Forsvunnet inn i meg selv

[AnonymBruker]

Jeg har liksom forsvunnet inn i meg selv- helt fysisk. Det kjennes som jeg er bedøvet og pakka inn i hodet. Apatisk og urolig. 
Kan depresjon fortone seg slik? Blir litt bekymret. 

Anonymkode: 478d0...bda

[Emoji]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har liksom forsvunnet inn i meg selv- helt fysisk. Det kjennes som jeg er bedøvet og pakka inn i hodet. Apatisk og urolig. 
Kan depresjon fortone seg slik? Blir litt bekymret. 

Anonymkode: 478d0...bda

Ja, det kan det. Har du andre sympt også?

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har liksom forsvunnet inn i meg selv- helt fysisk. Det kjennes som jeg er bedøvet og pakka inn i hodet. Apatisk og urolig. 
Kan depresjon fortone seg slik? Blir litt bekymret. 

Anonymkode: 478d0...bda

Symptomer på depresjon finner du ved å se på MADRS eller ICD-10 kapittel F3.

[AnonymBruker]

Emoji skrev (13 minutter siden):

Ja, det kan det. Har du andre sympt også?

Ja har jo det. 

Men det er så fremtredende rent fysisk. Og at jeg ikke kan tvinge meg ut av den opplevelsen. Som om det er det er noe galt med hjernen og hele meg er borte/forandret.

 

Anonymkode: 478d0...bda

[nachnoo]

At det er noe galt med hjernen er det ingen tvil om.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (3 minutter siden):

At det er noe galt med hjernen er det ingen tvil om.

Ved depresjon, mener du? 
 

Det føles isåfall veldig fysisk og ikke som noe jeg kan overstyre eller pushe meg ut av. Er ikke «lei meg». Bare helt forandret og rar. Og kognitiv svikt og. 
 

 

Anonymkode: 478d0...bda

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (24 minutter siden):

Symptomer på depresjon finner du ved å se på MADRS eller ICD-10 kapittel F3.

Jepp krysser bra av på madrs… men den tar mest for seg «følelser». Ikke det fysiske i hjernen som jeg føler er noe skikkelig galt. 

Anonymkode: 478d0...bda

[AnonymBruker]

Hvis du føler noe er skikkelig galt i hjernen fysisk så må du gå til legen og få utredning.

Anonymkode: aba17...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hvis du føler noe er skikkelig galt i hjernen fysisk så må du gå til legen og få utredning.

Anonymkode: aba17...f73

Ja jeg har sjekka med MR. Men det er ikke noe funn.

Så da er det på en måte depresjon hypotese da. Ville høre hva folk tenker. Om det kan oppleves slik

Anonymkode: 478d0...bda

[AnonymBruker]

Gå til legen. Ring mandag morgen. Nå har du gått slik lenge nok.

Anonymkode: ba5a3...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja jeg har sjekka med MR. Men det er ikke noe funn.

Så da er det på en måte depresjon hypotese da. Ville høre hva folk tenker. Om det kan oppleves slik

Anonymkode: 478d0...bda

Det var deg, ja. 

Skal du nå fortsette med en ny runde med de samme spørsmålene du har spurt om i flere måneder? Hvor mange tråder blir det denne gangen?

Anonymkode: aba17...f73

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ved depresjon, mener du? 

Anonymkode: 478d0...bda

Nei, jeg tenkte konkret på på din hjerne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har liksom forsvunnet inn i meg selv- helt fysisk. Det kjennes som jeg er bedøvet og pakka inn i hodet. Apatisk og urolig. 
Kan depresjon fortone seg slik? Blir litt bekymret. 

Anonymkode: 478d0...bda

Synes du ikke det er rart at du fortsatt holder på med de samme spørsmålene? Måned etter måned? Jeg begynner å tenke at du lider av vrangforestillinger/psykose eller en form for demens?

Anonymkode: d0ffe...ba5

[Anonymos]

Jeg mistenker demens el, med tanke på at du har opprettet ørten tråder om det samme i månedsvis og tydeligvis ikke husker noen av svarene eller rådene du får fra gang til gang. 

[Adeie]

Er det ikke bedre å prøve ut noen medisiner enn p gå rundt å være redd?

