Jeg skulle ta pause, men nå trenger jeg all støtte jeg kan få.. 🥺

[Emoji]

Jeg skulle ta pause fra dol, men nå har jeg det så tøft at jeg trenger all den støtte jeg kan få.. 

Jeg har hatt to tøffe uker med stadig mer stress, fysiske og psykiske smerter, indre uro. Vært helt og delvis sykmeldt fra jobb i 3 mnd pga stress og smerter og er fortsatt sykmeldt i en mnd - også i påvente av fysikalsk behandling for senebetennelse i en hånd og arm. 

Idag hadde jeg det så vondt at jeg måtte avvise en venninne jeg ikke har sett på flere år, hun ville komme på besøk. Jeg orket det ikke og det ville dessuten blitt bare stress pga legetimen. Jeg var også redd for at jeg skulle begynne å gråte hos fastlegen, men jeg tok meg kraftig sammen og klarte heldigvis å kontrollere det denne gangen. 

Idag fortalte legen min meg at han mener jeg har fibromyalgi fordi mine symptomer er så typiske og forenelige med det (og siden han er meget dyktig faglig stoler jeg på det). Det vat visst åpenbart slik han forklarte det. Det står også på sykmeldingen min. Det var en meget tøff beskjed å få, og jeg har aldri tenkt i de baner selv, for da så jeg for meg at jeg ville bli gående hjemme da jeg vet om flere uføre med den diagnosen, og det har allerede vært tøft å være sykmeldt 100 %. Men han sa at mine prognoser er gode og at han tror at jeg vil komme tilbake til jobb igjen fordi jeg er så flink til å reflektere og allerede har kommet svært langt i prosessen og utviklingen (hans ord, ikke mine). Jeg er også så heldig at jeg har noen som hjelper meg og støtter meg mye, så jeg skal ikke ha æren for utviklingen alene - men jeg tror jeg trygt kan si at jeg virkelig har jobbet hardt for det også selv. 

Jeg brukte 1,5 time på å fordøye timen før jeg kjørte hjem. Jeg var så langt nede. Da jeg kom hjem til mannen min fikk jeg en ny nedtur. Han sa nemlig at hvis jeg skal fortsette å gå hjemme vil det gå galt. Han takler det dårlig, og det får meg også til å føle meg som enda en byrde og belastning.Det gjorde skikkelig vondt å høre. Og selv om han ba om unnskyldning etterpå (jeg ble så nedtrykt at jeg begynte å gråte) så vet jeg at det er det han tenker. Han er nemlig sånn at han snakker før han tenker. 

Det er heller ingen på jobb eller noen i familien som bryr seg om meg eller spør hvordan det går. Jeg føler meg ikke så mye verdt for tiden og har gått opp 3 kg på to uker - og jeg skulle jobbe for det motsatte, men jeg skal ta tak i det etter jul, jeg orker ikke bruke energi på det nå og må jobbe for å komme meg på plussiden igjen. 

Men jeg snakket med sjefen min, og vi ble enige om at jeg skal komme på besøk på jobb på fredag og spise kake som øverste sjef spanderer. Det gleder jeg meg til, selv om det for tiden er mye negativt på jobb igjen som følge av misnøye.  

Jeg har også bestemt meg for å reise bort og besøke familie noen dager etter jul. Om få dager får jeg også besøk av barn og svigerbarn som skal være hos oss i jula,, etterfulgt av et annet voksent barn som skal være hos oss i nyttårshelga. Det vil gjøre meg godt. Forhåpentligvis vil jula bli bedre enn jeg frykter for, og årene før. Jeg skal også forsøke å holde meg mest mulig unna nett og prøve å finne på andre ting i dagene fremover - gjøre det beste utav alt. 

Jeg er litt sur på meg selv og skammer meg litt over at jeg reagerer som jeg gjør da jeg har folk rundt meg som er alvorlig syke (en av de er kanskje ikke med oss til neste år heller, og en annen har brystkreft med mulig spredning). Så jeg føler at jeg burde ta meg sammen da det ikke er alvorlig ift mange andre. Men det er nå engang sånn jeg føler det og årsaken til at jeg velger å skrive dette innlegget. Forhåpentligvis vil tråden hjelpe meg med å endre tankene. 

