg var vel vekke fra jobb i 2 uker men har gradvis bygget meg opp igjen så har vært på jobb og også hobbyer og andre ting siste måneden+ i alle fall. Så følte jeg meg ganske psykisk dårlig fra forrige uke av og fra da av har det bare gått nedover. Men jeg vil ikke si at det skjer ganske ofte da? For før grensepsykosen hadde jeg en ganske lang stabil periode på sikkert i alle fall ett halvt år. 

Anonymkode: 8a96d...d25

[frosken]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg er redd for at de i teamet som følger meg opp skal mene at jeg overdriver mtp hvor dårlig jeg er/føler meg. Jeg har havnet i en depresjon og sliter med negative tanker, selvskadingstanker og tanker om selvmord. Jeg har to faste personer i ukedagene der hun ene er helt ny for meg mens hun andre har jeg hatt i 2 måneders tid. Også har jeg nå i helgen hatt kontakt to andre som jobber i teamet som også er ny for meg fordi de tenkte jeg trengte litt ekstra oppfølging.

Jeg fikk spørsmål fra han ene av de to i går om jeg mente jeg var deprimert noe jeg sa ja til og da svarte han tilbake at han tenkte at jeg ikke var deprimert? Så det fikk meg til å føle ekstra på dette med at de kanskje tenker jeg overdriver? For det er veldig psykisk vondt å ha det sånn og vanskelig også, så jeg ser meg kanskje litt blind på det? At nå når jeg er midt i det så er det vanskelig for meg å se objektivt på hvordan jeg nå virkelig har det.... Samtidig så sier de jo også at jeg bare må ringe hvis jeg trenger det, men jeg vet ikke helt hvor ille det skal være før jeg kan ringe eller ikke egentlig... også er jeg redd for at hvis jeg sier "nå er det ille/jeg føler jeg ikke klarer mer" så har jeg på en måte brukt det opp så en gang senere blir det vanskeligere liksom?

Noen som har noen gode råd til meg ift dette?

Anonymkode: 8a96d...d25

Jeg tror det beste du kan gjøre er å snakke ordentlig med temaet om dette. Et av temaene kan være hvordan du skal beskrive å forstå din egen psykiske smerte. Man kan f.eks. ha mye psykisk smerte uten at det best skal klassifiseres som alvorlig depresjon. Dere må også være enige om hvordan slike skalaer "1-10" skal tolkes. Er det slik at de høyeste tallene skal brukes når du føler deg dårlig, slik at 10 er det verste du kan oppleve - eller er det de lave verdiene som skal bety stor psykisk smerte?

Det ideelle ville ha vært at du visste at dersom du ber om det, så vil noen forsøke å få tid til å snakke med deg innen rimelig tid. Basert på det du har skrevet, så får jeg tanker om at du og teamet sammen kan være med på å skape en negativ spiral. De bør tilby oppfølgning fordi du føler du trenger det og det hjelper, ikke fordi de skal "passe på" deg. 

Lykke til med å ta initiativ til en slik samtale. Tankene dine om dette er ganske vanlige blant folk som strever som du og får oppfølgning på denne måten:-)

[AnonymBruker]

frosken skrev (8 minutter siden):

Jeg tror det beste du kan gjøre er å snakke ordentlig med temaet om dette. Et av temaene kan være hvordan du skal beskrive å forstå din egen psykiske smerte. Man kan f.eks. ha mye psykisk smerte uten at det best skal klassifiseres som alvorlig depresjon. Dere må også være enige om hvordan slike skalaer "1-10" skal tolkes. Er det slik at de høyeste tallene skal brukes når du føler deg dårlig, slik at 10 er det verste du kan oppleve - eller er det de lave verdiene som skal bety stor psykisk smerte?

Det ideelle ville ha vært at du visste at dersom du ber om det, så vil noen forsøke å få tid til å snakke med deg innen rimelig tid. Basert på det du har skrevet, så får jeg tanker om at du og teamet sammen kan være med på å skape en negativ spiral. De bør tilby oppfølgning fordi du føler du trenger det og det hjelper, ikke fordi de skal "passe på" deg. 

Lykke til med å ta initiativ til en slik samtale. Tankene dine om dette er ganske vanlige blant folk som strever som du og får oppfølgning på denne måten:-)

Han som jeg snakket med mente at 10 var best og 1 værst. Men jeg synes alltid det er vanskelig å plassere seg selv på en sånn skala uansett hvordan skalaen forklares... 

Ja, du har nok rett i det at det kanskje kan bli en litt negativ spiral. En annen ting er jo også det at dette teamet er ganske nytt for meg, så de kjenner meg jo ganske dårlig. Bortsett fra hun ene jeg har snakket med ukentlig i en 2 måneders tid da. Det er vel kanskje vanskelig for begge parter for selv om jeg psykisk/innvendig føler meg veldig dårlig så er det ikke sikkert det er så veldig synlig på utsiden (for de som følger meg opp og ikke kjenner meg så godt). Og da tenker jeg at det er kanskje lett som helsepersonell å ta det mindre på alvor?

Åja. Det visste jeg ikke at det var ganske vanlig med disse tankene som jeg har.

Anonymkode: 8a96d...d25