Du som har vært/er deprimert. Hvilken behandling fikk/får du?

[erik123]

Ikke lett å være positiv når alt er mørkt. 

[Adeie]

erik123 skrev (4 minutter siden):

Ikke lett å være positiv når alt er mørkt. 

Nei, men man må ta tak i det lille som er der. Du klarer å sitte oppreist, være på Internett og dele tankene dine. Det er mye bare det.

[krøll9]

Synes det er interessant det noen sier om at det går over igjen. Har også hatt erfaringer med det tidligere og ikke vært deprimert mer enn et halvt år om gangen cirka - blitt frisk igjen uten behandling. Ting har gått sitt løp. Et par tre ganger fallt jeg bort fra studier, jobb og alt sosialt for noen uker eller måneder om gangen, så var ikke alt bare milde depresjoner. Men det har gått over. 

De siste årene opplever jeg at depresjonen har hengt mer i, og kom ut av den nå sist for ti måneder siden. Da hadde den vart halvannet år, minst. Da var det ssri som fikk meg ut. Opplevde at det måtte til for å få endret noe og den hadde også rask og markant effekt, uten at jeg hadde høye forventninger til det, så tenker ikke det er placebo. Frykter at økende alder er grunnen til at det er tyngre å komme seg ut igjen uten behandling (spesifikt: AD) 

Men nå altså kjenner jeg at den lave vedlikeholdsdosen ikke er nok lenger. Kjenner igjen de vanlige tegnene med angst, utmattelse og hvilebehov, vansker med å ta unna arbeidsoppgaver, rot og andre gjøremål. Jeg tenkte egentlig at jeg holder fasaden nokså greit utad men fikk en nedtur i går da en kollega kommenterte at jeg ser sliten ut. Tror personen mente ustelt, kanskje fordi jeg visste at jeg burde ha dusjet og vasket håret igjen den dagen, men hverken orket eller rakk. Så nå vet jeg at det begynner å synes også, så da er det bare om å gjøre å få snudd. 

På kvelden sånn som nå føler jeg meg våken, selv om sliten, og vet at jeg unngår å gå i seng fordi jeg gruer meg til en ny dag skal begynne. Så jeg synes ikke det er rart at folk sier de er deprimerte men fortsatt har tider de er aktive på nett. Det er gjerne et mønster i energinivå gjennom dagen, spesielt tunge timer og noen lettere timer. Eller man kan også si at det ikke nødvendigvis er lettere men har et annet preg. Nå er jeg mer stressa for morgendagen, så da er jeg rastløs og urolig tross slitenhet. Da er det lavterskel å gå inn her og skrive litt fra seg. Butikkbesøk f.eks. helt uaktuelt, selv om jeg har taklet ganske krevende situasjoner i offentlighet midt på dagen i dag. Formen er IKKE der for å vise meg ute nå... så selv om folk har mer delebehov noen tider på døgnet, og energi til det, så betyr det ikke at man ikke merker andre symptomer. 

Samtaleterapi: Har vært innom mange behandlere nå må en kunne si. Kan ikke si at noen av disse har vært til hjelp eller symptomdempende når jeg har vært i dårlig form. Tvert om har kontakt med DPS vært klare forverrende faktorer i form av opprørende journalnotater, varslinger til barnevern (ikke fordi jeg har begått noen form for omsorgssvikt eller gjort noe annet galt, men fordi formen har vært så dårlig...), alltid vond følelse etter timer... Men nye depresjonsperioder har alltid ført til ny kontakt med lege og ny henvisning til dps, så slik går nå den runddansen. 

Endret 23. november 2024 av krøll9

[Everybody]

Medisiner. Eneste som hjalp.

[Eva Sofie]

Jeg har fått ECT en gang. Utover det har det vært innleggelser og utprøving av ulike antidepressiva. Jeg har erfart at det alltid gradvis blir bedre igjen, men det er vondt og tungt når det står på.

[erik123]

Eva Sofie skrev (7 timer siden):

Jeg har fått ECT en gang. Utover det har det vært innleggelser og utprøving av ulike antidepressiva. Jeg har erfart at det alltid gradvis blir bedre igjen, men det er vondt og tungt når det står på.

Det blir som regel bedre etter hvert. Min erfaring. Men antideppresiva må jeg ha. Hjelper på et nedstemt sinn. 

[AnonymBruker]

Adeie skrev (19 timer siden):

Medisiner kan bare gjøre så og så mye. Resten må man gjøre selv. Må endre tankegang, øve seg på å se det lyse i enhver situasjon, ikke det mørke. 

 

Dét er nå én del av det. Men om det handler om mer enn tankegang og man har store symptomer pga depresjonen?

Anonymkode: 86a8f...420

[Adeie]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dét er nå én del av det. Men om det handler om mer enn tankegang og man har store symptomer pga depresjonen?

Anonymkode: 86a8f...420

Akkurat det samme. Ingen sier det er lett å bli bedre. 

[Eva Sofie]

erik123 skrev (15 timer siden):

Det blir som regel bedre etter hvert. Min erfaring. Men antideppresiva må jeg ha. Hjelper på et nedstemt sinn. 

Jeg tar gjerne antidepressiva livet ut. Det er en lav "forsikring" jeg er villig til å ta resten av livet, sammenholdt med å risikere å få tilbakefall i depresjon. Jeg har siden 2002 hatt mer enn 10 tilbakefall av depresjon før jeg nå har vært stabil i 10 år dette året.

 

Men det er ikke helt urelevant hva en gjør/ikke gjør i eget liv, i tillegg til medikamentell hjelp. Om man velger å gjøre litt ut av dagen eller å være inaktiv. Om så bare å gå ut med søpla...