Sliter plutselig med angst

[Glitter]

For noen dager siden fikk jeg endel brystsmerter og svimmelhet osv. Er innlagt så blodtrykk, puls og EKG ble tatt uten funn. Men de smertene kommer som anfall så er ikke sikker EKG plukket det opp. 

Siden da har jeg vært plaget med sterk angst hver kveld. 

Jeg kjenner at jeg har virkelig ikke kapasitet til at jeg skal begynne å slite med angst også. Klarer uansett ikke slå meg til ro med at det bare er angst da det kjennes så fysisk. 

Hvordan kan jeg slå ned denne angsten? 

[stjernestøv]

Glitter skrev (58 minutter siden):

For noen dager siden fikk jeg endel brystsmerter og svimmelhet osv. Er innlagt så blodtrykk, puls og EKG ble tatt uten funn. Men de smertene kommer som anfall så er ikke sikker EKG plukket det opp. 

Siden da har jeg vært plaget med sterk angst hver kveld. 

Jeg kjenner at jeg har virkelig ikke kapasitet til at jeg skal begynne å slite med angst også. Klarer uansett ikke slå meg til ro med at det bare er angst da det kjennes så fysisk. 

Hvordan kan jeg slå ned denne angsten? 

Hvis ikke du er vant til det kanskje det bare er i en periode?

slitsomt med angst. jeg pleier bare å være i det når det er verst til det går over. og det er jo ikke farlig selv om det føles sånn ut. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Hvis ikke du er vant til det kanskje det bare er i en periode?

slitsomt med angst. jeg pleier bare å være i det når det er verst til det går over. og det er jo ikke farlig selv om det føles sånn ut. 

Klarer bare ikke være trygg på at det bare er angst og ikke noe alvorlig galt. Men jeg blir jo bedre når jeg avledes og EKG er normal. Likevel blir jeg engstelig. Det er jo ikke sånn jeg vil dø. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Klarer bare ikke være trygg på at det bare er angst og ikke noe alvorlig galt. Men jeg blir jo bedre når jeg avledes og EKG er normal. Likevel blir jeg engstelig. Det er jo ikke sånn jeg vil dø. 

Ja det føles veldig fysisk og man blir redd for å dø men da skulle jeg vært dø for lenge siden, du dør ikke av det. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Ja det føles veldig fysisk og man blir redd for å dø men da skulle jeg vært dø for lenge siden, du dør ikke av det. 

Nei det er vel sant. Håper det gir seg snart. Jeg er ikke flink til å stå i angst. 

De sier jeg har vært i, og står ennå i såpass mye at det er ikke rart kroppen har begynt å reagere. 

Jeg mistenker at det at depresjonen holder på å bli bedre så er det plutselig plass til en angst som egentlig har vært der hele tiden. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Nei det er vel sant. Håper det gir seg snart. Jeg er ikke flink til å stå i angst. 

De sier jeg har vært i, og står ennå i såpass mye at det er ikke rart kroppen har begynt å reagere. 

Jeg mistenker at det at depresjonen holder på å bli bedre så er det plutselig plass til en angst som egentlig har vært der hele tiden. 

ja håper det gir seg snart for det er skremmende å ha det sånn. sikkert ikke rart du får angst nei, kroppen kommer med reaksjoner. håper depresjonen forsvinner og angsten med. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (7 minutter siden):

ja håper det gir seg snart for det er skremmende å ha det sånn. sikkert ikke rart du får angst nei, kroppen kommer med reaksjoner. håper depresjonen forsvinner og angsten med. 

Takk. Ja det håper jeg også. Trenger ikke dette oppå alt. 

[skogbrann]

Glitter skrev (30 minutter siden):

Nei det er vel sant. Håper det gir seg snart. Jeg er ikke flink til å stå i angst. 

De sier jeg har vært i, og står ennå i såpass mye at det er ikke rart kroppen har begynt å reagere. 

Jeg mistenker at det at depresjonen holder på å bli bedre så er det plutselig plass til en angst som egentlig har vært der hele tiden. 

Jeg sliter vanligvis ikke med angst jeg heller, men da jeg ble bedre fra alvorlig depresjon (med psykose) som kom etter en alvorlig mani i fjor ble jeg plutselig plaget med ekstrem angst. Først fra ca. 16 på ettermiddagen, så var den tilstede hele dagen. Etter noen uker gikk det over. Det var nok en reaksjon på alt jeg hadde gått igjennom. 