Tusen takk for at du orket å lese ❤️

Endret onsdag kl 13:50 av Emoji

[ISW]

Hei ❤️

Skjønner at det er vondt å bli "stemplet" med diagnosen fibromyalgi. Det er jo en diagnose det kan oppleves en del stigma rundt fordi det ikke gjøres så mange objektive funn, og det heller er den subjektive smerteopplevelsen som er utfordringen. Jeg tenker kanskje at diagnostikken rundt dette er litt vag, og jeg ville i alle fall prøvd å ikke bruke så mye energi på å vurdere hvorvidt du har fibromyalgi eller ikke, men heller gjort de fornuftige tiltakene du kan gjøre for å bli bedre (stressmestring, lett fysisk aktivitet, etc), for det fungerer uavhengig av hva "merkelappen" er.

Når det gjelder mannen din (og du vet at jeg har vært kritisk til hans oppførsel tidligere) så er dette (som vanlig) sjokkerende. Han framstår som en mann som ikke evner å se lengre enn sin egen navel, og når det du trenger er støtte og bistand, så er det hårreisende av han å si det han sa. Det virker som han tar deg, din godhet og din hjelp og støtte for gitt, og behandler deg dårlig. På et senere tidspunkt tror jeg at jeg ville vurdert om han er en du ønsker å bruke resten av ditt liv sammen med (men nå er ikke tidspunktet). Du er ingen byrde og dette er helt håpløst.

Hvis jeg skal gi deg noen få råd her, så ville det være noe sånt som:

1. Tål å være litt egoistisk nå og forstå at det nå er deg det handler om og du som skal bli frisk.

2. Tenk at dette også vil passere, at vi i Norge er beskyttet av gode ordninger som ivaretar deg og din inntekt, og at det viktige nå er at du får tid til å komme deg tilbake.

3. Du kommer til å komme tilbake i jobb igjen - husk det.

4. Ikke tro på alt som sies til deg med negativt fortegn. Du er verdifull og ingen byrde.

5. For å sitere Donald Trump: "Emoji first" en stund framover nå.

Ønsker deg alt godt ❤️ 

Endret onsdag kl 13:59 av ISW

[AnonymBruker]

Tenkte også når mannen ble gående hjemme hver dag at det kunne bli tøft. Men 2 år etter har vi ett bedre forhold enn noen gang. 

Men hadde aldri sagt det til mannen. Dårlig gjort av din mann

 

Anonymkode: b5906...ff9

[Emoji]

ISW skrev (34 minutter siden):

Hei ❤️

Skjønner at det er vondt å bli "stemplet" med diagnosen fibromyalgi. Det er jo en diagnose det kan oppleves en del stigma rundt fordi det ikke gjøres så mange objektive funn, og det heller er den subjektive smerteopplevelsen som er utfordringen. Jeg tenker kanskje at diagnostikken rundt dette er litt vag, og jeg ville i alle fall prøvd å ikke bruke så mye energi på å vurdere hvorvidt du har fibromyalgi eller ikke, men heller gjort de fornuftige tiltakene du kan gjøre for å bli bedre (stressmestring, lett fysisk aktivitet, etc), for det fungerer uavhengig av hva "merkelappen" er.

Når det gjelder mannen din (og du vet at jeg har vært kritisk til hans oppførsel tidligere) så er dette (som vanlig) sjokkerende. Han framstår som en mann som ikke evner å se lengre enn sin egen navel, og når det du trenger er støtte og bistand, så er det hårreisende av han å si det han sa. Det virker som han tar deg, din godhet og din hjelp og støtte for gitt, og behandler deg dårlig. På et senere tidspunkt tror jeg at jeg ville vurdert om han er en du ønsker å bruke resten av ditt liv sammen med (men nå er ikke tidspunktet). Du er ingen byrde og dette er helt håpløst.

