Finne motivasjon til å holde ut

[Angstlei]

Er så sliten nå, trodde ting skulle bli bedre av å eksponere seg for angsten hver dag, men nå har det hver dag i 5 mnder men blir dårligere. Tenker mye på sm. 
Er redd jeg ikke klarer meg så bra uten mor og bror. 
Kjemper hver dag og morgen er ett helvete av dimensjoner HVER dag 🙁. 
Nå kommer også agorafobien mer og mer tilbake, samtidig som jeg ikke klarer å finne roen hjemme. Vet ikke hva jeg skal gjøre ?

Var på Livslosen, hjalp litt, men det var kun en engangsopphold. 

Noen med kloke ord og råd?
 

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du ikke dagbok? 

Anonymkode: 0c181...110

[Angstlei]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvorfor skriver du ikke dagbok? 

Anonymkode: 0c181...110

Har ikke satt meg inn i det. Er det ikke greit å poste her?

Endret 16. november av Angstlei

[Angstlei]

De gange jeg poster spm som anonym får jeg ryddige svar. Men hver gang (ikke at det er ofte lengre) at jeg poster med nic’et så får jeg beskjed om dagbok. Skjønner ikke det helt. 

[Glitter]

Angstlei skrev (11 minutter siden):

De gange jeg poster spm som anonym får jeg ryddige svar. Men hver gang (ikke at det er ofte lengre) at jeg poster med nic’et så får jeg beskjed om dagbok. Skjønner ikke det helt. 

Du velger selv om du vil skrive dagbok, men det er en grei måte å få ut tanker og følelser.

[Worriesome Plenty 2]

Du trenger ikke poste på dagbok. Det er jo ikke slike at du spammer ned forumet akkurat. Stikk fra anonyme ville jeg ikke brydd meg om.

[frosken]

Angstlei skrev (5 timer siden):

Har ikke satt meg inn i det. Er det ikke greit å poste her?

Jo, det er så avgjort greit å poste her. Det er også en del som ikke leser dagbøkene, så jeg kan ikke se at det vil være noen fordel for deg å poste der istedet for her. 

[frosken]

Angstlei skrev (6 timer siden):

Er så sliten nå, trodde ting skulle bli bedre av å eksponere seg for angsten hver dag, men nå har det hver dag i 5 mnder men blir dårligere. Tenker mye på sm. 
Er redd jeg ikke klarer meg så bra uten mor og bror. 
Kjemper hver dag og morgen er ett helvete av dimensjoner HVER dag 🙁. 
Nå kommer også agorafobien mer og mer tilbake, samtidig som jeg ikke klarer å finne roen hjemme. Vet ikke hva jeg skal gjøre ?

Var på Livslosen, hjalp litt, men det var kun en engangsopphold. 

Noen med kloke ord og råd?
 

Følges du opp av kompetent behandler? 

Synes det er imponerende om du har orket eksponering hver dag i 5 måneder:-)

[Angstlei]

frosken skrev (25 minutter siden):

Følges du opp av kompetent behandler? 

Synes det er imponerende om du har orket eksponering hver dag i 5 måneder:-)

Har en psykolog jeg får sporadiske timer hos, ca. 2-3 uker i mellom hver uke samt 45 min hver andre uke med en i kommunen. 
Kanskje jeg er kravstor, men føler ikke det er nok, er heller ikke forutsigbart. 

Er stolt over det jeg jeg har klart, er bare skuffet over at jeg ikke har det bedre. Fra å ikke kunne klare å gå ut døra til å sykle/ta buss til fontenhuset nesten hver dag etter mamma døde og alt som har skjedd er jo bra, men i motsetning til før føler jeg meg ikke trygg hjemme i leiligheten jeg kjøpte,  senker ikke skuldrene så blir mer og mer sliten. Kjenner mangel på en trygg «base» og familie 🙁.

[krøll9]

Angstlei skrev (7 timer siden):

De gange jeg poster spm som anonym får jeg ryddige svar. Men hver gang (ikke at det er ofte lengre) at jeg poster med nic’et så får jeg beskjed om dagbok. Skjønner ikke det helt. 

Hei. Jeg har fulgt med i de tidligere trådene dine og synes det er bra at du poster under nick, så skjønner man med en gang hvilken historie du knytter på, altså forløpet ditt.

Flyttet du så til Oslo? Hva skjedde med broren? 

