Når kom dere til det punktet at dere innså at dere trenger medisinen kanskje resten av livet?

[munchin]

Jeg er deprimert og har prøvd å trappe ned medisinene flere ganger. Kjenner meg mye dårligere allerede etter få dager. 

[Adeie]

Da jeg ble ufør.

Men jeg må ikke gå på alt av medisiner. Nå lever jeg et annet liv, et liv som er tilrettelagt. Trenger ikke da ( ser det ut til) alle medisiner jeg har gått på.

[munchin]

Adeie skrev (8 minutter siden):

Da jeg ble ufør.

Men jeg må ikke gå på alt av medisiner. Nå lever jeg et annet liv, et liv som er tilrettelagt. Trenger ikke da ( ser det ut til) alle medisiner jeg har gått på.

Kunne du sagt litt om hvordan du har tilrettelagt for å kunne klare deg bedre?

[Adeie]

munchin skrev (4 minutter siden):

Kunne du sagt litt om hvordan du har tilrettelagt for å kunne klare deg bedre?

Jeg MÅ ingenting lengre. Når jeg ikke må stå opp kl 6, så sovner jeg lettere på kvelden. Det blir mer søvn. Nå sover jeg flere netter på rad, det gjorde jeg aldri før.  Går det to netter uten søvn bruker jeg sobril dag 3. 

Som introvert slipper jeg nå stresset med mennesker rundt meg (foruten mann) på daglig basis. Er avslappet i egen hverdag. 

Jeg MÅ heller ikke lengre ha er strøkent hjem. Går greit med fingermerker på kjøkkendør, går greit med dyrestudier på vindu etc.

Etter siste depresjon tok det lang tid før jeg ble meg selv igjen og i den perioden var det da mye lettere å slippe på den personen som måtte ha ting perfekt. 

Jeg legger meg til samme tid. Jeg står opp på samme tid. Føler jeg for å være i mørket en dag eller to, ja så gjør jeg det. 

Jeg reiser ofte til varmen og solen, slik jeg får påfyll av det som gir meg livsgnist (sol, varme og bading).

Jeg følger egentlig bare hva kroppen min sier den trenger. 

 

 

[AnonymBruker]

Adeie skrev (48 minutter siden):

Jeg MÅ ingenting lengre. Når jeg ikke må stå opp kl 6, så sovner jeg lettere på kvelden. Det blir mer søvn. Nå sover jeg flere netter på rad, det gjorde jeg aldri før.  Går det to netter uten søvn bruker jeg sobril dag 3. 

Som introvert slipper jeg nå stresset med mennesker rundt meg (foruten mann) på daglig basis. Er avslappet i egen hverdag. 

Jeg MÅ heller ikke lengre ha er strøkent hjem. Går greit med fingermerker på kjøkkendør, går greit med dyrestudier på vindu etc.

Etter siste depresjon tok det lang tid før jeg ble meg selv igjen og i den perioden var det da mye lettere å slippe på den personen som måtte ha ting perfekt. 

Jeg legger meg til samme tid. Jeg står opp på samme tid. Føler jeg for å være i mørket en dag eller to, ja så gjør jeg det. 

Jeg reiser ofte til varmen og solen, slik jeg får påfyll av det som gir meg livsgnist (sol, varme og bading).

Jeg følger egentlig bare hva kroppen min sier den trenger. 

 

 

Det høres fantastisk ut å kunne leve i takt/pakt med kroppen og sinnet på den måten. Misforstå meg rett; vi ville heller vært friske og i full jobb. 

Anonymkode: fd614...4f2

[Adeie]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det høres fantastisk ut å kunne leve i takt/pakt med kroppen og sinnet på den måten. Misforstå meg rett; vi ville heller vært friske og i full jobb. 

Anonymkode: fd614...4f2

Det vil nok jeg også. Men det gikk ikke. Etter 30 år i arbeidslivet så er det faktisk greit. Den følelsen trodde jeg aldri skulle komme.

[munchin]

Adeie skrev (26 minutter siden):

Det vil nok jeg også. Men det gikk ikke. Etter 30 år i arbeidslivet så er det faktisk greit. Den følelsen trodde jeg aldri skulle komme.

Bra at du har akseptert situasjonen. Jeg er sikker på at du prøvde. Jeg jobber deltid.

[AnonymBruker]

Adeie skrev (6 timer siden):

Jeg MÅ ingenting lengre. Når jeg ikke må stå opp kl 6, så sovner jeg lettere på kvelden. Det blir mer søvn. Nå sover jeg flere netter på rad, det gjorde jeg aldri før.  Går det to netter uten søvn bruker jeg sobril dag 3. 

Som introvert slipper jeg nå stresset med mennesker rundt meg (foruten mann) på daglig basis. Er avslappet i egen hverdag. 

Jeg MÅ heller ikke lengre ha er strøkent hjem. Går greit med fingermerker på kjøkkendør, går greit med dyrestudier på vindu etc.

Etter siste depresjon tok det lang tid før jeg ble meg selv igjen og i den perioden var det da mye lettere å slippe på den personen som måtte ha ting perfekt. 

Jeg legger meg til samme tid. Jeg står opp på samme tid. Føler jeg for å være i mørket en dag eller to, ja så gjør jeg det. 

Jeg reiser ofte til varmen og solen, slik jeg får påfyll av det som gir meg livsgnist (sol, varme og bading).

Jeg følger egentlig bare hva kroppen min sier den trenger. 

 

 

Har du bp1 eller 2?

Anonymkode: fd614...4f2