Tilføye pasients opplevelse i epikrise

[VelVelVelVel]

(Kan ta feil, men satser på at dette er riktig forum...)

Hadde et større psykisk sammenbrudd nylig og endte på legevakt, ble møtt på en god og empatisk måte av sykepleiere osv, men ble ("selvfølgelig") deretter sendt inn til en psykiater hvor, mildt sagt, kjemien ikke var til stede. Etter å ha blitt møtt av helsepersonell der man virkelig fikk følelsen av at noen brydde seg og "så" deg, opplevde jeg denne psykiaterens væremåte som en skikkelig nedtur. Misnøyen min fremkom utvilsomt under det korte møtet, noe som han i epikrisen virker å ha tatt ille opp. Det er nå så, men ut fra dette korte møtet har han også konkludert med en mulig diagnose som ingen annen behandler, i min nå relativt lange av/på-historikk som pasient i psykiatrien, har vært inne på, og det gjør meg opprørt. Jeg er så gørr lei dette journalsystemet der en vilkårlig leges ofte subjektive vurderinger og påstander blir hogget i stein som "sannheter." Lurer på følgende:

Vet at man i sjeldne tilfeller kan få endret ting i journal, men tror ikke det er sjanse i havet om det her. Lurer derfor på å sende inn samme "rettekjema" der jeg ber om at det føyes inn nederst (som et "tillegg fra pasient") at ingen tidligere behandlere har vurdert det slik. Har sett noen nettkommentarer om at denne typen "egenkommentarer" skal være mulig å få godkjent... Er det noen som har erfaring med dette og i tilfelle vet om det er forfatteren av epikrisen som må godkjenne det? (for i så fall er vel sjansene små...)

Og hvis det ikke er mulig for pas. å i enkelte tilfeller kommentere egen epikrise, så burde det vært mulig... IMO.

[nachnoo]

Forholder meg til det du skriver: 

«Mulig diagnose». Så skriver du « hugget i stein».

Mulige diagnoser er ikke hugget i stein.  Han antyder bare at det kan være en diagnose. 

[Den forsvunne diamanten]

Har skjedd sånt med meg og. Pleier å ignorere og håpe at de som faktisk kjenner meg i psykiatrien kan ta slike avgjørelser om det er noe å kikke inn på eller ikke. Og det har fungert så langt. Når jeg får noe jeg stusser på i journalen så pleier de som kjenner meg å si det stikk motsatte.