Hvis jeg skal gi deg noen få råd her, så ville det være noe sånt som:

1. Tål å være litt egoistisk nå og forstå at det nå er deg det handler om og du som skal bli frisk.

2. Tenk at dette også vil passere, at vi i Norge er beskyttet av gode ordninger som ivaretar deg og din inntekt, og at det viktige nå er at du får tid til å komme deg tilbake.

3. Du kommer til å komme tilbake i jobb igjen - husk det.

4. Ikke tro på alt som sies til deg med negativt fortegn. Du er verdifull og ingen byrde.

5. For å sitere Donald Trump: "Emoji first" en stund framover nå.

Ønsker deg alt godt ❤️ 

Tusen takk for et svært støttende, rørende og veiledende svar ❤️ tårene kom - jeg trengte virkelig denne nå omsorgsfulle, snille og fornuftige Isw ❤️

Endret onsdag kl 14:33 av Emoji

[ISW]

Emoji skrev (11 minutter siden):

Tusen takk for et svært støttende, rørende og veiledende svar ❤️ tårene kom - jeg trengte virkelig denne nå omsorgsfulle, snille og fornuftige Isw ❤️

Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding ❤️ Jeg håper tiden framover vil bli så god som mulig for deg, og ikke minst at din mann kommer på mer fornuftige tanker.

[emilie321]

Emoji skrev (1 time siden):

Jeg skulle ta pause fra dol, men nå har jeg det så tøft at jeg trenger all den støtte jeg kan få.. 

Jeg har hatt to tøffe uker med stadig mer stress, fysiske og psykiske smerter, indre uro. Vært helt og delvis sykmeldt fra jobb i 3 mnd pga stress og smerter og er fortsatt sykmeldt i en mnd - også i påvente av fysikalsk behandling for senebetennelse i en hånd og arm. 

Idag hadde jeg det så vondt at jeg måtte avvise en venninne jeg ikke har sett på flere år, hun ville komme på besøk. Jeg orket det ikke og det ville dessuten blitt bare stress pga legetimen. Jeg var også redd for at jeg skulle begynne å gråte hos fastlegen, men jeg tok meg kraftig sammen og klarte heldigvis å kontrollere det denne gangen. 

Idag fortalte legen min meg at han mener jeg har fibromyalgi fordi mine symptomer er så typiske og forenelige med det (og siden han er meget dyktig faglig stoler jeg på det). Det vat visst åpenbart slik han forklarte det. Det står også på sykmeldingen min. Det var en meget tøff beskjed å få, og jeg har aldri tenkt i de baner selv, for da så jeg for meg at jeg ville bli gående hjemme da jeg vet om flere uføre med den diagnosen, og det har allerede vært tøft å være sykmeldt 100 %. Men han sa at mine prognoser er gode og at han tror at jeg vil komme tilbake til jobb igjen fordi jeg er så flink til å reflektere og allerede har kommet svært langt i prosessen og utviklingen (hans ord, ikke mine). Jeg er også så heldig at jeg har noen som hjelper meg og støtter meg mye, så jeg skal ikke ha æren for utviklingen alene - men jeg tror jeg trygt kan si at jeg virkelig har jobbet hardt for det også selv. 

Jeg brukte 1,5 time på å fordøye timen før jeg kjørte hjem. Jeg var så langt nede. Da jeg kom hjem til mannen min fikk jeg en ny nedtur. Han sa nemlig at hvis jeg skal fortsette å gå hjemme vil det gå galt. Han takler det dårlig, og det får meg også til å føle meg som enda en byrde og belastning.Det gjorde skikkelig vondt å høre. Og selv om han ba om unnskyldning etterpå (jeg ble så nedtrykt at jeg begynte å gråte) så vet jeg at det er det han tenker. Han er nemlig sånn at han snakker før han tenker. 

Det er heller ingen på jobb eller noen i familien som bryr seg om meg eller spør hvordan det går. Jeg føler meg ikke så mye verdt for tiden og har gått opp 3 kg på to uker - og jeg skulle jobbe for det motsatte, men jeg skal ta tak i det etter jul, jeg orker ikke bruke energi på det nå og må jobbe for å komme meg på plussiden igjen. 

