Blor så fort lei av og irritert over folk

[AnonymBruker]

Har et lite flatterende personlighetstrekk som består i at jeg blir fort lei av folk. Et mønster er at jeg i starten av en relasjon blir lett fascinert og litt opphengt I personen, men etterhvert som vi blir bedre kjent og hen kommer nærmere, mister jeg liksom interessen og sliter med å holde motivasjonen for å bevare vennskapet.  I starten kan jeg ha lett for å åpne meg, men dette blir også vanskeligere når vi blir bedre kjent og jeg på et vis føler meg "avslørt" som en kjedelig/rar fyr. Jeg er ganske konfliktsky og strekker meg langt for å gjøre alle til lags, så det syns nok ikke utenifra, men inni meg er det ofte som det brenner og jeg vil ofte bare vekk fra folks selskap. Irriterer meg over ting de sier og gjør, gjelder både kollegaer, venner og andre som jeg må ha med å gjøre over litt tid og irriterer meg over ting jeg selv gjør/ikke gjør osv. Er ikke alltid sånn, men altfor ofte. Veldig sjeldent jeg har et reelt behov for å treffe de fleste av vennene mine. Har hatt det sånn siden jeg var liten, ville alltid bare hjem etter skolen og kunne nok oppleves mer avvisende da. 

Jeg er utredet for sosial angst, men oppfyller ikke kriteriene. Likevel sa Psykologen i sin tid at jeg har mye sosial engstelse ved meg, men ikke nok til å få diagnosen. Kan dette være et uttrykk for sosial engstelse? Kjenner ikke på angst i disse situasjonene. Kan ofte føle meg dum, kjedelig og/eller ukomfortabel på andre vis når jeg har det sånn med mine venner og kollegaer, men aldri direkte engstelig. Jeg har jo også mange gode opplevelser med venner og har et ønske om å fungere bedre i relasjoner, men følelsen av at det er så mye fredeligere alene gjør at jeg har en sterk tendens til å isolere meg. Har det ofte ikke så bra alene heller og ønsket om å trives bedre med det sosiale, få en partner osv melder seg ofte. Vil påstå at godt over halvparten av mine treff med venner gjøres utfra dårlig samvittighet og et ønske om å føle at jeg har gjort min plikt en stund fremover. Men det går i bølger, i perioder er jeg mer på og tar initiativ til ting. I andre perioder isolerer jeg meg nesten helt, har kun kontajt med noen få og bruker evigheter på å svare på meldinger osv. De siste par åra har jeg befunnet meg sammenhengende på den "isolerte" delen av skalaen, men ikke helt ved ytterpunktet. Mange venner har falt fra, dels fordi jeg ikke greier å holde kontakten og dels fordi de ikke orker den ustabiliteten. 

Jeg går faktisk i gruppebehandlingen med fokus på relasjonelle vansker nå. Har delt en del, men ikke dette her. Er redd for hva de kommer til å syns om meg, da det er lite sjarmerende å bli fort lei av folk og ikke orke deres selskap og kontakt. Vet at minst en i gruppa er plaget meg folk som bare kutter kontakt ut av det blå, og jeg faller nok i den kategorien i noen tilfeller. Har dere noen tips til hvordan jeg kan si noe om dette i gruppa på en grei måte? Og er det noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 64fdd...b63

[Everybody]

Høres ut som om du er introvert.

[AnonymBruker]

10 minutes ago, Everybody said:

Høres ut som om du er introvert.

Det er jeg absolutt, men blir for enkelt å plassere all skyld der. Jeg kjenner mange introverte og de aller fleste later til å ha gode venner som de trives med, kjærester og virker nokså trygge i sosiale situasjoner. At man henter energi av å være alene fremfor når man er sammen med andre, som er hele definisjonen av introversjon, har lite å si for hvor trygg man er i sosiale settinger og hvilken selvfølelse man har. 

Anonymkode: 64fdd...b63

[Everybody]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er jeg absolutt, men blir for enkelt å plassere all skyld der. Jeg kjenner mange introverte og de aller fleste later til å ha gode venner som de trives med, kjærester og virker nokså trygge i sosiale situasjoner. At man henter energi av å være alene fremfor når man er sammen med andre, som er hele definisjonen av introversjon, har lite å si for hvor trygg man er i sosiale settinger og hvilken selvfølelse man har. 

Anonymkode: 64fdd...b63

Da kan det være dårlig selvtillit eller selvfølelse, muligens sosial angst. Muligens depresjon. Har du prøvd noen medisiner?

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er ganske konfliktsky og strekker meg langt for å gjøre alle til lags

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil påstå at godt over halvparten av mine treff med venner gjøres utfra dårlig samvittighet og et ønske om å føle at jeg har gjort min plikt en stund fremover.

Dette handler om verdivalg, ikke psykiske lidelser. Samvittigheten gjenspeiler bare de verdiene du har valgt i utgangspunktet.