Alarmberedskap og panikk

[AnonymBruker]

For ikke så lenge siden opplevde vår familie et dødsfall, en ungdom som omkom i ulykke. Dette var sjokk og en uutholdelig tilstand av smerte og angst. 
Etter denne hendelsen er jeg livredd for ungdommen i hus. Skal de ut å kjøre bil, er ute å ikke svarer på tlf eller ikke er pålogget snapmap så blir jeg redd. Går det så langt at jeg ikke får tak i de og det har gått timer så slår angsten inn i full panikk modus. Det skal sies at ene ungdommen har hatt det vanskelig og jeg er ekstra bekymret der. Det er så ille at jeg nesten går til grunne. Måtte ha tatt sobril for å overleve katastrofetanker. Men katastrofetanker kan også være reelle tanker. Dette har vi opplevd. Konsekvensene av å miste er så stor at man lever fra time til time og klarer ikke se en dag frem. Jeg har post traumatisk stress symptom etter hendelsen. Det har gått bra en god stund, men med en gang det er noe ekstra med ungdommen, som at de drikker på fest, ikke svarer på tlf så rakner det. Det rakner inni meg, og jeg skjuler ganske godt hvor hysterisk jeg egentlig blir. 
hvordan komme seg ut av dette helvete? Vi står i en vanskelig situasjon med ungdommen og vi har grunn til bekymring, men min bekymring går 5 nivå høyere enn nødvendig hvis dere forstår. Det er slitsomt og vondt, men jeg klarer ikke styre det. 
Har en behandler, men når det hele tiden dukker opp situasjoner så går jeg rett i beredskap. Barna er det kjæreste vi har, og det føles som jeg er låst 

Anonymkode: 921b5...23f

[AnonymBruker]

Ingen??  

Anonymkode: 921b5...23f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ingen??  

Anonymkode: 921b5...23f

Jeg har ingen gode råd eller innspill dessverre. Men kan virke som at du trenger å snakke med en profesjonell. Har du prøvd det?