Men jeg snakket med sjefen min, og vi ble enige om at jeg skal komme på besøk på jobb på fredag og spise kake som øverste sjef spanderer. Det gleder jeg meg til, selv om det for tiden er mye negativt på jobb igjen som følge av misnøye.  

Jeg har også bestemt meg for å reise bort og besøke familie noen dager etter jul. Om få dager får jeg også besøk av barn og svigerbarn som skal være hos oss i jula,, etterfulgt av et annet voksent barn som skal være hos oss i nyttårshelga. Det vil gjøre meg godt. Forhåpentligvis vil jula bli bedre enn jeg frykter for, og årene før. Jeg skal også forsøke å holde meg mest mulig unna nett og prøve å finne på andre ting i dagene fremover - gjøre det beste utav alt. 

Jeg er litt sur på meg selv og skammer meg litt over at jeg reagerer som jeg gjør da jeg har folk rundt meg som er alvorlig syke (en av de er kanskje ikke med oss til neste år heller, og en annen har brystkreft med mulig spredning). Så jeg føler at jeg burde ta meg sammen da det ikke er alvorlig ift mange andre. Men det er nå engang sånn jeg føler det og årsaken til at jeg velger å skrive dette innlegget. Forhåpentligvis vil tråden hjelpe meg med å endre tankene. 

Tusen takk for at du orket å lese ❤️

Skjønner at du sliter og støtter @ISW i det han skriver.   Greier ikke samle tankene, så får ikke til å skrive noe bedre akkurat nå.  Håper du snart får det vestlig bedre, for det har du virkelig fortjent. Du er god nok som du er🥰

[Vendi]

God klem til verdens beste Emoji ❤️🥰 Støtter alt det ISW skrev til deg. Det var et fantastisk svar ❤️ Fortsett med å være deg, og ta godt vare på deg selv! ❤️

[Emoji]

Vendi skrev (1 time siden):

God klem til verdens beste Emoji ❤️🥰 Støtter alt det ISW skrev til deg. Det var et fantastisk svar ❤️ Fortsett med å være deg, og ta godt vare på deg selv! ❤️

Tusen takk, verdens beste twin 🥰💞

[Emoji]

emilie321 skrev (1 time siden):

Skjønner at du sliter og støtter @ISW i det han skriver.   Greier ikke samle tankene, så får ikke til å skrive noe bedre akkurat nå.  Håper du snart får det vestlig bedre, for det har du virkelig fortjent. Du er god nok som du er🥰

Tusen takk, og i like måte, snille Emilie ❤️

[Emoji]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tenkte også når mannen ble gående hjemme hver dag at det kunne bli tøft. Men 2 år etter har vi ett bedre forhold enn noen gang. 

Men hadde aldri sagt det til mannen. Dårlig gjort av din mann

 

Anonymkode: b5906...ff9

Han har mange gode sider også, og han gjør mye for meg. Fels lager han middag hver dag. Men den siste tiden har jeg frustrert han mer og mer. Bla har jeg blitt stadig mer glemsk og jeg må ha ting inn med teskje. 

[Emoji]

 

Jeg har de aller fleste symptomer på dette (under), som er hentet fra NHI. Det er faktisk få sympt av dette jeg ikke har. Jeg har t o m fjernet livmora pga adenomyose (noe jeg også trodde var normalt) og er plaget med irritabel tarm. Eksemlene er også som å lese om meg og min hverdag. For meg har dette imidlertid vært normalen i min hverdag i mange år, så jeg har aldri tenkt at det kunne være noe sånt men heller tatt meg sammen og tenkt at det koster å leve - og gjort det beste utav alt uten å klage og på den måten forsøke å unngå å være en byrde for noen. Jeg har aldri klaget til noen i rl bortsett fra til behandlere, noe flere har bemerket. 

Jeg har også presset meg hardt på jobb og valgt bort hobbyen min for å klare å stå i jobb, Vi flyttet t o m til et sted vi ikke kjente noen bla fordi vi ikke hadde overskudd til å være sosiale og for å få være i fred. Jeg er vant til å tåle mye, stålsette meg, presse meg og være sterk og være blid og positiv - og alltid funnet en annen forklaring på mine plager. Nå har jeg i det minste fått en forklaring på mine plager, og kan med det i større grad gjøre noe med det. 

