Er så lei av dette

[AnonymBruker]

Jeg sliter med angst, helt ekstremt.Så takknemmelig om du orker å lese💗

Jeg går til psykolog, lege og går på medisiner.
Alt av bagateller blir så stort for meg.Hadde jeg ikke hatt barna mine og mannen hadde jeg ikke orket mer.Det er klart en grunn til min angst, men skal ikke gå inn på det nå.

Kan ta et eksempel i dag: gikk fint helt til vi var på matbutikk.Masse folk og trangt.Mannen kjørte handlevogna gjennom en trang passasje(man bruker å kjøre vogner der, men nå hadde de satt noe ekstra greier der så det var litt trangere)Jeg sa han ikke skulle kjøre gjennom(pga angsten min), men han gjorde det(han tenker jo ikke som meg), og han skrapet litt borti en slik  stor»stolpe»som går ledninger gjennom fra gulv til tak. Jeg la ikke merke til noe der og da, men gikk tilbake etter en stund og ser treverket rundt eller hva det er er «fliset» litt opp (ca.1-2cm)og det er svarte merker etter noe. Ser ut som noen har kjørt med vogner borti. Nå sitter jeg her med verdens verste skyldfølelse!Hva om det er vi som skadet det?? Panikkanfall her og klarer ikke roe meg, jeg hater dette😭

Hva hadde dere gjort?Gått tilbake å snakket med betjeninga?

Anonymkode: 5c33d...d62

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen den type overtenking fra tidligere innlegg, og tror du har skrevet et par slike innlegg før om andre situasjoner.

Jeg har egentlig ikke lyst til å svare og betrygge deg, fordi det er å mate angsten. Det hjelper deg ikke. Det vil bare gjøre at du føler deg litt bedre frem til neste situasjon. Så blir det nye runde med overtenking og ny tråd for å få beroligende svar.

Har du tatt dette opp med psykologen? Har du fått noen verktøy for hva du bør gjøre når du havner i slike situasjoner hvor ting blir større i eget hode enn de bør være?

Anonymkode: f69d6...c84

[AnonymBruker]

Lærer du ingenting hos psykologen?

Anonymkode: ba538...bf1

[AnonymBruker]

Tenker du faktisk bør fokusere på at noenting faktisk ikke er ett problem. 

Først og fremst, andres handling er deres ansvar.

En ripe i en butikk? Hva med alle insektene du drepte på veien? Mener de er et større problem enn 1 ripe i en butikk.

 

Anonymkode: 1a1b6...8e9

[AnonymBruker]

Nå har jeg slike ta nker selv altså, men de blir fort dyttet til hjørnet av hjernen som heter " herregud du er en idiot". 

så innser jeg hvor latterlige de er.

Anonymkode: 1a1b6...8e9

[frosken]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg sliter med angst, helt ekstremt.Så takknemmelig om du orker å lese💗

Jeg går til psykolog, lege og går på medisiner.
Alt av bagateller blir så stort for meg.Hadde jeg ikke hatt barna mine og mannen hadde jeg ikke orket mer.Det er klart en grunn til min angst, men skal ikke gå inn på det nå.

Kan ta et eksempel i dag: gikk fint helt til vi var på matbutikk.Masse folk og trangt.Mannen kjørte handlevogna gjennom en trang passasje(man bruker å kjøre vogner der, men nå hadde de satt noe ekstra greier der så det var litt trangere)Jeg sa han ikke skulle kjøre gjennom(pga angsten min), men han gjorde det(han tenker jo ikke som meg), og han skrapet litt borti en slik  stor»stolpe»som går ledninger gjennom fra gulv til tak. Jeg la ikke merke til noe der og da, men gikk tilbake etter en stund og ser treverket rundt eller hva det er er «fliset» litt opp (ca.1-2cm)og det er svarte merker etter noe. Ser ut som noen har kjørt med vogner borti. Nå sitter jeg her med verdens verste skyldfølelse!Hva om det er vi som skadet det?? Panikkanfall her og klarer ikke roe meg, jeg hater dette😭

Hva hadde dere gjort?Gått tilbake å snakket med betjeninga?

Anonymkode: 5c33d...d62

Jeg hadde tenkt: Gjort er gjort og spist er spist. Ferdig snakka. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg kjenner igjen den type overtenking fra tidligere innlegg, og tror du har skrevet et par slike innlegg før om andre situasjoner.

Jeg har egentlig ikke lyst til å svare og betrygge deg, fordi det er å mate angsten. Det hjelper deg ikke. Det vil bare gjøre at du føler deg litt bedre frem til neste situasjon. Så blir det nye runde med overtenking og ny tråd for å få beroligende svar.

Har du tatt dette opp med psykologen? Har du fått noen verktøy for hva du bør gjøre når du havner i slike situasjoner hvor ting blir større i eget hode enn de bør være?

Anonymkode: f69d6...c84

Takk for svar.Ja jeg har tatt det opp med psykolog, men føler ikke jeg har fått tatt til meg alle verktøyene enda dessverre.

Jeg klarer å tenke at det er tullete, men så blir jeg usikker.Dette har med min barndom og oppvekst å gjøre.Jeg ble mye kjeftet på og kritisert.Gjorde aldri noe galt så jeg skjønte ikke helt hvorfor pappa var slik.Lærte ikke å skille mellom hva som burde gjøres noe med og ikke, for alt måtte «gjøres noe med» i mitt liv.

