Dere som er psykisk syk

[AnonymBruker]

Spør av ren nyskjerrighet.  Mange av dere her inne er psykisk plaget i større eller mindre grad. Er det blitt slik at dere identifiserer dere med å være psykisk syk? Har dere bygd dere et nettverk med andre som også er psykisk syk? Er dere redd for tilfriskning, fordi dere har bygd opp denne identiteten? Hvem er jeg hvis jeg blir frisk? Mange er redde for å bli frisk, for da må de skape seg en ny identitet uten å være syk. 
Er dere avhengig av psykolog, møter, behandling og alt innenfor psykiatrien? 
Klarer dere se for dere en måned der dere skal gjøre noe fint, et morsomt prosjekt, møte nye folk, reise etc. uten kontakt med psykisk helsevern, eller er det å møte psykolog og helsepersonell det som driver dere i hverdagen? 
Sosiale medier og forum opprettholder jo fokuset om psykiske plager, mange er overvehandlet og livredd for å miste plassen sin i systemet. Mange kan finne på å selvskade seg eller gjøre et stunt for å vise behandler hvor ille de har det, og at de må få gå til evig og alltid i behandling. 
Hvor stor er egeninnsatsen for å bli bedre? 

Anonymkode: baa01...a54

[AnonymBruker]

Er du journalist? Hvem jobber du for i så fall?

Anonymkode: b7aee...034

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er du journalist? Hvem jobber du for i så fall?

Anonymkode: b7aee...034

Nei, bare nyskjerrig da forskning viser dette. Noen opplever det slik andre ikke. Derfor jeg spør 

Anonymkode: baa01...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Spør av ren nyskjerrighet.  Mange av dere her inne er psykisk plaget i større eller mindre grad. Er det blitt slik at dere identifiserer dere med å være psykisk syk? Har dere bygd dere et nettverk med andre som også er psykisk syk? Er dere redd for tilfriskning, fordi dere har bygd opp denne identiteten? Hvem er jeg hvis jeg blir frisk? Mange er redde for å bli frisk, for da må de skape seg en ny identitet uten å være syk. 
Er dere avhengig av psykolog, møter, behandling og alt innenfor psykiatrien? 
Klarer dere se for dere en måned der dere skal gjøre noe fint, et morsomt prosjekt, møte nye folk, reise etc. uten kontakt med psykisk helsevern, eller er det å møte psykolog og helsepersonell det som driver dere i hverdagen? 
Sosiale medier og forum opprettholder jo fokuset om psykiske plager, mange er overvehandlet og livredd for å miste plassen sin i systemet. Mange kan finne på å selvskade seg eller gjøre et stunt for å vise behandler hvor ille de har det, og at de må få gå til evig og alltid i behandling. 
Hvor stor er egeninnsatsen for å bli bedre? 

Anonymkode: baa01...a54

Vil veldig gjerne bli bedre! Men merker at har vært veldig syk så lenge at det vanlige jeg og alt som var er veldig fjernt og jeg har jo ufrivillig fastna i denne nye identitet. Det er jo ikke fordi jeg vil, men det har blitt slik og det føles vanskelig å komne seg ut av det!

Og det blir en del av problemet og

Anonymkode: 10620...97a

[Glitter]

Jeg skulle gjort veldig mye for å få det bedre og få være mer mamma til de to fineste jeg vet om. Men det har seg slik at hver gang jeg har trodd at nå blir det endelig bedre og nå skal jeg gjøre ditt og datt. Men så har jeg blitt dårlig likevel. 

Men nå prøver jeg på nytt enda en gang.

Det er ikke slik at jeg ønsker å leve livet i psykiatriens system, men det er til tider vanskelig uten dem. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Spør av ren nyskjerrighet.  Mange av dere her inne er psykisk plaget i større eller mindre grad. Er det blitt slik at dere identifiserer dere med å være psykisk syk? Har dere bygd dere et nettverk med andre som også er psykisk syk? Er dere redd for tilfriskning, fordi dere har bygd opp denne identiteten? Hvem er jeg hvis jeg blir frisk? Mange er redde for å bli frisk, for da må de skape seg en ny identitet uten å være syk. 
Er dere avhengig av psykolog, møter, behandling og alt innenfor psykiatrien? 
Klarer dere se for dere en måned der dere skal gjøre noe fint, et morsomt prosjekt, møte nye folk, reise etc. uten kontakt med psykisk helsevern, eller er det å møte psykolog og helsepersonell det som driver dere i hverdagen? 
Sosiale medier og forum opprettholder jo fokuset om psykiske plager, mange er overvehandlet og livredd for å miste plassen sin i systemet. Mange kan finne på å selvskade seg eller gjøre et stunt for å vise behandler hvor ille de har det, og at de må få gå til evig og alltid i behandling. 
Hvor stor er egeninnsatsen for å bli bedre? 