Uansett skal jeg fortsette å kjempe for å stå i jobb. For uten jobb har jeg faktisk ikke noe liv som er verdt å leve i hverdagen hvis man ser bort fra gode venner på nett. 

Her er sympt (NHI): 

 

Fibromyalgi er ikke bare en smertetilstand, men en kombinasjon av smerte og andre plager som utmattelse, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine.

Den dominerende plagen er de kroniske muskelsmertene. Det oppleves som en dyp, borende eller brennende verk i store muskelgrupper i nakke, rygg, seteparti eller armer/ben. Smerten varierer ofte litt fra dag til dag. Det er typisk at smertene ofte er uforutsigbare, og flytter på seg. Intensiteten svinger også mye. Smertene kan være intense i perioder (vanligvis i dager til uker), og mildere i andre perioder. 

Fibromyalgi-pasienter føler seg ofte utslitt når de våkner. Et typisk utsagn er: "Jeg er trettere når jeg står opp enn når jeg går og legger meg".

Beskjedne aktiviteter, men også inaktivitet, kan forsterke smerter og slitenhet. Mange synes de har dårlig konsentrasjon og hukommelse. Depresjon og/eller angst ses hos 30-60% av fibromyalgipasientene. 

Andre vanlige plager i tillegg til muskelsmertene er søvnforstyrrelser, humørsvingninger, indre frost, hodepine, nummenhet, hovenhetsfølelse, synsforstyrrelser, opplevelse av å ha "klump" i halsen, forverring ved psykisk press/uro eller stress, øresus, munntørrhet, svimmelhet og kvalme.

En rekke tilstander, slik som irritabel tarm, kronisk underlivssmerte, endometriose, kjeveleddsdysfunksjon, revmatiske sykdommer, migrene, depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse kan forekomme samtidig med fibromyalgi. Irritabel tarm syndrom er særlig hyppig hos personer med fibromyalgi, i enkelte studier så hyppig som hos sju av ti pasienter. Årsakene til dette er ikke kjent, men kan ha sammenheng med overfølsomhet i nervesystemet. 

Endret onsdag kl 17:43 av Emoji

[Vendi]

Emoji skrev (11 minutter siden):

 

Jeg har de aller fleste symptomer på dette (under), som er hentet fra NHI. Det er faktisk få sympt av dette jeg ikke har. Jeg har t o m fjernet livmora pga adenomyose (noe jeg også trodde var normalt) og er plaget med irritabel tarm. Eksemlene er også som å lese om meg og min hverdag. For meg har dette imidlertid vært normalen i min hverdag i mange år, så jeg har aldri tenkt at det kunne være noe sånt men heller tatt meg sammen og tenkt at det koster å leve - og gjort det beste utav alt uten å klage og på den måten forsøke å unngå å være en byrde for noen. Jeg har aldri klaget til noen i rl bortsett fra til behandlere, noe flere har bemerket. 

Jeg har også presset meg hardt på jobb og valgt bort hobbyen min for å klare å stå i jobb, Vi flyttet t o m til et sted vi ikke kjente noen bla fordi vi ikke hadde overskudd til å være sosiale og for å få være i fred. Jeg er vant til å tåle mye, stålsette meg, presse meg og være sterk og være blid og positiv - og alltid funnet en annen forklaring på mine plager. Nå har jeg i det minste fått en forklaring på mine plager, og kan med det i større grad gjøre noe med det. 

Uansett skal jeg fortsette å kjempe for å stå i jobb. For uten jobb har jeg faktisk ikke noe liv som er verdt å leve i hverdagen hvis man ser bort fra gode venner på nett. 

Her er sympt (NHI): 

 

Fibromyalgi er ikke bare en smertetilstand, men en kombinasjon av smerte og andre plager som utmattelse, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine.