Anonymkode: 5c33d...d62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Tenker du faktisk bør fokusere på at noenting faktisk ikke er ett problem. 

Først og fremst, andres handling er deres ansvar.

En ripe i en butikk? Hva med alle insektene du drepte på veien? Mener de er et større problem enn 1 ripe i en butikk.

 

Anonymkode: 1a1b6...8e9

Skjønner hva du sier og det høres meget fornuftig ut. En ripe er innafor, men det jeg hang meg opp i var treverket som sto «bustet ut».Enda er jeg usikker om det var oss eller noen andre.Drithjerne!!!Man blir veldig ødelagt av en så usunn barndom.

Anonymkode: 5c33d...d62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Nå har jeg slike ta nker selv altså, men de blir fort dyttet til hjørnet av hjernen som heter " herregud du er en idiot". 

så innser jeg hvor latterlige de er.

Anonymkode: 1a1b6...8e9

Ja, skjønner. Jeg tenker nøyaktig det samme som deg. Så blir jeg usikker……er vant fra barndommen av til å måtte «gjøre opp for meg» for ting som ikke var noe å gjøre opp for…

Anonymkode: 5c33d...d62

[AnonymBruker]

frosken skrev (59 minutter siden):

Jeg hadde tenkt: Gjort er gjort og spist er spist. Ferdig snakka. 

Ja vil gjerne også tenke slik…

Anonymkode: 5c33d...d62

[Everybody]

Har du prøvd mange medisiner? Føler du de hjelper?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (20 minutter siden):

Har du prøvd mange medisiner? Føler du de hjelper?

Har prøvd litt forskjellig.Virker ikke helt slik jeg ønsker, men legen sier jeg må bruke de ei stund før vi eventuelt bytter

Anonymkode: 5c33d...d62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Har prøvd litt forskjellig.Virker ikke helt slik jeg ønsker, men legen sier jeg må bruke de ei stund før vi eventuelt bytter

Anonymkode: 5c33d...d62

Hvor lenge har du brukt de og hvilke medisiner er det? Jeg har depresjon og angst, bruker benzo innimellom for angsten.

Anonymkode: c293d...392

[AnonymBruker]

Dette er en konkret hendelse du kan jobbe med. Slike ting skjer i en butikk der det er trangt og handlevogner skal inn. Observer neste gang du er i butikken. Det er sikkert skrammer både her og der. Når du får disse tankene så tenk rasjonelt. Prøv legg det fra deg og fokuser utover 

Anonymkode: 2a8e1...689

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvor lenge har du brukt de og hvilke medisiner er det? Jeg har depresjon og angst, bruker benzo innimellom for angsten.

Anonymkode: c293d...392

Bruker også benzo…Sobril.Brukt i 3 mnd.nå

Anonymkode: 5c33d...d62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette er en konkret hendelse du kan jobbe med. Slike ting skjer i en butikk der det er trangt og handlevogner skal inn. Observer neste gang du er i butikken. Det er sikkert skrammer både her og der. Når du får disse tankene så tenk rasjonelt. Prøv legg det fra deg og fokuser utover 

Anonymkode: 2a8e1...689

Takk💗Jeg blir bare så redd når det er en synlig skade,treverk med bust ut..så prøver jeg å tenke: det var mannen min som kjørte vogna og jeg prøvde først å stoppe han, så når han kjørte gjennom prøvde jeg å holde vogna bort fra alt.Skrammen vet jeg ikke om var der fra før…Men alt blir så stort for meg! Er så redd jeg skal være slik resten av livet…føler ikke det er noe liv slik det er nå.

Anonymkode: 5c33d...d62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Takk for svar.Ja jeg har tatt det opp med psykolog, men føler ikke jeg har fått tatt til meg alle verktøyene enda dessverre.

Jeg klarer å tenke at det er tullete, men så blir jeg usikker.Dette har med min barndom og oppvekst å gjøre.Jeg ble mye kjeftet på og kritisert.Gjorde aldri noe galt så jeg skjønte ikke helt hvorfor pappa var slik.Lærte ikke å skille mellom hva som burde gjøres noe med og ikke, for alt måtte «gjøres noe med» i mitt liv.

Anonymkode: 5c33d...d62

Hva er det som gjør at du ikke har klart å ta til deg verktøyene psykologen har gitt deg?

Anonymkode: f69d6...c84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er det som gjør at du ikke har klart å ta til deg verktøyene psykologen har gitt deg?

Anonymkode: f69d6...c84

Usikker.Føler jeg klarer det noen ganger, men ikke alltid slik som med denne episoden.Det er dessverre ikke gjort over natta å snu noe jeg har levd med i et helt liv🥹

Anonymkode: 5c33d...d62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Usikker.Føler jeg klarer det noen ganger, men ikke alltid slik som med denne episoden.Det er dessverre ikke gjort over natta å snu noe jeg har levd med i et helt liv🥹

Anonymkode: 5c33d...d62

Nei, det er ikke gjort over natta. Du må bare jobbe med det hver gang og ha tålmodighet.  

Anonymkode: f69d6...c84