[Glitter]

skogbrann skrev (1 minutt siden):

Jeg sliter vanligvis ikke med angst jeg heller, men da jeg ble bedre fra alvorlig depresjon (med psykose) som kom etter en alvorlig mani i fjor ble jeg plutselig plaget med ekstrem angst. Først fra ca. 16 på ettermiddagen, så var den tilstede hele dagen. Etter noen uker gikk det over. Det var nok en reaksjon på alt jeg hadde gått igjennom. 

Okei. Håper ikke det blir så ille med meg. Det orker jeg virkelig ikke. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Nei det er vel sant. Håper det gir seg snart. Jeg er ikke flink til å stå i angst. 

De sier jeg har vært i, og står ennå i såpass mye at det er ikke rart kroppen har begynt å reagere. 

Jeg mistenker at det at depresjonen holder på å bli bedre så er det plutselig plass til en angst som egentlig har vært der hele tiden. 

Det skjedde med meg dessverre. Litt av depresjonen ble erstattet av angst. God bedring!

Anonymkode: c159d...2e0

[ISW]

Hvis man skal gå litt metodisk til verks her (du har jo kompetanse innen helse så vi får ta hensyn til det):

Du er redd for hjertesykdom. Det er veldig få hjertesykdommer som manifesterer seg i anfall av brystsmerter som går over av seg selv. Hvis du skulle hatt koronarsykdom (noe du i utgangspunktet er altfor ung for) så ville denne gitt symptomer først ved meget høy puls (som ved hard trening) og etterhvert som årene gikk, så ville du fått smerter ved stadig mindre aktivitet/puls. Hvis du skulle hatt akutt koronarsyndrom (at en blodpropp har helt eller delvis tettet en åre) så ville ikke smertene gått over av seg selv.

I og med at du bruker Leponex, så er det greit å ha inflammasjoner i hjertemuskelen i bakhodet. Disse gir imidlertid heller ikke anfallsvis symptomer, og ville etter all sannsynlighet vært sett på et EKG selv om du ikke hadde smerter. Ved myokarditt (i alle fall hvis den er såpass utbredt at den gir smerter) og perikarditt, er EKG så godt som alltid unormalt. Et normalt EKG utelukker de fleste typer hjertesvikt med nokså stor sikkerhet, selv om du ikke hadde smerter da du tok EKG. Det er mer relevant for punktet over.

Slik jeg forstår, så har du litt økt puls og blodtrykk for tiden. Det tyder ikke på hjertesvikt (da hadde du nok hatt lavt blodtrykk og økt puls), men på at noe stresser kroppen din. Det er ikke det minste rart, du har jo mildt sagt hatt det for jævlig de siste månedene og er nå i bedring, og det er helt vanlig og forventet at du kjenner på angst da. Det er ikke farlig, og det kan behandles. Jeg tror heldigvis man kan si med veldig stor sikkerhet, siden du også er undersøkt på sykehuset, at hjertet ditt har det fint.

Endret 15. november av ISW

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det skjedde med meg dessverre. Litt av depresjonen ble erstattet av angst. God bedring!

Anonymkode: c159d...2e0

Ble det langvarig? Takk for det. 

ISW skrev (12 minutter siden):

Hvis man skal gå litt metodisk til verks her (du har jo kompetanse innen helse så vi får ta hensyn til det):

Du er redd for hjertesykdom. Det er veldig få hjertesykdommer som manifesterer seg i anfall av brystsmerter som går over av seg selv. Hvis du skulle hatt koronarsykdom (noe du i utgangspunktet er altfor ung for) så ville denne gitt symptomer først ved meget høy puls (som ved hard trening) og etterhvert som årene gikk, så ville du fått smerter ved stadig mindre aktivitet/puls. Hvis du skulle hatt akutt koronarsyndrom (at en blodpropp har helt eller delvis tettet en åre) så ville ikke smertene gått over av seg selv.

I og med at du bruker Leponex, så er det greit å ha inflammasjoner i hjertemuskelen i bakhodet. Disse gir imidlertid heller ikke anfallsvis symptomer, og ville etter all sannsynlighet vært sett på et EKG selv om du ikke hadde smerter. Ved myokarditt (i alle fall hvis den er såpass utbredt at den gir smerter) og perikarditt, er EKG så godt som alltid unormalt. Et normalt EKG utelukker de fleste typer hjertesvikt med nokså stor sikkerhet, selv om du ikke hadde smerter da du tok EKG. Det er mer relevant for punktet over.

