Spørsmål om å snakke med behandler om forhold og sex

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en kvinne i 30-årene som aldri har vært i ett forhold fordi jeg er så redd for å være så nær noen, være intim og alt det som hører med. Jeg har aldri holdt hender med noen en gang - så ille er det. Jeg har jo innerst inne ett ønske om å møte en kjæreste men både det som nevnt over og selvhatet mitt og redselen for å bli såret og ikke likt stopper meg (Lurer på om jeg kan ha Unnvikende pf?). 

Jeg lurer på om det er innafor å ta opp dette temaet med min (mannlige) behandler? Eller hvor går grensen egentlig? Føler det egentlig hadde vært veldig kleint og ubehagelig å f.eks si at jeg aldri har hatt sex pga x og y osv. Eller er dette helt ok samtalemne og noe en behandler tåler eller vil han kanskje synes det er ubehagelig siden jeg er kvinnelig og psykisk pasient?

Anonymkode: 2d4fb...793

[psykedeliker]

At du i det hele tatt stiller spørsmålet, viser at det er noe du bør ta opp med behandler, ja. Og kanskje reflektere litt over hvor du har fått idéen fra om at det finnes regler for hva som er "innafor" eller "utafor" i samtaler med en profesjonell behandler.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (15 minutter siden):

At du i det hele tatt stiller spørsmålet, viser at det er noe du bør ta opp med behandler, ja. Og kanskje reflektere litt over hvor du har fått idéen fra om at det finnes regler for hva som er "innafor" eller "utafor" i samtaler med en profesjonell behandler.

Hm... Hva mener du at siden jeg stiller spørsmålet så viser det at jeg bør ta det opp? Og mener du at man kan snakke om absolutt alt med en behandler i psykiatrien altså? Jeg tolker i alle fall svaret ditt slik?

Anonymkode: 2d4fb...793

[AnonymBruker]

Syns absolutt dette er noe du burde snakke med behandler om, det kan bidra til at han forstår deg bedre. 

Anonymkode: 59abb...1d1

[nachnoo]

Det er helt innenfor å snakke om dette i terapien

[AnonymBruker]

Dette kan du ta opp! Lykke til. Be om utredning for unnvikende pf? Jeg har selv diagnosen.

Anonymkode: 75399...4a7

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Hei! Jeg er en kvinne i 30-årene som aldri har vært i ett forhold fordi jeg er så redd for å være så nær noen, være intim og alt det som hører med. Jeg har aldri holdt hender med noen en gang - så ille er det. Jeg har jo innerst inne ett ønske om å møte en kjæreste men både det som nevnt over og selvhatet mitt og redselen for å bli såret og ikke likt stopper meg (Lurer på om jeg kan ha Unnvikende pf?). 

Jeg lurer på om det er innafor å ta opp dette temaet med min (mannlige) behandler? Eller hvor går grensen egentlig? Føler det egentlig hadde vært veldig kleint og ubehagelig å f.eks si at jeg aldri har hatt sex pga x og y osv. Eller er dette helt ok samtalemne og noe en behandler tåler eller vil han kanskje synes det er ubehagelig siden jeg er kvinnelig og psykisk pasient?

Anonymkode: 2d4fb...793

Jeg er i samme båt som deg, bare at jeg er mann og har kvinnelig behandler. Er selv i 30 årene og har like lite erfaring som deg. Etter flere måneder i terapi turte jeg å ta det opp. Det ble tatt veldig fint og profesjonelt imot og ingenting føltes kleint med det. Tydelig at behandler hadde vært borti det før og ikke syns det var "utafor" på noen måte. Vi snakket ikke spesifikt om sex, men ved å si at jeg har null erfaring med intimitet og den typen kjærlighet, så var ikke sex nødvendig å nevne syntes jeg. Så jeg støtter ideen om å gjøre det 100%. Det er vel verdt det og du får belyst litt mer av din egen situasjon. Lykke til! 

Anonymkode: d279a...13e

[AnonymBruker]

Du må ta opp alt du tenker på. Sex og kropp er helt naturlig. Og om en psykolog blir klein av det så burde han funnet seg en annen jobb. 
Kanskje du kan starte med å ta på deg selv, ha sex med deg selv. Kjenne nytelse og gode følelser i kroppen. Gå til massør og få massasje og bli vant til å like deg selv og god berøring. Dette bør du gjøre før du går inn i et forhold 

Anonymkode: b31dd...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er i samme båt som deg, bare at jeg er mann og har kvinnelig behandler. Er selv i 30 årene og har like lite erfaring som deg. Etter flere måneder i terapi turte jeg å ta det opp. Det ble tatt veldig fint og profesjonelt imot og ingenting føltes kleint med det. Tydelig at behandler hadde vært borti det før og ikke syns det var "utafor" på noen måte. Vi snakket ikke spesifikt om sex, men ved å si at jeg har null erfaring med intimitet og den typen kjærlighet, så var ikke sex nødvendig å nevne syntes jeg. Så jeg støtter ideen om å gjøre det 100%. Det er vel verdt det og du får belyst litt mer av din egen situasjon. Lykke til! 