Den dominerende plagen er de kroniske muskelsmertene. Det oppleves som en dyp, borende eller brennende verk i store muskelgrupper i nakke, rygg, seteparti eller armer/ben. Smerten varierer ofte litt fra dag til dag. Det er typisk at smertene ofte er uforutsigbare, og flytter på seg. Intensiteten svinger også mye. Smertene kan være intense i perioder (vanligvis i dager til uker), og mildere i andre perioder. 

Fibromyalgi-pasienter føler seg ofte utslitt når de våkner. Et typisk utsagn er: "Jeg er trettere når jeg står opp enn når jeg går og legger meg".

Beskjedne aktiviteter, men også inaktivitet, kan forsterke smerter og slitenhet. Mange synes de har dårlig konsentrasjon og hukommelse. Depresjon og/eller angst ses hos 30-60% av fibromyalgipasientene. 

Andre vanlige plager i tillegg til muskelsmertene er søvnforstyrrelser, humørsvingninger, indre frost, hodepine, nummenhet, hovenhetsfølelse, synsforstyrrelser, opplevelse av å ha "klump" i halsen, forverring ved psykisk press/uro eller stress, øresus, munntørrhet, svimmelhet og kvalme.

En rekke tilstander, slik som irritabel tarm, kronisk underlivssmerte, endometriose, kjeveleddsdysfunksjon, revmatiske sykdommer, migrene, depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse kan forekomme samtidig med fibromyalgi. Irritabel tarm syndrom er særlig hyppig hos personer med fibromyalgi, i enkelte studier så hyppig som hos sju av ti pasienter. Årsakene til dette er ikke kjent, men kan ha sammenheng med overfølsomhet i nervesystemet. 

Er mange vonde symptomer dette, Emoji ❤️ Men "godt" nå å vite at det nest sannsynlig er et navn på det. Jeg har ikke så god greie på fibromyalgi og om det finnes god hjelp for det, men det håper jeg at det gjør ❤️ Bruk tiden nå framover til å ta best mulig vare på deg selv og kom så mye som du klarer tilbake til hektene igjen ❤️

Du er en flott person som fortjener å ha det bra ❤️

[snusmumeriken96]

Emoji skrev (5 timer siden):

Jeg skulle ta pause fra dol, men nå har jeg det så tøft at jeg trenger all den støtte jeg kan få.. 

Jeg har hatt to tøffe uker med stadig mer stress, fysiske og psykiske smerter, indre uro. Vært helt og delvis sykmeldt fra jobb i 3 mnd pga stress og smerter og er fortsatt sykmeldt i en mnd - også i påvente av fysikalsk behandling for senebetennelse i en hånd og arm. 

Idag hadde jeg det så vondt at jeg måtte avvise en venninne jeg ikke har sett på flere år, hun ville komme på besøk. Jeg orket det ikke og det ville dessuten blitt bare stress pga legetimen. Jeg var også redd for at jeg skulle begynne å gråte hos fastlegen, men jeg tok meg kraftig sammen og klarte heldigvis å kontrollere det denne gangen. 

Idag fortalte legen min meg at han mener jeg har fibromyalgi fordi mine symptomer er så typiske og forenelige med det (og siden han er meget dyktig faglig stoler jeg på det). Det vat visst åpenbart slik han forklarte det. Det står også på sykmeldingen min. Det var en meget tøff beskjed å få, og jeg har aldri tenkt i de baner selv, for da så jeg for meg at jeg ville bli gående hjemme da jeg vet om flere uføre med den diagnosen, og det har allerede vært tøft å være sykmeldt 100 %. Men han sa at mine prognoser er gode og at han tror at jeg vil komme tilbake til jobb igjen fordi jeg er så flink til å reflektere og allerede har kommet svært langt i prosessen og utviklingen (hans ord, ikke mine). Jeg er også så heldig at jeg har noen som hjelper meg og støtter meg mye, så jeg skal ikke ha æren for utviklingen alene - men jeg tror jeg trygt kan si at jeg virkelig har jobbet hardt for det også selv. 

