Hva er din erfaring med kroniske selvmordstanker?

[AnonymBruker]

Mine har hatt ulik intensitet i 3 år nå. Av og på med planer og dertil innleggelser. Jeg er deprimert. Kan tankene noen gang slippe?

Anonymkode: 27f61...082

[nachnoo]

Tankene kan slippe hvis du går inn for det. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 minutt siden):

Tankene kan slippe hvis du går inn for det. 

Fortell.

Anonymkode: 27f61...082

[AnonymBruker]

Hvis jeg savner hun jeg elsket, kan jeg stadig ta frem gamle bilder, se på FB-kontoen hennes, spille musikken vi spilte sammen osv osv Det er en god trøst i det, men også vondt. Med denne adferd vil jeg ikke gi slipp på henne og minnene. 
 

Tanker om selvmord er ofte en trøst. Et middel til og håp om å bli kvitt det vonde. Det kan være godt å fantasere om « den evige hvile». Hvis en lar seg være i disse tankene/ fantasiene, vil de ikke forsvinne. Det er i noen grad et valg. 

Anonymkode: b1298...d61

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (10 minutter siden):

Tankene kan slippe hvis du går inn for det. 

Jeg kjenner sterkt på at jeg ikke fortjener å leve. Føler meg rådvill til hvordan å snu tankene. Tankemønsteret mitt er låst.

Anonymkode: 27f61...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis jeg savner hun jeg elsket, kan jeg stadig ta frem gamle bilder, se på FB-kontoen hennes, spille musikken vi spilte sammen osv osv Det er en god trøst i det, men også vondt. Med denne adferd vil jeg ikke gi slipp på henne og minnene. 
 

Tanker om selvmord er ofte en trøst. Et middel til og håp om å bli kvitt det vonde. Det kan være godt å fantasere om « den evige hvile». Hvis en lar seg være i disse tankene/ fantasiene, vil de ikke forsvinne. Det er i noen grad et valg. 

Anonymkode: b1298...d61

Takk for svar.

Anonymkode: 27f61...082

[krøll9]

Vender alltid tilbake til denne tankegangen men har gjort erfaringen at jeg i noen uker eller måneder av gangen også overveiende ikke har ønsket å være død. Det var en verdifull erfaring å ikke se på døden som det naturlige valget (om man kunne velge tilstand uten handling) en stund. Det går litt frem og tilbake. Mest tilbake. Men det at det er mulig å tenke annerledes til ulike tider, det var en velkommen lærdom for meg, etter noen år konstant fast i den tankegangen der. 

Finn noen strategier for å hindre impulsive handlinger når akutte tanker oppstår, om det er en problemstilling. Bare bit tenna sammen gjennom den verste stormen - just because - så kan det hende du verdsetter den standhaftigheten på ekte en vakker dag. 

Endret søndag kl 23:17 av krøll9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis jeg savner hun jeg elsket, kan jeg stadig ta frem gamle bilder, se på FB-kontoen hennes, spille musikken vi spilte sammen osv osv Det er en god trøst i det, men også vondt. Med denne adferd vil jeg ikke gi slipp på henne og minnene. 
 

Tanker om selvmord er ofte en trøst. Et middel til og håp om å bli kvitt det vonde. Det kan være godt å fantasere om « den evige hvile». Hvis en lar seg være i disse tankene/ fantasiene, vil de ikke forsvinne. Det er i noen grad et valg. 

Anonymkode: b1298...d61

God refleksjon. Når man står i en vanskelig situasjon må vi tåle å stå i det, og finne løsninger. Mange tenker fort at de heller vil dø, slippe unna. Men veldig få ønsker å dø, men de vil bare vekk fra vonde tanker. Har man kjærlighetssorg må en ikke sitte å se på bilder og høre sanger, dette bare framprovoserer det vonde. Man må slette og gå videre. Selvmedlidenhet og stakkars meg mentalitet er lett å lulle seg inn i, men forsterker også bare håpløsheten. Man må ut av eget hode og komme seg ut. Rutiner i hverdag med jobb og aktiviteter. Å ligge på sofaen å gruble over hvor fælt man har det hjelper ikke, det blir verre. 

Anonymkode: 584cf...141