Depresjon som svinger

[Hvite]

Jeg har vært gjennom en tøffere periode gjennom hele 2024. Går til DPS og har egentlig fått en fin og flink behandler der.

Jeg har tidligere slitt med depresjon i ulik grad og en følelse av å generelt være mistilpasset. Følelsen av å ikke passe inn, har alltid vørt konstant. Jeg fikk hjelp via DPS ved forrige depresjon (første gang den var så alvorlig at jeg følte jeg trengte hjelp) og fikk diagnosen bipolar. Jeg kan generelt lite om psykiatri og aksepterte dette. Jeg begynte ikke på stemningsstabiliserende medisiner (jeg ville ikke).

Så kommer 2024, bang! Møter den berømte veggen. 100% sykemeldt og slik har det vært siden (første sykemelding noen gang!). Det er ingen utløsende årsak til depresjonen. Jeg hadde begynt i ny jobb i 2023, nye utfordrende arbeidsoppgaver og fine kollegaer på jobben.

Hos DPS ble bipolar diagnosen forkastet til fordel for ADHD, hvilket utvilsomt er riktig.

Jeg starter på medisiner, fulgte trappen lojalt. Det er forsøkt både med aduvanz, ritalin og attentin. Selv i svært høye doser kjenner jeg ingen bedring på symptomtrykket. Begynte nylig på antidepressiva bupropion. De har jeg skjønt man skal gå på en stund før de har effekt.

I mellomtiden har jeg syntes at hele depresjonsforløpet mitt har vært svært svingende. Det er ikke det at jeg ikke har vært deprimert gjennom hele forløpet, men det svinger fra kjempe deprimert, til litt mindre deprimert. Noen ganger betviler jeg og at jeg er deprimert, og at jeg på en måte har "lurt" systemet, slik at jeg har fått en behandler jeg kan dumpe alle bekymringer og frustrasjon over. Andre dager tenker jeg at jeg ikke fortjener behandling, og at andre mennesker sliter mer enn meg og trenger det mer.

Det skal sies at jeg i starten var svært ambivalent til en depresjons-diagnose, og at jeg hadde tro på å "bite tenna sammen" og "skjerpe meg". Det var legen som brakte det opp pga. manglende mimikk i ansiktet og at jeg for han fremsto som gråtlabil. Jeg var der egentlig for noe helt annet (flink lege!).

Når jeg er sammen med andre maskerer jeg, og jeg tror ikke noen kan se at jeg er såpass "tung" som jeg er. Jeg både prater med venner og kollegaer jeg møter, og byr til og med på en latter inni mellom. Igjen føler jeg derfor at jeg "faker" depresjonen fordi jeg faktisk kan ha det hyggelig mellom gråte og gruble episoder. Er ikke depresjon en gjennomgående følelse av tristhet?

I dag gikk det opp for meg at jeg har startet å isolere meg. In3 uker har jeg har mistet motivasjon for å gå ut av huset, og den eneste grunnen til at jeg gjør det, er for å komme meg på butikken. Dagene går egentlig til å ikke gjøre noe fornuftig, det er som å leve i et vakuum. Jeg har dårlig samvittighet for alt jeg ikke gjør. Jeg har flere episoder med gråt i løpet av en dag, men og tider hvor kan se en kort filmsnutt og le litt fordi jeg synes det er morsomt.

Gråteepisodene kommer raskt og uventet, og stopper ganske fort også. Jeg er generelt lite motivert til å utføre dagligdagse ting, slik som å dusje, lage mat, legge meg eller stå opp. Jeg gjør alt sammen (kanskje i mindre grad enn før, men ikke totalt funksjonsfall heller). Jeg gruer meg og til å komme tilbake på jobb, det er egentlig helt unødvendig. Jeg liker jobben min og jeg vil jo egentlig jobbe. Samtidig er det en enorm ambivalens for å gå tilbake. Kanskje fordi jeg er skamfull over å være sykemeldt.

Så til spørsmålet mitt, eller spørsmålene.

Er det vanlig at man innenfor en depresjon har svingninger fra uke til uke som beskrevet?

Er det andre som har det sånn?

Bør jeg være bekymret?

Hva gjør jeg for rask tilfriskning og komme meg tilbake til livet? Spesielt med tanke på at medisiner til nå ikke har fungert?

Hilsen kvinne 27

[Everybody]

Har du bare prøvd èn antidepressiva? Du må prøve flere, be legen om å prøve en annen. Man må prøve mange for å finne en som virker og er effektiv for deg.

Det at du mener at du ikke fortjener behandling og ikke fortjener å få det bedre er et depresjonssymptom. Det går ikke å skjerpe seg og bite tenna sammen ved depresjon.

[Hvite]

Det er ikke lenge siden jeg begynte på antidepressiva. Vi avventet fordi ADHD-medisiner skulle forsøkes først. Når disse ikke hadde effekt, startet vi opp på buprion. Jeg har ikke gått på disse så lenge, og må nok prøve ut disse en stund først.

Jeg har tidligere forsøkt både brintellix og cipralex. Men sannsynligvis ikke lenge nok. Vel og merke, er ikke disse forsøkt denne gangen her.

Endret 14. desember 2024 av Hvite

[Glitter]

Tror du må ta tiden til hjelp samtidig som du tvinger deg til litt aktivitet hver dag. Du trenger ikke løpe maraton akkurat, men bare litt for å holde deg i gang. Isolasjon og inaktivitet gjør psyken din verre.

[Hvite]

Etter råd fra deg Glitter, gikk jeg tur i dag. Det er bare å brette opp ermene og gjøre jobben for å bli bedre. Jeg håper jeg finner vedvarende styrke og ork nok til å fortsette med dette.

Akkurat dette med isolasjonen kom som en overraskelse på meg, det gikk først opp for meg i går. Det har skjedd umerkelig og jeg har ikke vært bevisst på det før nå. Det er og noe jeg må ta tak i.

Endret 15. desember 2024 av Hvite

[Glitter]

Hvite skrev (38 minutter siden):

Etter råd fra deg Glitter, gikk jeg tur i dag. Det er bare å brette opp ermene og gjøre jobben for å bli bedre. Jeg håper jeg finner vedvarende styrke og ork nok til å fortsette med dette.

Akkurat dette med isolasjonen kom som en overraskelse på meg, det gikk først opp for meg i går. Det har skjedd umerkelig og jeg har ikke vært bevisst på det før nå. Det er og noe jeg må ta tak i.

Kjempebra.

[Hvite]

Tilbakemelding @Glitter. Enten har jeg en god dag i forhold til min psykiske helse, eller så har jeg hatt veldig godt av den turen ut. Rådet ditt var en selvfølgelighet, men kanskje akkurat den tilbakemeldingen jeg trengte. Takk

[Glitter]

Hvite skrev (8 timer siden):

Tilbakemelding @Glitter. Enten har jeg en god dag i forhold til min psykiske helse, eller så har jeg hatt veldig godt av den turen ut. Rådet ditt var en selvfølgelighet, men kanskje akkurat den tilbakemeldingen jeg trengte. Takk

Så bra. Det kan du prøve å huske neste gang dagen er dårlig. Dørstokkmilen er lang, men det kan hjelpe å komme seg ut.