Alt er ikke en diagnose

[AnonymBruker]

Det er så ekstremt fokus på diagnoser her inne. Hver minste følelse eller tanke, så lurer folk på hvilke diagnose de kan ha. 
LIVET! Livet er alt fra bunnløs sorg og motgang til lykke. Livet er ikke en diagnose, livet er en Berg og dalbane av følelser. Det er ingen som ligger på en monoton linje følelsesmessig gjennom livet. Mange som havner inn i psykiatrien og blir værende går kun å snakker om diagnoser, og konkurrerer om hvem som var det verst. Jeg hadde ei venninne som kun snakket om diagnosene sine, plagene sine og hvor synd det var i henne. Det kom til et punkt da jeg ikke orket henne mer. Man blir jo dratt ned. Alle har ansvar for eget liv og lykke. Man må omgås positive folk og ønske å om å ha et godt liv. 

Anonymkode: 562b2...b63

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er så ekstremt fokus på diagnoser her inne. Hver minste følelse eller tanke, så lurer folk på hvilke diagnose de kan ha. 
LIVET! Livet er alt fra bunnløs sorg og motgang til lykke. Livet er ikke en diagnose, livet er en Berg og dalbane av følelser. Det er ingen som ligger på en monoton linje følelsesmessig gjennom livet. Mange som havner inn i psykiatrien og blir værende går kun å snakker om diagnoser, og konkurrerer om hvem som var det verst. Jeg hadde ei venninne som kun snakket om diagnosene sine, plagene sine og hvor synd det var i henne. Det kom til et punkt da jeg ikke orket henne mer. Man blir jo dratt ned. Alle har ansvar for eget liv og lykke. Man må omgås positive folk og ønske å om å ha et godt liv. 

Anonymkode: 562b2...b63

Snakker ikke om diagnose og symptomer i rl jeg i hvert fall. 

[Worriesome Plenty 2]

Det er ikke så merkelig at man diskuterer diagnoser på dette forum. Hvilken diagnose man har har eller ikke har har stor betydning for hva slags behandling man får. At det nok er overdianostisering er en annen sak.

[Vendi]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er så ekstremt fokus på diagnoser her inne. Hver minste følelse eller tanke, så lurer folk på hvilke diagnose de kan ha. 
LIVET! Livet er alt fra bunnløs sorg og motgang til lykke. Livet er ikke en diagnose, livet er en Berg og dalbane av følelser. Det er ingen som ligger på en monoton linje følelsesmessig gjennom livet. Mange som havner inn i psykiatrien og blir værende går kun å snakker om diagnoser, og konkurrerer om hvem som var det verst. Jeg hadde ei venninne som kun snakket om diagnosene sine, plagene sine og hvor synd det var i henne. Det kom til et punkt da jeg ikke orket henne mer. Man blir jo dratt ned. Alle har ansvar for eget liv og lykke. Man må omgås positive folk og ønske å om å ha et godt liv. 

Anonymkode: 562b2...b63

Jeg har sett at du har skrevet flere innlegg om dette, både her og på Åpent forum. Men la oss snakke om psykiatriforumet siden det nå er her du postet siste tråd. 

Det er slettes ikke overraskende at det snakkes om diagnoser og symptomer på et psykiatriforum, heller er det forventet og normalt. Det er mange som sliter psykisk, og her inne kan man få svar på ting en lurer på ang egen sykdom og egne symptomer, og en kan også få utløp for tanker og følelser som er vonde å gå med. Her er det mennesker i samme båt som kan gi nyttige tilbakemeldinger, og det er også svar en kan få fra personer med mer tyngde innenfor psykiatri. 

Get over it. 

 

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Livet er alt fra bunnløs sorg og motgang til lykke. Livet er ikke en diagnose, livet er en Berg og dalbane av følelser.

Dette forstår folk. Jeg har aldri opplevd noen som har skrevet noe slikt: "Partneren min fikk beskjed om kreft i går. Nå er jeg så lei meg. Hvilken diagnose er dette?" Det er når plagene vedvarer over tid, og folk oppfatter det som unormalt at de spør her.

Nei, livet er ikke en berg- og dalbane av følelser. Det svinger litt mellom litt bedre dager og litt dårligere dager. Men så kommer det noen store svingninger av og til når det skjer store/alvorlige ting i livet.

[Vendi]

nachnoo skrev (19 minutter siden):

Men så kommer det noen store svingninger av og til når det skjer store/alvorlige ting i livet.

Eller når sykdom (f.eks bipolar) blusser opp. Man kan få store svingninger av endogene årsaker også, og alt dette synes jeg ts bør forstå. Det er ikke noe galt i å skrive om slike ting på et psykiatriforum. 

[Adeie]

Noen er nok veldig opptatt av eget lidelsestrykk, det slik at de etter flere tiår i en sykdom som burde gå over enda har den.

Msn ser jo det her inne, spesielt en bruker som er veldig opptatt av angst/depresjon men ikke villig til å gjøre noe med det.

 

[AnonymBruker]

Syns det er mer sånn at folk er så opptatt av å gå til dps og psykologen sin. Det viktigste i livet dems er timen med psykologen. De til og med vil ikke bli bedre fordi da mister de kontakten med psykologen. 

Anonymkode: 57503...143

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Syns det er mer sånn at folk er så opptatt av å gå til dps og psykologen sin. Det viktigste i livet dems er timen med psykologen. De til og med vil ikke bli bedre fordi da mister de kontakten med psykologen. 

Anonymkode: 57503...143

Jeg synes folk blir veldig lite opptatt av å gå til behandleren sin når de ikke har bruk for den lenger. Så dette fokuset synes jeg er overdrevet. 