Anonymkode: d279a...13e

Hva skjedde etter at du tok det opp da, har du fått noe hjelp i forhold til det? Og det var jo lurt tenkt at sex egentlig ikke er nødvendig å nevne, for det tenker vel egentlig jeg også at det holder å begynne med å si at jeg ikke har noe erfaring med f.eks intimitet, kjæreste osv. Da ligger det vel uansett litt i kortene at jeg ikke har noen erfaring med sex heller, men den viktigste grunnen min for å ta det opp for meg er jo egentlig det å til slutt bli kvitt selvhatet mitt og redselen for å bli såret og ikke likt som stopper meg fra å få nye relasjoner. For det er ikke bare det å få en kjæreste relasjon som er vanskelig for meg men også det med å få nye venner... 

Anonymkode: 2d4fb...793

[Anonymos]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hva skjedde etter at du tok det opp da, har du fått noe hjelp i forhold til det? Og det var jo lurt tenkt at sex egentlig ikke er nødvendig å nevne, for det tenker vel egentlig jeg også at det holder å begynne med å si at jeg ikke har noe erfaring med f.eks intimitet, kjæreste osv. Da ligger det vel uansett litt i kortene at jeg ikke har noen erfaring med sex heller, men den viktigste grunnen min for å ta det opp for meg er jo egentlig det å til slutt bli kvitt selvhatet mitt og redselen for å bli såret og ikke likt som stopper meg fra å få nye relasjoner. For det er ikke bare det å få en kjæreste relasjon som er vanskelig for meg men også det med å få nye venner... 

Anonymkode: 2d4fb...793

Heier på deg og tror det er viktig å ta opp med behandler. 

Endret 30. oktober 2024 av Anonymos

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hva skjedde etter at du tok det opp da, har du fått noe hjelp i forhold til det? Og det var jo lurt tenkt at sex egentlig ikke er nødvendig å nevne, for det tenker vel egentlig jeg også at det holder å begynne med å si at jeg ikke har noe erfaring med f.eks intimitet, kjæreste osv. Da ligger det vel uansett litt i kortene at jeg ikke har noen erfaring med sex heller, men den viktigste grunnen min for å ta det opp for meg er jo egentlig det å til slutt bli kvitt selvhatet mitt og redselen for å bli såret og ikke likt som stopper meg fra å få nye relasjoner. For det er ikke bare det å få en kjæreste relasjon som er vanskelig for meg men også det med å få nye venner... 

Anonymkode: 2d4fb...793

Ja, det var liksom ikke nødvendig å nevne, det må såpass i kortene som du sier. Min samtale om dette skjedde veldig nylig, så jeg har ikke rukket å få noe hjelp spesifikt rettet mot det ennå. Men behandlingsopplegget er rettet mot relasjonelle vansker, det det jobbes med selvfølelse, å tørre å by mer på seg selv, ta mer plass, sunn selvhevdelse, tørre å vise seg sårbar osv. Tanken er at å bli bedre på dette vil kunne gjøre deg lettere å skape og opprettholde gode relasjoner, herunder kjæreste. 

Anonymkode: d279a...13e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, det var liksom ikke nødvendig å nevne, det må såpass i kortene som du sier. Min samtale om dette skjedde veldig nylig, så jeg har ikke rukket å få noe hjelp spesifikt rettet mot det ennå. Men behandlingsopplegget er rettet mot relasjonelle vansker, det det jobbes med selvfølelse, å tørre å by mer på seg selv, ta mer plass, sunn selvhevdelse, tørre å vise seg sårbar osv. Tanken er at å bli bedre på dette vil kunne gjøre deg lettere å skape og opprettholde gode relasjoner, herunder kjæreste. 

Anonymkode: d279a...13e

Jeg skjønner. Det høres ut som ett bra behandlingsopplegg, er jo kjempebra du får hjelp i alle fall. Kan jeg spørre om du har noen diagnose?

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dette kan du ta opp! Lykke til. Be om utredning for unnvikende pf? Jeg har selv diagnosen.

Anonymkode: 75399...4a7

Jeg synes det er skummelt å be selv om utredning for en spesifik diagnose egentlig. Er det innafor å gjøre? Altså synes behandlere det er ok eller? 

Anonymkode: 2d4fb...793

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg synes det er skummelt å be selv om utredning for en spesifik diagnose egentlig. Er det innafor å gjøre? Altså synes behandlere det er ok eller? 

Hvorfor spør du ikke bare behandleren direkte hvis du er så usikker på dette?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (På 31.10.2024 den 10.54):

Hvorfor spør du ikke bare behandleren direkte hvis du er så usikker på dette?

Jeg bare føler det er litt rart å spørre? 

Anonymkode: 2d4fb...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bare føler det er litt rart å spørre? 

Anonymkode: 2d4fb...793

Det er ikke rart. Jeg skjønner deg likevel. Jeg ville kvidd meg selv for å ta det opp.

Anonymkode: 75399...4a7