Gå til innhold

Redd for å svare feil i terapitimene


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Noen andre som også sliter med at de er redd for å svare feil i terapitimene? Jeg er ofte litt sånn at jeg kan gi ett svar og så føle at det ble feil i det jeg går ut døren på kontoret liksom... Om dere skjønner? Altså, jeg er usikker på egne meninger og følelser som gjør at jeg føler og mener forskjellig...

Anonymkode: 8f387...5c7

Fortsetter under...

AnonymBruker
psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor sier du ikke bare det når du blir spurt, evt. korrigerer svarene dine i ettertid?

Fordi 1# jeg føler jeg ikke kan svare det til hvert eneste spørsmål og 2# jeg tenker i ettertid på vei hjem at det var feil svar, så blir vanskelig å korrigere det da...

Anonymkode: 8f387...5c7

AnonymBruker
krøll9 skrev (Akkurat nå):

Tror jeg skjønner det ja. Det går kanskje an å sette ord på at du ikke vet. 

Hvordan setter man ord på at man ikke vet tenker du? Bare si "jeg vet ikke"? Eller var det noe annet du hadde i tankene?

Anonymkode: 8f387...5c7

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan setter man ord på at man ikke vet tenker du? Bare si "jeg vet ikke"? Eller var det noe annet du hadde i tankene?

Anonymkode: 8f387...5c7

Kommer helt an på hva du blir spurt om. Hvis du blir spurt om din mening angående en behandling eller annen avgjørelse så kan du kanskje si at du er usikker på hva du mener er best og trenger mer tid til å tenke på det? Ikke gjøre endringer før du selv har fått klarhet i hva du egentlig mener. 

Hvis du blir spurt om hvordan du føler eller har det generelt så kan du vel svare at du "ikke vet", hvis du ikke vet. Altså det som er sannheten. 

Har du en spesifikk problemstilling? 

 

Annonse

psykedeliker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fordi 1# jeg føler jeg ikke kan svare det til hvert eneste spørsmål og 2# jeg tenker i ettertid på vei hjem at det var feil svar, så blir vanskelig å korrigere det da...

Anonymkode: 8f387...5c7

#1: det kan du, #2 det gjør du i neste time. Uansett er det en del av behandlerens jobb å svare deg på alle spørsmål du måtte ha rundt dette.

AnonymBruker
krøll9 skrev (Akkurat nå):

Kommer helt an på hva du blir spurt om. Hvis du blir spurt om din mening angående en behandling eller annen avgjørelse så kan du kanskje si at du er usikker på hva du mener er best og trenger mer tid til å tenke på det? Ikke gjøre endringer før du selv har fått klarhet i hva du egentlig mener. 

Hvis du blir spurt om hvordan du føler eller har det generelt så kan du vel svare at du "ikke vet", hvis du ikke vet. Altså det som er sannheten. 

Har du en spesifikk problemstilling? 

 

Du spør om jeg har en spesifikk problemstilling jeg går i terapi for eller? Så fall er det medisinering av bipolar og hjelp med bedre selvtillit og litt forskjellig annet smårusk.

Anonymkode: 8f387...5c7

AnonymBruker
psykedeliker skrev (Akkurat nå):

#1: det kan du, #2 det gjør du i neste time. Uansett er det en del av behandlerens jobb å svare deg på alle spørsmål du måtte ha rundt dette.

Hvordan mener du jeg skal si fra da, ringe liksom? Det blir vel litt rart?

Anonymkode: 8f387...5c7

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du spør om jeg har en spesifikk problemstilling jeg går i terapi for eller? Så fall er det medisinering av bipolar og hjelp med bedre selvtillit og litt forskjellig annet smårusk.

Anonymkode: 8f387...5c7

Ja. På en måte. For det kommer jo litt an på hva slags følger det får om du svarer det ene eller det andre. 

Skjønner du synes det er vanskelig. Mtp valg av medisinering er jeg helt med på at det er vanskelig å ha en klar mening. Alt av medisiner har en eller annen ulempe eller potensielle bivirkninger som må vurderes opp mot nødvendighet og mulig nytteverdi/fordeler. 

Ved spørsmål om hvordan man har det her og nå så får du svare det du tror du føler der og da, og hvis det varierer så kan det nevnes. Man overkompliserer kanskje i tankene rundt det? 

Når jeg blir spurt om hvordan det går eller har gått siden sist så prøver jeg å se tilbake på tiden og beskrive mest mulig objektivt hvordan fungeringen har vært. Kan prøve å vurdere om det går bra eller ikke ut fra ulike kriterier for som

- har jeg mestret de oppgavene/forpliktelsene jeg har den siste tiden eller har noe ikke fungert? Vet jeg hvorfor? 

- har jeg god balanse mellom hvile og aktivitet for tiden eller ikke? 

- kjennes humøret stabilt eller ikke? 

Hvis jeg jevnt over har klart det jeg skal så kan en vel objektivt si at det går bra, til tross for at jeg er usikker hvordan jeg har det følelsesmessig. Går det så går det. 

Hvis svaret er at hverdagen ikke fungerer på noe vis, så vil jeg anta at det ikke går veldig bra.

Annonse

AnonymBruker

Du trenger ikke komme med et utfyllende svar på direkten. Det går fint an å si at det vet du ikke helt, det må jeg tenke litt på. Ser du veldig opp til behandler? At du vil fremstå som noe? Du går dit fordi du trenger hjelp og hun har kompetanse på å hjelpe deg. Da må du svare ærlig og sette ord på tanker og følelser, kun på den måten du kommer deg videre

Anonymkode: 9bbf6...129

En kan aldri svare feil - fordi det ikke er noe riktig eller feil.

Men ofte vil en i ettertid tenke at en kanskje heller skulle svart litt slik eller sånn. Da korrigerer en det i neste time. Det er dette som er terapi. Behandler har fått deg til å tenke på noe, du kommer med et første svar, du tenker videre på det, finner ut at det bedre kan sies på en litt annen måte osv osv. Slik utvikler du dine synspunkter og dermed deg selv.

1 hour ago, nachnoo said:

En kan aldri svare feil - fordi det ikke er noe riktig eller feil.

Men ofte vil en i ettertid tenke at en kanskje heller skulle svart litt slik eller sånn. Da korrigerer en det i neste time. Det er dette som er terapi. Behandler har fått deg til å tenke på noe, du kommer med et første svar, du tenker videre på det, finner ut at det bedre kan sies på en litt annen måte osv osv. Slik utvikler du dine synspunkter og dermed deg selv.

Det var godt sagt. Jeg opplevde å føle at jeg sa mye feil, rart osv i terapien, som jeg i etterkant av timene ofte fikk stort behov for å rette på. Når så neste time kom to uker senere var ofte det behovet borte. For min del er følelsen av at jeg sier noe rart eller feil og behovet for å rette på det ganske fremtredende og noe som påvirker de aller fleste av mine relasjoner. Derfor foregikk terapien i dette på to plan, både ved det du nevner om at man tenker videre på det man har sagt og videreutvikler sine synspunkter, og ved at jeg i større grad lærte meg å stå i det ubehaget det er å føle at man har sagt noe dumt og rart, holde ut og erfare at det går over. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...