Anonymkode: baa01...a54

Hva med deg selv? Hvor stor er egeninnsatsen din? Jeg tvinger meg til å jobbe, være aktiv og sosial. Fordi jeg vet at det er oppskriften på å bli bedre.

Anonymkode: 1d631...fbe

[Worriesome Plenty 2]

Nei

[AnonymBruker]

Er desseverre ikke «meg som har angst og depresjon», jeg er blitt tilstanden. Og det er helt jævlig!

Vet ikke hvordan komme ut av det.

Anonymkode: 10620...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Spør av ren nyskjerrighet.  Mange av dere her inne er psykisk plaget i større eller mindre grad. Er det blitt slik at dere identifiserer dere med å være psykisk syk? Har dere bygd dere et nettverk med andre som også er psykisk syk? Er dere redd for tilfriskning, fordi dere har bygd opp denne identiteten? Hvem er jeg hvis jeg blir frisk? Mange er redde for å bli frisk, for da må de skape seg en ny identitet uten å være syk. 
Er dere avhengig av psykolog, møter, behandling og alt innenfor psykiatrien? 
Klarer dere se for dere en måned der dere skal gjøre noe fint, et morsomt prosjekt, møte nye folk, reise etc. uten kontakt med psykisk helsevern, eller er det å møte psykolog og helsepersonell det som driver dere i hverdagen? 
Sosiale medier og forum opprettholder jo fokuset om psykiske plager, mange er overvehandlet og livredd for å miste plassen sin i systemet. Mange kan finne på å selvskade seg eller gjøre et stunt for å vise behandler hvor ille de har det, og at de må få gå til evig og alltid i behandling. 
Hvor stor er egeninnsatsen for å bli bedre? 

Anonymkode: baa01...a54

Ja jeg vet at mange ender med å selvskade seg for å få bli lenger på psykiatrisk. 

Enda verre er det at man lyver om at de er suicidale eller lyve rom andre symptomer eller overdriver for å få dps psykolog. Det som gjør det grusomt er at da blir de som er reelt suicidale tatt mindre seriøst siden "alle" er suidiale. 

Anonymkode: 56323...283

[Glitter]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Ja jeg vet at mange ender med å selvskade seg for å få bli lenger på psykiatrisk. 

Enda verre er det at man lyver om at de er suicidale eller lyve rom andre symptomer eller overdriver for å få dps psykolog. Det som gjør det grusomt er at da blir de som er reelt suicidale tatt mindre seriøst siden "alle" er suidiale. 

Anonymkode: 56323...283

Tror det med at noen skader seg for å ikke bli skrevet ut ikke er så utbredt lenger. I hvert fall ikke her jeg hører til for her får man høre at selvskading inne på avdelingen = utskrivelse. Har ikke testet det ut selv, men vil anta de er ganske konsekvente på det. 

[Adeie]

Nå er jeg bipolar. Og etter mange år med mye sykdom ble jeg ufør. Da har jeg fått et liv som gjør at jeg holder meg frisk. 

Eneste personen jeg kjenner som er psyk er meg selv. 

Nå vet jeg inget annet enn å være slik jeg er. Så jeg ser ikke på meg selv som syk, men som meg.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 1.11.2024 den 12.28):

Tror det med at noen skader seg for å ikke bli skrevet ut ikke er så utbredt lenger. I hvert fall ikke her jeg hører til for her får man høre at selvskading inne på avdelingen = utskrivelse. Har ikke testet det ut selv, men vil anta de er ganske konsekvente på det. 

Det er det jeg har hørt også, nettopp fordi de som er innlagt ikke skader seg der inne, for da er det rett ut 

Anonymkode: baa01...a54

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2024 den 0.28):

Er det blitt slik at dere identifiserer dere med å være psykisk syk?

Nei, men jeg kjenner mange som er medlem i den menigheten, og har vært forsøkt vervet flere ganger.