Brudd på taushetsplikten

[AnonymBruker]

En kommunalt ansatt har fått innsyn i en sak, og fortalt dette til datteren sin. Dette omhandler meg og min familie. Vi bor på et lite sted der taushetsplikt ikke blir overholdt. Det handler om sensitive sårbare opplysninger. Jeg er helt knust. 

Anonymkode: a2de4...ea2

[psykedeliker]

Da politianmelder du forholdet, og lar noen andre ordne opp i det.

[frosken]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

En kommunalt ansatt har fått innsyn i en sak, og fortalt dette til datteren sin. Dette omhandler meg og min familie. Vi bor på et lite sted der taushetsplikt ikke blir overholdt. Det handler om sensitive sårbare opplysninger. Jeg er helt knust. 

Anonymkode: a2de4...ea2

Når du sier "innsyn i en sak", mener du da at hun gjennom sin jobb har fått sensitiv informasjon om dere? Dersom hun har videreformidlet informasjon hun har tilegnet seg gjennom sitt arbeid, er dette et veldig klart brudd på taushetsplikt. Mer komplisert er det om hun har fått informasjonen utenfor jobb. 

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Sånt er vondt og man kjenner seg så maktesløs. 

Du kan helt fint anmelde slik de andre foreslår, om det er slik du tenker det er. Men er du sikker? Hvordan vet du at datteren vet, at det kommer fra nettopp moren og ikke bare bygdesladder? Og vet du at hun vet eller er der du som føler det? 

En ting jeg har gjort er å ha tatt mer eierskap til egen historie og rett og slett lekket ut selv at jeg har den og den diagnosen, har vært meldt til BV osv. Tilbakemeldingen jeg får er at man tilsynelatende er ganske aksepterende og er på min side når det gjelder sorgen over å ha blitt meldt pga sykdom f.eks. både saksbehandler i bv og de to kollegaene jeg har lekket det til, virker synes det er helt merkelig av behandler å operere slik de har gjort... så nå eier jeg historien selv om den uansett blir fortalt videre. Når man jobber i samme kommune som man blir meldt til, jobber rett ned gata for dem som skal undersøke, osv. så er sannsynligheten stor for at noen får vite. Da vil jeg at de skal vite min versjon og ikke et eller annet rykte som kan sette fantasier og spekulasjoner i gang på alvor.

Anonymkode: 4d48d...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Forstår deg godt. Sånt er vondt og man kjenner seg så maktesløs. 

Du kan helt fint anmelde slik de andre foreslår, om det er slik du tenker det er. Men er du sikker? Hvordan vet du at datteren vet, at det kommer fra nettopp moren og ikke bare bygdesladder? Og vet du at hun vet eller er der du som føler det? 

En ting jeg har gjort er å ha tatt mer eierskap til egen historie og rett og slett lekket ut selv at jeg har den og den diagnosen, har vært meldt til BV osv. Tilbakemeldingen jeg får er at man tilsynelatende er ganske aksepterende og er på min side når det gjelder sorgen over å ha blitt meldt pga sykdom f.eks. både saksbehandler i bv og de to kollegaene jeg har lekket det til, virker synes det er helt merkelig av behandler å operere slik de har gjort... så nå eier jeg historien selv om den uansett blir fortalt videre. Når man jobber i samme kommune som man blir meldt til, jobber rett ned gata for dem som skal undersøke, osv. så er sannsynligheten stor for at noen får vite. Da vil jeg at de skal vite min versjon og ikke et eller annet rykte som kan sette fantasier og spekulasjoner i gang på alvor.

Anonymkode: 4d48d...414

Dette kan slå begge veier. Å gå ut med at en har blitt meldt til bv og med sin historie kan for mange virke feil. For det første utleverer du barnet ditt sin situasjon, og for det andre tenker folk det er to sider av en sak der kun den ene kommer frem. Man tror at alle vet, men det er som regel ikke det 

Anonymkode: a2de4...ea2

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at datteren til en vet dette? 

Anonymkode: 6ecfb...8a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dette kan slå begge veier. Å gå ut med at en har blitt meldt til bv og med sin historie kan for mange virke feil. For det første utleverer du barnet ditt sin situasjon, og for det andre tenker folk det er to sider av en sak der kun den ene kommer frem. Man tror at alle vet, men det er som regel ikke det 

Anonymkode: a2de4...ea2

Ja. Anonymitet slik det er tenkt gjennom taushetsplikt er det tryggeste. Vil ikke oppfordre alle til å dele alt med alle. Men noen ganger, hvis man allerede føler at man kan bli dømt på feil grunnlag kan det jo lønne seg å være åpen til noen. 

Har ikke utlevert mitt barn ved å si at jeg ble meldt til bv, for det skjedde jo ikke annet enn at det ble undersøkt og henlagt, nettopp fordi selve meldingen i seg selv var det feilaktige og problemet. Hos oss forelå ikke ingen kritikkverdige forhold, så da har jeg i så fall utlevert et ikke-problem. 

Anonymkode: 4d48d...414