Jeg brukte 1,5 time på å fordøye timen før jeg kjørte hjem. Jeg var så langt nede. Da jeg kom hjem til mannen min fikk jeg en ny nedtur. Han sa nemlig at hvis jeg skal fortsette å gå hjemme vil det gå galt. Han takler det dårlig, og det får meg også til å føle meg som enda en byrde og belastning.Det gjorde skikkelig vondt å høre. Og selv om han ba om unnskyldning etterpå (jeg ble så nedtrykt at jeg begynte å gråte) så vet jeg at det er det han tenker. Han er nemlig sånn at han snakker før han tenker. 

Det er heller ingen på jobb eller noen i familien som bryr seg om meg eller spør hvordan det går. Jeg føler meg ikke så mye verdt for tiden og har gått opp 3 kg på to uker - og jeg skulle jobbe for det motsatte, men jeg skal ta tak i det etter jul, jeg orker ikke bruke energi på det nå og må jobbe for å komme meg på plussiden igjen. 

Men jeg snakket med sjefen min, og vi ble enige om at jeg skal komme på besøk på jobb på fredag og spise kake som øverste sjef spanderer. Det gleder jeg meg til, selv om det for tiden er mye negativt på jobb igjen som følge av misnøye.  

Jeg har også bestemt meg for å reise bort og besøke familie noen dager etter jul. Om få dager får jeg også besøk av barn og svigerbarn som skal være hos oss i jula,, etterfulgt av et annet voksent barn som skal være hos oss i nyttårshelga. Det vil gjøre meg godt. Forhåpentligvis vil jula bli bedre enn jeg frykter for, og årene før. Jeg skal også forsøke å holde meg mest mulig unna nett og prøve å finne på andre ting i dagene fremover - gjøre det beste utav alt. 

Jeg er litt sur på meg selv og skammer meg litt over at jeg reagerer som jeg gjør da jeg har folk rundt meg som er alvorlig syke (en av de er kanskje ikke med oss til neste år heller, og en annen har brystkreft med mulig spredning). Så jeg føler at jeg burde ta meg sammen da det ikke er alvorlig ift mange andre. Men det er nå engang sånn jeg føler det og årsaken til at jeg velger å skrive dette innlegget. Forhåpentligvis vil tråden hjelpe meg med å endre tankene. 

Tusen takk for at du orket å lese ❤️

Du har ikke senebetennelse, men myoser kjære deg. 

[AnonymBruker]

Sender deg styrkeklemmer❤️

Anonymkode: bc2a1...9cd

[Emoji]

snusmumeriken96 skrev (25 minutter siden):

Du har ikke senebetennelse, men myoser kjære deg. 

Jo, det er påvist senebetennelse; skal kanskje opereres. 

[Emoji]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Sender deg styrkeklemmer❤️

Anonymkode: bc2a1...9cd

Takk 🥰

[Trinity80]

Du er vår @Emoji vi skal ta vare på deg ette beste evne. Er det noe spesifikk jeg kan gjøre for deg som kan jeg oppløftende? Hva trenger du av meg for at du skal føle deg bedre?

[Emoji]

Trinity80 skrev (12 minutter siden):

Du er vår @Emoji vi skal ta vare på deg ette beste evne. Er det noe spesifikk jeg kan gjøre for deg som kan jeg oppløftende? Hva trenger du av meg for at du skal føle deg bedre?

Tusen takk 🥰Jeg føler meg allerede bedre etter all støtten jeg har fått her inne -  det var til stor hjelp for meg. Og jeg har jo fått så fine svar også som jeg ikke forventet 🥺

En «varm skulder» har gjort underverker for meg idag ❤️

[snusmumeriken96]

Hadde jeg hatt familie og venner så hadde jeg ikke hengt her. Da har du jo nok av folk rundt deg fra før av...

[laban]

snusmumeriken96 skrev (16 minutter siden):

Hadde jeg hatt familie og venner så hadde jeg ikke hengt her. Da har du jo nok av folk rundt deg fra før av...

Man skal være veldig forsiktig med å bagatellisere andres situasjon på den måten der. Det er mulig du ikke mente det så hardt, men kommentaren virker svært lite empatisk.