Noen som har blitt avsluttet på DPS og valgt å gå i terapi privat etterpå?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Hvordan utartet den hjelpen seg?

Slik terapi ofte utarter seg, med samtaler. Man blir motsatt, man får råd, man tenker, man innser.

Anonymkode: e1e75...7c4

[Everybody]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slik terapi ofte utarter seg, med samtaler. Man blir motsatt, man får råd, man tenker, man innser.

Anonymkode: e1e75...7c4

Ingen av kvinnfolkene jeg snakket med tilbød meg noe sånt.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Ingen av kvinnfolkene jeg snakket med tilbød meg noe sånt.

Nå var det ikke et tilbud. Men når vi er i terapi kommer forskjellige emner opp. Vi løste de problemene vi fant på veien. Når alle problemene var ca løst avsluttet vi. Ja, jeg kan er ord jeg bruker daglig.

Anonymkode: e1e75...7c4

[AnonymBruker]

Hvorfor slutte på dps om man fortsatt trenger terapi? Ofte tror man at man trenger terapi, men det som er snakket gjennom er gjennom snakket. Så må man prøve leve et liv og se utover og fremover. 

Anonymkode: de31a...c3c

[AnonymBruker]

I hvor mange måneder og år vil dere egentlig sitte å snakke med en psykolog om de samme tinga? Er det å føle seg sett og hørt dere liker så godt? Etter x antall år hos psykolog så burde man virkelig begynne å ta i bruk de verktøy og råd man alt har fått. Det er DU som må endre DEG. 

Anonymkode: b2e98...7c5

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Etter x antall år hos psykolog så burde man virkelig begynne å ta i bruk de verktøy og råd man alt har fått.

Også når verktøyene og rådene man alt har fått bare gjør situasjonen verre enn den var i utgangspunktet?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (57 minutter siden):

Også når verktøyene og rådene man alt har fått bare gjør situasjonen verre enn den var i utgangspunktet?

Da må en kommunisere det ut til behandler underveis i behandlingen. Man bør ikke gå i terapi i årevis sammenhengende. Det går fint an å slutte, for så å starte opp igjen på et senere tidspunkt om det blir behov. 
Virker som mange misforstår det med terapi. Det er ikke slik at når man er ferdig behandlet så er man 100% og takler alle motbakker en møter på. Livet skjer for alle, og vi alle kan få et slag midt i trynet som setter oss helt ut. Da må en bare stå i det og komme seg gjennom det. All forskning viser at langvarig terapi har lite effekt. Det som fungerer er sysselsetting, rutiner og normalitet i hverdagen. En psykolog kan stille spørsmål om hvordan du har det og hva du føler. Gi deg gode verktøy til å håndtere vanskelige tanker og følelser. Resten av jobben må en gjøre selv. Om verktøyene ikke fungerer må man prøve mer. Det er ikke slik at det alltid funker, da må man jobbe med hele seg. Både rutiner, jobb/ skole osv 

Anonymkode: de31a...c3c

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Da må en kommunisere det ut til behandler underveis i behandlingen.

Det nytter ikke i tilfeller der å gjøre akkurat dét blir forstått som symptomatisk adferd for tilstanden man behandles for i utgangspunktet.

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Virker som mange misforstår det med terapi.

Ja, og det er ikke rart når behandlerne ikke forklarer verken målet eller metodene på en måte pasienten forstår, slik at pasienten søker den informasjonen andre steder - med alt det innebærer. (Men helsevesenet har bedret seg på dette punktet de siste årene.)

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Om verktøyene ikke fungerer må man prøve mer.

Nei, om verktøyene ikke fungerer må man undersøke om man bruker riktig verktøy i utgangspunktet. Og evt. prøve på nytt med andre verktøy.