Anonymkode: f609e...663

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes folk blir veldig lite opptatt av å gå til behandleren sin når de ikke har bruk for den lenger. Så dette fokuset synes jeg er overdrevet. 

Anonymkode: f609e...663

Mange som sliter psykisk og som kanskje er ufør, lite nettverk ser veldig frem til timen hos psykologen. Der blir se sett, møtt og får omsorg. Dette gjør godt for de, derfor føles det truende å skulle miste psykologen. Psykologen kan fort bli den eneste de har. 

Anonymkode: 562b2...b63

[AnonymBruker]

Adeie skrev (42 minutter siden):

Noen er nok veldig opptatt av eget lidelsestrykk, det slik at de etter flere tiår i en sykdom som burde gå over enda har den.

Msn ser jo det her inne, spesielt en bruker som er veldig opptatt av angst/depresjon men ikke villig til å gjøre noe med det.

 

Endringsarbeid er veldig vanskelig for mange og det krever mye. Og motstand er en del av lidelsen 

Anonymkode: 562b2...b63

[AnonymBruker]

jaunus skrev (56 minutter siden):

Eller når sykdom (f.eks bipolar) blusser opp. Man kan få store svingninger av endogene årsaker også, og alt dette synes jeg ts bør forstå. Det er ikke noe galt i å skrive om slike ting på et psykiatriforum. 

Bipolar er en alvorlig psykisk lidelse absolutt. Det forstår jeg. 

Anonymkode: 562b2...b63

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 time siden):

Dette forstår folk. Jeg har aldri opplevd noen som har skrevet noe slikt: "Partneren min fikk beskjed om kreft i går. Nå er jeg så lei meg. Hvilken diagnose er dette?" Det er når plagene vedvarer over tid, og folk oppfatter det som unormalt at de spør her.

Nei, livet er ikke en berg- og dalbane av følelser. Det svinger litt mellom litt bedre dager og litt dårligere dager. Men så kommer det noen store svingninger av og til når det skjer store/alvorlige ting i livet.

Har sett folk her inne spør om hvilke personlighetsforstyrrelse de har fordi de føler slik og slik. Da får man et oppheng i ha en diagnose på hva man føler. Får inntrykk av at diagnosen er viktigere enn å faktisk gjøre noe med problemet sitt. Folk er forskjellig, og alle skal ikke passe inn i en mal som kalles normal. 

Anonymkode: 562b2...b63

[LGLG]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er så ekstremt fokus på diagnoser her inne. Hver minste følelse eller tanke, så lurer folk på hvilke diagnose de kan ha. 
LIVET! Livet er alt fra bunnløs sorg og motgang til lykke. Livet er ikke en diagnose, livet er en Berg og dalbane av følelser. Det er ingen som ligger på en monoton linje følelsesmessig gjennom livet. Mange som havner inn i psykiatrien og blir værende går kun å snakker om diagnoser, og konkurrerer om hvem som var det verst. Jeg hadde ei venninne som kun snakket om diagnosene sine, plagene sine og hvor synd det var i henne. Det kom til et punkt da jeg ikke orket henne mer. Man blir jo dratt ned. Alle har ansvar for eget liv og lykke. Man må omgås positive folk og ønske å om å ha et godt liv. 

Anonymkode: 562b2...b63

Dette er ikke mitt generelle inntrykk av brukerne her.
Klager du på overdrevent fokusering på oppskrifter i strikkegrupper også?

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Har sett folk her inne spør om hvilke personlighetsforstyrrelse de har fordi de føler slik og slik. Da får man et oppheng i ha en diagnose på hva man føler. Får inntrykk av at diagnosen er viktigere enn å faktisk gjøre noe med problemet sitt. Folk er forskjellig, og alle skal ikke passe inn i en mal som kalles normal. 

Anonymkode: 562b2...b63

De stiller ikke spørsmål her før de føler at dette er svært plagsomt, at det reduserer deres funksjon eller fører til nedsatt livskvalitet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange som sliter psykisk og som kanskje er ufør, lite nettverk ser veldig frem til timen hos psykologen. Der blir se sett, møtt og får omsorg. Dette gjør godt for de, derfor føles det truende å skulle miste psykologen. Psykologen kan fort bli den eneste de har. 

Anonymkode: 562b2...b63

Ja, men da burde man få hjelp til å komme seg ut av døra. Hvis psykologen er den eneste du ser iløpet av uka så må du eksponere deg for å komme litt ut. Du kan ikke tviholde på sykdommen din bare for å ikke bli avsluttet av psykiatrien. 

Anonymkode: 57503...143

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (50 minutter siden):

De stiller ikke spørsmål her før de føler at dette er svært plagsomt, at det reduserer deres funksjon eller fører til nedsatt livskvalitet.

Det er hva du mener og absolutt ikke en sannhet. Du kan umulig vite når folk stiller spørsmål her. 

Anonymkode: 73386...17b

[Vendi]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er hva du mener og absolutt ikke en sannhet. Du kan umulig vite når folk stiller spørsmål her. 

Anonymkode: 73386...17b

Det kan vel strengt tatt ikke du heller.. 

[AnonymBruker]

jaunus skrev (6 minutter siden):

Det kan vel strengt tatt ikke du heller.. 

Det påstår jeg heller ikke som den jeg siterte gjorde. Være bastant er ikke et sjarmerende trekk. 

Anonymkode: 73386...17b

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette gjør godt for de, derfor føles det truende å skulle miste psykologen.

Objektivt sett gjør det ikke godt for noen i lengden. Men det får vi ikke gjort noe med så lenge subjektivt opplevd bedring skal være premisset for tilfriskning.