Gå til innhold

Veien videre når terapi ikke funker


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

I våres begynte jeg i individuell terapi mot moderat depresjon. Takket nei til AD den gang og terapien hjalp meg ned til mild depresjon (øvre sjiktet). Gikk så over I gruppeterapi siden relasjonelle vansker er helt sentrale i mitt tilfelle. Jeg fikk aldri diagnosen sosial angst, men psykologen var klar på at jeg hadde mye sosial engstelse ved meg, men ikke nok til å sette diagnose på det. Er godt i gang med gruppeterapi nå og merker at det bare blir vanskeligere å vanskeligere. Pga den sosiale engstelsen er jeg mye stille og henger stadig lengre bakpå mens båndene mellom de andre deltakerne i gruppa (tilsynelatende) blir sterkere og sterkere. Føler jeg presser meg det jeg kan, men engstelsen hemmer meg såpass her at jeg bare føler meg helt sosialt mislykka. Nå er det vært vondt og krevende såpass lenge at jeg føler meg ganske klar på at dette ikke er noe for meg og tenker å slutte ganske snart. Gruppeleder er garantert uenig, men det får så være. Hva tror dere, basert på deres erfaring, vil skje hvis jeg slutter nå. Vil jeg bli anbefalt individuell terapi igjen, evt antidepressiva? Eller vil jeg bli skrevet ut? Skjønner at det avhenger litt av hva jeg selv vil, men jeg vet virkelig ikke selv. På en side vil jeg droppe alt av hjelp og holde fast ved det som funker, samtidig har jeg selvinnsikt nok til å se at jeg er på god vei inn i den sosiale isolasjonen jeg var i før (unntak er en hobby og jobb). Det depressive er ganske sterkt om dagen også, men vet ikke hvor mye av det som kommer av mislykkethetsfølelsen jeg sitter med etter gruppene.

Anonymkode: aca45...6c8

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/488944-veien-videre-n%C3%A5r-terapi-ikke-funker/
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
2 minutes ago, AnonymBruker said:

Har du tatt opp hvordan du tenker og føler med behandler? Hvis ikke burde du gjøre det før du bestemmer deg for å slutte. 

Anonymkode: ab668...2a8

Ja, har vært inne på det om hvor vanskelig det er og at jeg ofte gruer meg. Ikke nevnt st jeg vurderer å slutte, men tenker uansett å be om en samtale hvis jeg be om avslutning. Så får vi snakket om det før det er endelig.

Anonymkode: aca45...6c8

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, har vært inne på det om hvor vanskelig det er og at jeg ofte gruer meg. Ikke nevnt st jeg vurderer å slutte, men tenker uansett å be om en samtale hvis jeg be om avslutning. Så får vi snakket om det før det er endelig.

Anonymkode: aca45...6c8

Skjønner. Det høres ut som en grei løsning. 

Anonymkode: ab668...2a8

Har du sjekket deg for unnvikende pf? Det og sosiale angst kan forvirre behandlere noen ganger.

Les litt om det og se om du kjenner deg igjen. I så fall er det ikke mye å hente behandlingsmessig enn å jobbe med problematikken kognitivt.  

Annonse

38 minutes ago, nachnoo said:

Veien videre er antidepressiva. 

Takk for svar, det var det jeg tenkte meg. 

 

30 minutes ago, Trinity80 said:

Har du sjekket deg for unnvikende pf? Det og sosiale angst kan forvirre behandlere noen ganger.

Les litt om det og se om du kjenner deg igjen. I så fall er det ikke mye å hente behandlingsmessig enn å jobbe med problematikken kognitivt.  

Godt tenkt, for jeg har vært inne på tanken mange ganger. Har lest "Å ønske men ikke våge" og det var mye som gav gjenklang, på et lavt/moderat nivå riktignok. Så jeg har innsett at jeg har trekk av det i det minste. Men i mitt hode kan jeg ikke ha fullskala pf siden jeg er i full jobb som jeg mestrer relativt godt, men mulig jeg har satt lista for høyt? 

Anonymkode: aca45...6c8

Rent strategisk ville jeg ikke avsluttet behandling men heller fullført og eventuelt fastslått sammen med behandler at bedring ikke er nådd. Er vel større sjanse for å få et annet tilbud da, enn om man avslutter før selv. Men kanskje det bare er logikken i mitt hode og tenkt feil. 

Har du prøvd AD før? Synes ikke det er så skummelt og det kan gjøre stor forandring om du treffer riktig, så hadde vel kanskje vært verdt å prøve? 

Slik jeg har forstått det,  så kan man som følge av depresjonen bli mindre behandlingsdyktig. Dersom depresjonen er hemmende for tilfriskning, kan antidepressiva være nødvendig for å "løfte" deg til et stadie hvor du er mer mottakelig. Dette kan jeg ikke nok om, men kanskje @nachnoo kan utbrodere litt om dette?

