Hva er det riktige å gjøre når man føler seg oppover til hypomani?

[Den forsvunne diamanten]

Jeg og behandlere har kommet fram til at jeg blir veldig deprimert, noen ganger psykotisk og innlagt etter en hypomani. Jeg klarer nå å kjenne litt etter selv når dette skjer. Hva er det man bør gjøre da for at man unngår det som kommer etter en hypomani? Fordi selve hypomanien er jo ikke særlig farlig føler jeg med mindre det blir blandet, fordi da blir jeg veldig sint og lei. Men ja det som kommer etterpå har alltid vært veldig vanskelig. Så burde man da ha en form for kriseplan? Eller en antimaniplan?

[stjernestøv]

Den forsvunne diamanten skrev (18 minutter siden):

Jeg og behandlere har kommet fram til at jeg blir veldig deprimert, noen ganger psykotisk og innlagt etter en hypomani. Jeg klarer nå å kjenne litt etter selv når dette skjer. Hva er det man bør gjøre da for at man unngår det som kommer etter en hypomani? Fordi selve hypomanien er jo ikke særlig farlig føler jeg med mindre det blir blandet, fordi da blir jeg veldig sint og lei. Men ja det som kommer etterpå har alltid vært veldig vanskelig. Så burde man da ha en form for kriseplan? Eller en antimaniplan?

Du burde ha en kriseplan ja og kanskje øke på medisiner, god kontakt med behandlingsapparatet. 

[emilie321]

Den forsvunne diamanten skrev (2 timer siden):

Jeg og behandlere har kommet fram til at jeg blir veldig deprimert, noen ganger psykotisk og innlagt etter en hypomani. Jeg klarer nå å kjenne litt etter selv når dette skjer. Hva er det man bør gjøre da for at man unngår det som kommer etter en hypomani? Fordi selve hypomanien er jo ikke særlig farlig føler jeg med mindre det blir blandet, fordi da blir jeg veldig sint og lei. Men ja det som kommer etterpå har alltid vært veldig vanskelig. Så burde man da ha en form for kriseplan? Eller en antimaniplan?

For meg er hypomanien farlig, nettopp fordi jeg ofte blir deprimert i etterkant.  Derfor øker jeg medisiner med en gang jeg merker at jeg begynner å bli hypoman. 

[FjellOgDalar]

Søvn er bud nr 1. Skjerming er bud nr2. Hypomanien kan være gøy, men så brenner man lyset i begge ender. 

[Adeie]

Her bruker jeg sobril når jeg merker det går oppover.

 

[adhoc]

Som FjellOgDalar skriver: søvn og skjerming. Dette bør du få inn i en kriseplan. For min del: Imovane for å sikre søvn, avlysning av avtaler som ikke er nødvendige - og deretter Zyprexa hvis de foregående tiltakene ikke hjelper.

[Marye]

Zyprexa

[AnonymBruker]

Absolutt viktig med søvn her ihvertfall! Og da må jeg ofte ta Seroquel/Imovane for å sovne. Skjerming, og prøve å minimere bruk av mobil/google. Hvis ikke, blir det litt for mye netthandel….litt trening/tur, men ikke intensive treningsøkter på Sats el. 

Anonymkode: 6f039...ba1

[skogbrann]

Du burde absolutt ha en eller annen plan for slike situasjoner. Sørg for at du sover godt, og skjerm deg fra så godt som du klarer. Jeg kan i tidlige faser snu det uten noen store medikamentelle endringer ved å sove lenger enn hva jeg vanligvis pleier (tar ekstra medisiner for søvn), og skjerme meg. Dvs. ikke gjøre så mye kjekt, eller noe som «girer meg opp». Hører ikke på «upbeat» musikk, og skjermer meg så mye som mulig. Gjør egentlig bare det motsatte av hva jeg vil. Er jeg rastløs og vil bevege meg sitter jeg helt i ro uavhengig av om det fører til ubehag. Passer på å unngå situasjoner som kan føre til sterke emosjonelle reaksjoner, dermed også mennesker som gir meg sterke følelser, eller som jeg har sterke følelser for. Jeg kan også meditere og nedregulere tankekjøret/hastigheten på tankene gjennom meditasjon. Har jeg hjertebank, høy puls, en følelse av et slags «rush» eller lignende kan jeg også nedregulere dette gjennom meditasjon så langt det lar seg gjøre. I tidlige stadier kan dette fungere, men ikke etter at utviklingen har nådd et visst punkt. Er den begynnende (hypo)manien utløst av en eller flere stressfaktorer tar jeg også et oppgjør med dette. Disse tiltakene har vist seg å være svært effektive i de tidligste stadiene av hypomani for min del.