[Osten]

Angstlei skrev (39 minutter siden):

Har en psykolog jeg får sporadiske timer hos, ca. 2-3 uker i mellom hver uke samt 45 min hver andre uke med en i kommunen. 
Kanskje jeg er kravstor, men føler ikke det er nok, er heller ikke forutsigbart. 

Er stolt over det jeg jeg har klart, er bare skuffet over at jeg ikke har det bedre. Fra å ikke kunne klare å gå ut døra til å sykle/ta buss til fontenhuset nesten hver dag etter mamma døde og alt som har skjedd er jo bra, men i motsetning til før føler jeg meg ikke trygg hjemme i leiligheten jeg kjøpte,  senker ikke skuldrene så blir mer og mer sliten. Kjenner mangel på en trygg «base» og familie 🙁.

Klarer du å øve deg på å finne tryggheten i deg selv? Være din egen beste venn og være din egen «familie», tryggheten er der i deg, bare å dra den fram. Vær snill mot deg selv, ikke dømme

[Angstlei]

krøll9 skrev (15 minutter siden):

Hei. Jeg har fulgt med i de tidligere trådene dine og synes det er bra at du poster under nick, så skjønner man med en gang hvilken historie du knytter på, altså forløpet ditt.

Flyttet du så til Oslo? Hva skjedde med broren? 

Ja, jeg fikk solgt huset og kjøpte leilighet i Oslo (her jeg har bodd hele livet, borsett fra de 6 mnd i Kongsvinger).
Bror er dessverre «fanget» i Kongsvinger på en boenhet sammen med 80 åringer, håper han kan søke bemannet bolig I Oslo, men de roter mye det oppe. Han er ikke syk sånn som han var i fjor/våres så hører ikke hjemme på noe «gamlehjem» uten noe stimulering. Han pleier å overnatte hos meg i helgene. Han sliter dessverre med store mangesmerter p.g.a benzonedtrappingen, så har låst seg litt i hodet på han angående det.

[Angstlei]

Osten skrev (12 minutter siden):

Klarer du å øve deg på å finne tryggheten i deg selv? Være din egen beste venn og være din egen «familie», tryggheten er der i deg, bare å dra den fram. Vær snill mot deg selv, ikke dømme

Prøver, men vet ikke helt hvordan jeg skal finne den tryggheten. Bortsett fra noen år på hybel i 20-årene har jeg alltid bidd sammen med mor og bror, så er veldig stor overgang. Har kamerater, men de er mye opptatt med barn og jobb naturligvis.
Heldigvis er det sosiale på fontenehuset veldig bra.

[krøll9]

Angstlei skrev (11 minutter siden):

Ja, jeg fikk solgt huset og kjøpte leilighet i Oslo (her jeg har bodd hele livet, borsett fra de 6 mnd i Kongsvinger).
Bror er dessverre «fanget» i Kongsvinger på en boenhet sammen med 80 åringer, håper han kan søke bemannet bolig I Oslo, men de roter mye det oppe. Han er ikke syk sånn som han var i fjor/våres så hører ikke hjemme på noe «gamlehjem» uten noe stimulering. Han pleier å overnatte hos meg i helgene. Han sliter dessverre med store mangesmerter p.g.a benzonedtrappingen, så har låst seg litt i hodet på han angående det.

Det var godt ar du kom deg inn på boligmarkedet i Oslo og ut fra den bosituasjonen med bror. Det hørtes ikke noe sunt eller godt ut for noen 💔 

Kjedelig at broren din må leke kollektiv med en gjeng oldinger, det er ikke noe for en som er midt i livet. Men så bra at han er frisk nok til å kunne føle på det. Det var jo helt andre problemer for en stund tilbake. Forhåpentligvis finnes det etterhvert bedre løsninger for ham, som IKKE innebærer å bo med deg eller involvere deg for mye. Det er jo dessverre slik at nye akuttsituasjoner kan forekomme. Krysser fingre for at det ikke blir slik, men husk at det ikke var noe bra slik det var. Skån deg selv fortsatt 🍀

Du vil kanskje trives bedre i din nye leilighet når du finner tilhørighet et annet sted. Fontenehuset nevner du, timer hos psykologen. Vel og bra. Men hva med Kirkens Bymisjon for eksempel? Da mener jeg som frivillig (hvis du ikke er klar for fast lønnet forpliktelse). Et sted der du møter andre mennesker som trenger deg, hvor arbeidsoppgavene er overkommelige (f.eks. middagsservering) og du vil få følelsen av å være del av et team av kollegaer. Den tilhørigheten ønsker jeg alle.