Ps. Hvis det ikke er lov å tagge og spørre om sånt, beklager jeg. Tar gjerne en tilbakemelding på om det er greit for deg @nachnoo)

1 hour ago, krøll9 said:

Rent strategisk ville jeg ikke avsluttet behandling men heller fullført og eventuelt fastslått sammen med behandler at bedring ikke er nådd. Er vel større sjanse for å få et annet tilbud da, enn om man avslutter før selv. Men kanskje det bare er logikken i mitt hode og tenkt feil. 

Har du prøvd AD før? Synes ikke det er så skummelt og det kan gjøre stor forandring om du treffer riktig, så hadde vel kanskje vært verdt å prøve? 

Det er slik jeg har tenkt også, men slik det er nå føles det helt klart som om det gjør mer skade enn nytte. Sånn på papiret ser det nok best ut å fullføre, men tenker at det burde være mulig å avbryte et løp som ikke fører noe godt med seg, snarere tvert imot, uten at det skal slå negativt ut for pasienten. Kan forstå hvis man avbryter det ene løpet etter det andre, men hvis man faktisk kan vise til at dette er et unntak (siden individuell terapi fungerte), så burde det være mulig for psykiatrien å se det mer nyansert. 

Anonymkode: aca45...6c8

52 minutes ago, Hvite said:

Slik jeg har forstått det,  så kan man som følge av depresjonen bli mindre behandlingsdyktig. Dersom depresjonen er hemmende for tilfriskning, kan antidepressiva være nødvendig for å "løfte" deg til et stadie hvor du er mer mottakelig. Dette kan jeg ikke nok om, men kanskje @nachnoo kan utbrodere litt om dette?

Ps. Hvis det ikke er lov å tagge og spørre om sånt, beklager jeg. Tar gjerne en tilbakemelding på om det er greit for deg @nachnoo)

Jeg har hørt det samme selv, så det kan godt være tilfelle for meg nå. 

Anonymkode: aca45...6c8

Annonse

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er slik jeg har tenkt også, men slik det er nå føles det helt klart som om det gjør mer skade enn nytte. Sånn på papiret ser det nok best ut å fullføre, men tenker at det burde være mulig å avbryte et løp som ikke fører noe godt med seg, snarere tvert imot, uten at det skal slå negativt ut for pasienten. Kan forstå hvis man avbryter det ene løpet etter det andre, men hvis man faktisk kan vise til at dette er et unntak (siden individuell terapi fungerte), så burde det være mulig for psykiatrien å se det mer nyansert. 

Anonymkode: aca45...6c8

Nei, det er ikke best å fullføre en behandling som ikke virker. Jo lengre du går slik jo verre blir det å behandle depresjonen. Om en ved depresjon ikke er klart bedre etter 6 uker med psykoterapi, bør en sette inn medisiner.

nachnoo skrev (13 minutter siden):

Nei, det er ikke best å fullføre en behandling som ikke virker. Jo lengre du går slik jo verre blir det å behandle depresjonen. Om en ved depresjon ikke er klart bedre etter 6 uker med psykoterapi, bør en sette inn medisiner.

Gjelder det angst også?

Anonymkode: c910d...c0d

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gjelder det angst også?

Anonymkode: c910d...c0d

Nei. Ved angst er medisiner aldri den primære behandling. Men om det etter en tid ikke gir effekt, bør en revurdere måten det drives på. Type terapi, frekvens på samtalene osv

nachnoo skrev (30 minutter siden):

Nei. Ved angst er medisiner aldri den primære behandling. Men om det etter en tid ikke gir effekt, bør en revurdere måten det drives på. Type terapi, frekvens på samtalene osv

Ok skjønner.

Leser en del her inne om bruk av AD for angst. At det er ganske vanlig 

Anonymkode: c910d...c0d

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ad for angst er vanlig.

Anonymkode: f3821...ddb

Ja var det jeg trodde. Men i følge svaret fra nachno ikke?

Tenker jo det kommer an på hva slags angst man har og

Anonymkode: c910d...c0d

7 minutes ago, AnonymBruker said:

Ja var det jeg trodde. Men i følge svaret fra nachno ikke?

Tenker jo det kommer an på hva slags angst man har og

Anonymkode: c910d...c0d

Slik jeg tolker nachnoo handler det om at man skal forsøke terapi lengre ved angst enn ved depresjon før en vurderer medisiner. Så de som får medisin mot angst har allerede gått gjennom mye terapi, men uten nok effekt. Så finnes det nok en del åpenbare tilfeller hvor man går ganske rett på medisin, som ved alvorlige samtidige lidelser, utviklingshemning osv. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...