Hva er din erfaring med å lese tilbake dagboken din?

[AnonymBruker]

Du som har slitt eller sliter psykisk nå, hva er din erfaring med å lese tilbake dagboken din? Har det vært en positiv eller negativ opplevelse og annet du ville si om det? Tenker da på at det kan f.eks oppleves som motiverende å se hvor langt man har kommet eller negativt fordi man blir trigget av egne tanker og følelser osv... 

Hilsen ei som vurderer om hun skal lese tilbake dagboken sin eller ikke... 

Anonymkode: 7165b...8c3

[krøll9]

Jeg orker ikke lese dagboken min i sin helhet. Har så og si bare skrevet og tegnet i den når jeg ikke har vært helt i vater. Får helt "cringe" bare jeg blar gjennom. Det er følelser, tanker og stemninger som virker fremmede, men som jeg husker og som jeg kan gjenkalle når jeg ser sidene. Funderer på å brenne hele greia, men så får jeg meg heller ikke til å gjøre det. De følelsene jeg har i de situasjonene jeg har skrevet eller tegnet noe i boka er så sjeldne, fremmede og på en måte fascinerende, at det kjennes ut som jeg ikke kommer til å realisere minnene lenger om jeg brant dem, som om det aldri hadde hendt. Trenger bevis på at det var ekte. 

Hva er din erfaring?

[AnonymBruker]

Har aldri skrevet dagbok, poenget med dagbok er jo å få satt ord på grumset der og da, ikke noe man skal sette seg inn og leve seg inn i igjen på et senere tidspunkt. Man skal fremover, og da viktig å la dagbøker og det som har vært være 

Anonymkode: e2188...ce9

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har det vært en positiv eller negativ opplevelse og annet du ville si om det? Tenker da på at det kan f.eks oppleves som motiverende å se hvor langt man har kommet eller negativt fordi man blir trigget av egne tanker og følelser osv...

Anonymkode: 7165b...8c3

Jeg har opplevd at det kan hjelpe meg til å få oversikt over et hendelsesforløp slik det faktisk skjedde, og ikke slik hukommelsen har gradvis endret på minnet over tid. Det ble en stor lettelse der og da.

 

Men om en merker at lesingen ikke fører noe godt med seg, er det desto viktigere å på forhånd ha bestemt hvor mye tid en vil bruke på dagboken (og fortiden). Da kan det bli enklere å legge den bort. Jeg er enig med anonym bruker om at fremtiden er viktigst å ha fokus på, men vi kan lære en god del av egen fortid.

 

Det jeg verdsetter med å kunne se tilbake i tidligere dagbøker, er å kunne registrere egen utvikling. Det er gjerne lett at vi mister av syne det vi har mestret og fått til, og sitter igjen med det som er vanskelig.