Er det vanlig å minimalisere det man gikk igjennom når man har PTSD?

[Den forsvunne diamanten]

Jeg fikk vite i dag på dps etter utredning at jeg nok har oppfylt kriteriene på ptsd når det sto på som verst med traumereaksjoner. Så fra rundt 16-18 alderen hadde jeg nok det. Fikk jo diagnose av bup andre spesifikke reaksjoner på alvorlig belastning. Så visste at jeg hadde traumer da. Det jeg har syntes har vært vanskelig er hvor mye jeg har klandret meg selv for å ha utviklet traumer utifra hva jeg har opplevd. Har alltid syntes at det jeg opplevde var så minimalt. Og at jeg var en pyse som fikk de reaksjonene som om jeg hadde vært i krig. Men i dag fikk jeg liksom lagt det litt fra meg i timen. Så lurte litt på om det er vanlig å på en måte tenke og klandre seg for å reagere som man gjør fordi man tenker at det ikke er «ille nok»? Jeg fikk traumer av en far som drakk for mye rundt meg som barn og ungdom.

[AnonymBruker]

Barn blir utrygge rundt fulle omsorgspersoner. Der og da som barn vet man ikke om annet, det er slik det er og man er vant til det. Barn reflekterer ikke gjennom hva de føler og tenker, og klarer ikke kople følelser til opplevelser osv. så da setter deg seg mer i kroppen uten at man vet helt hvorfor. Vi har ulik sårbarhet, og det er ofte totalpakken som utløser dette. Handler ikke om å være pyse eller svak på noen måte. Jeg selv hadde også en far som drakk da vi var barn. Visste jo ikke om annet. Men husker jeg kunne våkne på natta av kjefting. Husker også jeg var stiv i kroppen av frykt og lå bare å lyttet. Den dag i dag liker jeg ikke fulle folk, drikker ikke selv. Og liker heller ikke folk som kjefter høylytt. Er selv mor og kunne aldri ha drukket meg full og kranglet og kastet ting i sinne og tenkt at barna burde tåle det. Ingen barn tåler det. 

Anonymkode: f844b...fd0

[Eva Sofie]

Den forsvunne diamanten skrev (11 timer siden):

Så lurte litt på om det er vanlig å på en måte tenke og klandre seg for å reagere som man gjør fordi man tenker at det ikke er «ille nok»? Jeg fikk traumer av en far som drakk for mye rundt meg som barn og ungdom.

Det er helt normalt. Et barn/ungdom som ikke forstår hvorfor noe skjer, forsøker å finne en logikk gjennom å tenke at noe må ha årsak i seg selv . Å tenke tanker som f.eks. "det må være noe galt med meg" eller "jeg må ha sagt/gjort noe feil". Det samme skjer ved traumehendelser i voksen alder, når man forsøker å finne en logisk kobling i det ulogiske som skjedde.

 

Håper du klarer å plassere ansvaret der det ligger, og at du nå kan gå videre. Barn har ikke ansvar for hva voksne velger å gjøre.

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Barn blir utrygge rundt fulle omsorgspersoner. Der og da som barn vet man ikke om annet, det er slik det er og man er vant til det. Barn reflekterer ikke gjennom hva de føler og tenker, og klarer ikke kople følelser til opplevelser osv. så da setter deg seg mer i kroppen uten at man vet helt hvorfor. Vi har ulik sårbarhet, og det er ofte totalpakken som utløser dette. Handler ikke om å være pyse eller svak på noen måte. Jeg selv hadde også en far som drakk da vi var barn. Visste jo ikke om annet. Men husker jeg kunne våkne på natta av kjefting. Husker også jeg var stiv i kroppen av frykt og lå bare å lyttet. Den dag i dag liker jeg ikke fulle folk, drikker ikke selv. Og liker heller ikke folk som kjefter høylytt. Er selv mor og kunne aldri ha drukket meg full og kranglet og kastet ting i sinne og tenkt at barna burde tåle det. Ingen barn tåler det. 

Anonymkode: f844b...fd0

Kjenner meg igjen i det å ikke like fulle mennesker og ikke drikke selv. Den siste er bra for helsen så det er like greit, men det første kan være plagsomt når det er svært normalisert at mennesker blir fulle på fest osv. Takk for svar❤️

[Den forsvunne diamanten]

Eva Sofie skrev (14 timer siden):

Det er helt normalt. Et barn/ungdom som ikke forstår hvorfor noe skjer, forsøker å finne en logikk gjennom å tenke at noe må ha årsak i seg selv . Å tenke tanker som f.eks. "det må være noe galt med meg" eller "jeg må ha sagt/gjort noe feil". Det samme skjer ved traumehendelser i voksen alder, når man forsøker å finne en logisk kobling i det ulogiske som skjedde.

 

Håper du klarer å plassere ansvaret der det ligger, og at du nå kan gå videre. Barn har ikke ansvar for hva voksne velger å gjøre.

Det sa psykologen min også. At det er på en måte å få kontroll på. Takk for svar❤️ 

[emilie321]

Den forsvunne diamanten skrev (55 minutter siden):

Kjenner meg igjen i det å ikke like fulle mennesker og ikke drikke selv. Den siste er bra for helsen så det er like greit, men det første kan være plagsomt når det er svært normalisert at mennesker blir fulle på fest osv. Takk for svar❤️

Blir selv utrygg blant fulle mennesker.  Drikker litt en sjelden gang, men liker ikke å få i meg for mye.