Har du opplevd å ikke bli inkludert?

[AnonymBruker]

Ja sammen med andre, i sosiale og inkluderende grupper? Har du følt du er annerledes enn dem andre? At dem ser ned på deg, eller dømmer deg uten å kjenne deg? 

Anonymkode: 4d6e5...b40

[AnonymBruker]

Ja, hvem har vel ikke det? Forskjellen er bare at noen blir ALDRI inkludert. 

Anonymkode: d1509...ed2

[Adeie]

Så klart. Veldig mye som ung, men eldre man blir jo mer innser at alle de blikkene, alle de samtalene man trodde foregikk  bak ens rygg, mest sannsynlig kun skjedde inni mitt hode.

Men jeg er anderledes. Er greit å være anderledes. Vil aldri føle meg bekvem med mange mennesker rundt meg da jeg er asosial. 

Kan som alle andre gjør, sette på meg en maske å være den andre ser, slik man gjør når man er på jobb for eksempel, man er da jobbseg fordi det ikke passer å være den man er hjemme på jobb osv. Man forandrer seg etter forventninger. 

For meg er disse forvandlingene tunge og derfor har jeg valgt et liv uten venner. Skal jeg klare å gi familien min det de fortjener så er de den omgangskretsen jeg kan ha.

[Glitter]

Ja det har jeg opplevd. 

[psykedeliker]

Jeg inkluderer meg selv, så får andre gjøre som de vil. Jeg føler meg ikke annerledes selv om jeg faktisk er det, for å være annerledes er min normaltilstand.

[AnonymBruker]

Både ja og nei, man kan jo kjenne på det i settinger der en kan føler seg ukomfortabel med folk som tar mye plass. Jeg har stort sett en omgangskrets jeg føler meg vel i. Noen settinger på jobb kan jeg føle meg litt lite inkludert, men driter i det. Det er bare jobb, og jeg gjør mine greier. Om folk ekskluderer gjør jeg litt samme tilbake. Hvis det er jobbfester og jeg føler meg utenfor så inkluderer jeg meg selv, og hvis jeg føler meg utenfor så drar jeg bare, eller dropper slike fester. 

Anonymkode: 651c9...4ed

[krøll9]

Jeg føler meg ofte ikke inkludert men tenker ikke at det er andres feil. Hvis jeg noen ganger blir spurt om å være med på noe etter jobb, så sier jeg takk for at de spurte og finner på noe for hvorfor det ikke passer. Da har jeg gjort både dem og meg selv en tjeneste, tenker jeg. Ofte føler jeg folk spør for å være høflige og inkluderende men at de ikke egentlig vil at jeg skal si ja. Synes de er fine som spør da. 

[Eva Sofie]

krøll9 skrev (8 timer siden):

Jeg føler meg ofte ikke inkludert men tenker ikke at det er andres feil. Hvis jeg noen ganger blir spurt om å være med på noe etter jobb, så sier jeg takk for at de spurte og finner på noe for hvorfor det ikke passer.

Jeg gjør ofte det samme, og tenker at da er det naturlig at jeg etter hvert ikke blir inkludert. Om folk gang på gang får avslag når de inviterer, slutter de normalt sett å invitere. Det er ofte vår egen tankegang og vår egne svar som gjør at vi ikke blir inkludert.

 

Jeg husker godt at året mobbingen opphørte da jeg startet på videregående, var det jeg selv som videreførte den i full styrke. Mobbingen var blitt en del av meg. Det frarøvet mange muligheter...

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (22 timer siden):

Jeg føler meg ofte ikke inkludert men tenker ikke at det er andres feil. Hvis jeg noen ganger blir spurt om å være med på noe etter jobb, så sier jeg takk for at de spurte og finner på noe for hvorfor det ikke passer. Da har jeg gjort både dem og meg selv en tjeneste, tenker jeg. Ofte føler jeg folk spør for å være høflige og inkluderende men at de ikke egentlig vil at jeg skal si ja. Synes de er fine som spør da. 

Hvorfor har du gjort dem en tjeneste?

Anonymkode: b4952...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2024 den 16.42):

Ja sammen med andre, i sosiale og inkluderende grupper? Har du følt du er annerledes enn dem andre? At dem ser ned på deg, eller dømmer deg uten å kjenne deg? 

Anonymkode: 4d6e5...b40

Skal godt gjøres å gå gjennom livet uten å oppleve det

Anonymkode: 56a6a...37c

[krøll9]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor har du gjort dem en tjeneste?

Anonymkode: b4952...423

Hvis de har spurt fordi de har følt at de må/bør inkludere, ikke fordi de ønsker at man svarer ja.