Slik jeg forstår, så har du litt økt puls og blodtrykk for tiden. Det tyder ikke på hjertesvikt (da hadde du nok hatt lavt blodtrykk og økt puls), men på at noe stresser kroppen din. Det er ikke det minste rart, du har jo mildt sagt hatt det for jævlig de siste månedene og er nå i bedring, og det er helt vanlig og forventet at du kjenner på angst da. Det er ikke farlig, og det kan behandles. Jeg tror heldigvis man kan si med veldig stor sikkerhet, siden du også er undersøkt på sykehuset, at hjertet ditt har det fint.

Takk. Får prøve å slå meg til ro med at det ikke er noe farlig. Det har jo vart I noen dager og jeg lever jo ennå. 

[Glitter]

Det er så vanskelig å slå seg til ro med at det kun er ufarlig angst. 

[Glitter]

De som jobber her mener at behandlingen jeg får her (ECT) virker, og at det er derfor jeg opplever mer angst fordi de siste måneders deprimerte dvale begynner å opphøre. Derfor kjenner jeg plutselig mer på angst. 

Gir dette mening? 

 

[Vendi]

Glitter skrev (21 minutter siden):

De som jobber her mener at behandlingen jeg får her (ECT) virker, og at det er derfor jeg opplever mer angst fordi de siste måneders deprimerte dvale begynner å opphøre. Derfor kjenner jeg plutselig mer på angst. 

Gir dette mening? 

 

Jeg har ikke greie på det, men det høres jo ut som en passende forklaring. Hjernen blir jo stimulert kraftig (?) under ECT- behandlingene, og angsten kan jo være et symptom man kan få i etterkant. At man kanskje også blir litt mer "edgy"? 

[Glitter]

Janelle skrev (7 minutter siden):

Jeg har ikke greie på det, men det høres jo ut som en passende forklaring. Hjernen blir jo stimulert kraftig (?) under ECT- behandlingene, og angsten kan jo være et symptom man kan få i etterkant. At man kanskje også blir litt mer "edgy"? 

Hm ja. Kanskje det. De har ikke nevnt ect som årsak. Bare at det å bli bedre fra depresjon kan trigge og fyre opp angst. 

Uansett så vil jeg ha det vekk. Takler ikke den angsten. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 timer siden):

Ble det langvarig? Takk for det. 

Takk. Får prøve å slå meg til ro med at det ikke er noe farlig. Det har jo vart I noen dager og jeg lever jo ennå. 

Det "pågår" nå. Jeg har vært syk med depresjon de siste 3 årene. Mye innleggelser, ECT osv. Kjente for en måned siden at depresjonen gav noe lettelse men kjente samtidig på en voldsom angst (ikke anfall), men fryktelig engstelig og redd. Jeg visste ikke at det var vanlig å kjenne på det når depresjonen letter litt. Mim behandler har ikke fortalt meg det.

Anonymkode: c159d...2e0

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det "pågår" nå. Jeg har vært syk med depresjon de siste 3 årene. Mye innleggelser, ECT osv. Kjente for en måned siden at depresjonen gav noe lettelse men kjente samtidig på en voldsom angst (ikke anfall), men fryktelig engstelig og redd. Jeg visste ikke at det var vanlig å kjenne på det når depresjonen letter litt. Mim behandler har ikke fortalt meg det.

Anonymkode: c159d...2e0

Så kjipt. 

Jeg synes det er vanskelig å tro på at det kun er angst. Det kjennes helt fysisk. Nå prikker det i mitt venstre bein..

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Så kjipt. 

Jeg synes det er vanskelig å tro på at det kun er angst. Det kjennes helt fysisk. Nå prikker det i mitt venstre bein..

Ikke helt til sammenligning men depresjonen/angsten gir meg vondter i kroppen...

Anonymkode: c159d...2e0

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke helt til sammenligning men depresjonen/angsten gir meg vondter i kroppen...

Anonymkode: c159d...2e0

Okei. Jeg har ikke vondt i kroppen bortsett fra litt brystsmerter som kommer og går. 

Angsten er heller ikke konstant. Den varierer i styrke. Som anfall. 

Endret 15. november av Glitter