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har liksom forsvunnet inn i meg selv- helt fysisk. Det kjennes som jeg er bedøvet og pakka inn i hodet. Apatisk og urolig. 
Kan depresjon fortone seg slik? Blir litt bekymret. 

Anonymkode: 478d0...bda

Er du mye alene?

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (10 timer siden):

Er du mye alene?

Ja det er jeg. Sånn har det blitt når jeg er syk. Så det forsterker nok  den opplevelsen veldig. Slik det er nå klarer jeg ikke se noen dessverre. Så derfor tror legen (og jeg) at jeg har fått en depresjon. Jeg vil fungere, og se folk. Men jeg klarer ikke fordi jeg føler meg så rar.

Anonymkode: 478d0...bda

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja det er jeg. Sånn har det blitt når jeg er syk. Så det forsterker nok  den opplevelsen veldig. Slik det er nå klarer jeg ikke se noen dessverre. Så derfor tror legen (og jeg) at jeg har fått en depresjon. Jeg vil fungere, og se folk. Men jeg klarer ikke fordi jeg føler meg så rar.

Anonymkode: 478d0...bda

Jeg prøver en gang til...

Det er krevende å streve med en sykdom som setter store begrensninger. Jeg var i en tilsvarende situasjon, av andre årsaker, over en periode på  litt mer enn 2 års tid. Jeg tenker det er positivt at du klarer å skrive og tilegne deg kunnskap gjennom en skjerm. Det var min mulighet for aktivitet da jeg var i min situasjon.

 

Jeg tenker at du velger hva du skal bruke tiden din på. Er det å bruke enorme krefter store deler av døgnet på å bekymre seg over hva som kan være galt - jeg vil tro at det i seg selv er utmattende.

 

Du kan velge å fokusere på et interesseområde, lære deg noe nytt, høre på erfaringer om hvordan andre har håndtert en tilsvarende situasjon... Når du ikke har noe alternativ, hvorfor ikke gjøre det beste ut av det? Det betyr ikke at du forsoner deg med tilstanden.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (9 minutter siden):

Jeg prøver en gang til...

Det er krevende å streve med en sykdom som setter store begrensninger. Jeg var i en tilsvarende situasjon, av andre årsaker, over en periode på  litt mer enn 2 års tid. Jeg tenker det er positivt at du klarer å skrive og tilegne deg kunnskap gjennom en skjerm. Det var min mulighet for aktivitet da jeg var i min situasjon.

 

Jeg tenker at du velger hva du skal bruke tiden din på. Er det å bruke enorme krefter store deler av døgnet på å bekymre seg over hva som kan være galt - jeg vil tro at det i seg selv er utmattende.

 

Du kan velge å fokusere på et interesseområde, lære deg noe nytt, høre på erfaringer om hvordan andre har håndtert en tilsvarende situasjon... Når du ikke har noe alternativ, hvorfor ikke gjøre det beste ut av det? Det betyr ikke at du forsoner deg med tilstanden.

Gode råd!

Jeg syns det er vanskelig å ikke bekymre meg og reagere ja, når jeg ikke vet helt hva alt er og lege er usikker. Det er vel ikke så rart man ønsker hjelp og kanskje medisin? Selv om det antagelig ikke vil funke 

Anonymkode: 478d0...bda

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (55 minutter siden):

Jeg prøver en gang til...

Det er krevende å streve med en sykdom som setter store begrensninger. Jeg var i en tilsvarende situasjon, av andre årsaker, over en periode på  litt mer enn 2 års tid. Jeg tenker det er positivt at du klarer å skrive og tilegne deg kunnskap gjennom en skjerm. Det var min mulighet for aktivitet da jeg var i min situasjon.

 

Jeg tenker at du velger hva du skal bruke tiden din på. Er det å bruke enorme krefter store deler av døgnet på å bekymre seg over hva som kan være galt - jeg vil tro at det i seg selv er utmattende.

 

Du kan velge å fokusere på et interesseområde, lære deg noe nytt, høre på erfaringer om hvordan andre har håndtert en tilsvarende situasjon... Når du ikke har noe alternativ, hvorfor ikke gjøre det beste ut av det? Det betyr ikke at du forsoner deg med tilstanden.

Jeg er blitt litt opphengt og besatt av eget stress jeg😔 så gjør det vanskelig å lande i det og hvile. 

Anonymkode: 478d0...bda