Vondt etter terapitimer

[AnonymBruker]

Hvorfor gjør det så vondt å være sårbar? Ofte (men ikke alltid) etter timer har jeg det ganske vondt. Det å sette ord på all håpløsheten og tvilen jeg jobber hardt for å skjule i det daglige setter seg som en knute i brystet og jeg får lyst til å bare gjemme meg vekk til det går over. Så svinger følelsene mer enn vanlig. Slik er det 1-2 dager etter de fleste timer, før det jevner seg ut og går inn i den vanlige tralten igjen, men da med noe mer innsikt eller sjelefred enn før timen. Er dette normalt eller et tegn på at jeg er blant de 5-15 prosentene som ikke "tåler" terapi? 

Anonymkode: 8804f...1b7

[AnonymBruker]

Det kan være ganske emosjonelt krevende å gå i terapi å rote opp i det som er sårbart og vondt. Høres veldig normalt ut. Hvor lenge har du gått i terapi? At du føler på dette etter terapien er kanskje et tegn på at du er i en prosess der du beveger deg fremover. 

Anonymkode: 214b9...d03

[AnonymBruker]

Gått i et halvt år, med time ca annenhver uke. Begynte nylig i gruppeterapi som skal pågå i ca et halvt år det også, det har så langt ikke samme effekt når det gjelder smerte i etterkant. Men godt å høre at det er normalt. Regnet med det, men har litt behov for å forsikre meg når det står på som verst. 

Anonymkode: 8804f...1b7

[AnonymBruker]

Vil tro det er ganske vanlig, nå har du gått i et halvt år. Snakket en del og blitt godt kjent og trygg på behandler. Det er ofte den tiden man går dypere inn i ting. Når man er i en prosess der man begynner å rote ned i det vonde så henger det i 

Anonymkode: 214b9...d03

[Trinity80]

Det er ganske vanlig vil jeg si. Terapi er veldig krevende kognitivt og emosjonelt. Spesielt når man allerede ikke har det greit i utganspunktet. Vær tålmodig med deg selv, og ikke tro det verste. Faktisk vil jeg påstå at det er innafor å føle noe etter terapi, for da har man satt noen prosesser i gang.

Lykke til! 

[AnonymBruker]

Du er helt normal slik jeg ser det! Jeg synes også at terapi gjør fryktelig vondt!

Anonymkode: 26ceb...3b3

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (18 minutter siden):

Det er ganske vanlig vil jeg si. Terapi er veldig krevende kognitivt og emosjonelt. Spesielt når man allerede ikke har det greit i utganspunktet. Vær tålmodig med deg selv, og ikke tro det verste. Faktisk vil jeg påstå at det er innafor å føle noe etter terapi, for da har man satt noen prosesser i gang.

Lykke til! 

Enig med deg. Hadde man sittet der og ikke følt noe hadde man ikke hatt kontakt med følelsene sine. 

Anonymkode: 214b9...d03

[AnonymBruker]

En gang jeg satt på venterommet til psykologen, satt det en annen ung kvinne der også. Hun skalv og gråt. Gikk på do jeg hørte hun kastet opp. Dette var første gangen jeg skulle til psykolog og var dritnervøs selv. Stakkars dame. Men sterk og modig som sto i det 

Anonymkode: 214b9...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

En gang jeg satt på venterommet til psykologen, satt det en annen ung kvinne der også. Hun skalv og gråt. Gikk på do jeg hørte hun kastet opp. Dette var første gangen jeg skulle til psykolog og var dritnervøs selv. Stakkars dame. Men sterk og modig som sto i det 

Anonymkode: 214b9...d03

Jeg har også opplevd en ung, gråtende kvinne på venterommet. Behandleren klarte å "lokke" henne med seg inn i heisen.

Anonymkode: 26ceb...3b3