Å takle å bli tatt på fysisk

[AnonymBruker]

Jeg skal til fysioterapeut i morgen. Og jeg må si jeg synes synd på henne som skal ta på meg. Jeg skammer meg betydelig over kroppen min når jeg kler av meg, det er så ille at jeg ikke en gang lenger klarer å la min mann se meg uten klær. Dessuten sliter jeg generelt med at noen tar på meg, og spesielt menn. Har vært sånn hele livet. Jeg valgte også en kvinnelig fysioterapeut pga det. 

Men jeg har begynt å få litt tillit til min mannlige fastlege samt snakket med han om vekta, sånn at jeg tror det skal gå bra om jeg kommer i en situasjon jeg må kle av meg. Også han er jo helsepersonell som selv har valgt sitt yrke med de følger han visste det ville få. Jeg håper iallefall at det er bare i mitt eget hode dette sitter, og ikke hos helsepersonell.. 😅

Jeg er veldig spent på hvordan jeg kommer til å reagere på det i morgen. Jeg prøver å tenke at hun er vant til det og nok har sett mye og at hun sikkert vil tenke på hvordan hun kan hjelpe meg og ikke på hvordan jeg ser ut. I tillegg vet hun at jeg er 40 kg overvektig da jeg har opplyst om det på forhånd for på den måten å gi henne relevante opplysinger samt gjøre det lettere for meg selv ved å «bryte isen» på den måten. 

 Jeg har rett og slett ødelagt kroppen min utseendemessig med overspising og mange mislykkede slankinger. Jeg har egentlig også gitt opp å slanke meg, for toget om å få en normal kropp igjen uten å fjerne overflødig hud har gått. Men jeg er nødt til å å gå ned i vekt for at jeg skal klare å stå i jobben min. Så jeg har rett og slett ikke noen valg, jeg er veldig avhengig av jobben min.

Så i morgen skal jeg nok en gang prøve å ta tak. Jeg håper at det vil hjelpe meg med å komme i form igjen og at jeg vil få tilbake livsgnisten i tillegg til å få tilbake motivasjonen mht vekt, selv om det ikke er er derfor jeg skal dit. Fastlegen snakket om opptrening da jeg sliter med et kne som svikter og med smerter under beina når jeg går i tillegg til en arm (men armen er i bedring nå). Kanskje hun også vet om et treningsopplegg  jeg kan være med på mht vektnedgang. 

Så jeg håper det går bra i morgen, at det med kropp bare sitter i hodet mitt og at det vil hjelpe meg med å komme i gang med å snu ting 😅

Anonymkode: 79e3c...f6d

[Glitter]

Det sittet i hodet ditt. Hun er fysioterapeut og møter alle typer kropp hver dag. Din kropp er sannsynligvis ikke spesiell sånn sett. Det er bare en kropp. 

Men forstår jo den skammen det er å være overvektig. Jeg har gått opp 60 kg på to år. Veldig mye av det etter oppstart på antipsykotisk. 

Så jeg som deg planlegger å få tatt tak i dette. 

Jobb med skammen din. Du er ikke unormal eller ekkel pga vekten din. Men det går an å si noe om det I starten av timen sånn at hun vet det er ubehagelig for deg. 

[Soleil70]

Jeg har opplevd noe av det samme, men med motsatt fortegn, hadde anoreksi og var bare skinn og bein. Gikk hos psykomotorisk fysioterapeut, og det var mye stryking og jeg husker hvor fælt det var når hun kjente alle ribbeina mine. Nå har jeg gått opp til normal bmi og kan føre meg tjukk. Hun har aldri noensinne kommentert kroppen min, og det har vært så godt. Håper din fysioterapeut er like klok. Lykke til 🥰

[lavender]

Jeg tenkte i samme baner før min første time med psykomotorisk fysioterapeut. Har gradvis vendt meg mer og mer til det og nå er det ikke noe jeg tenker noe over lenger. Ellers er jeg enig i det Glitter skriver, fysioterapeuter er vandt til alle mulige folk og kropper og de vil ikke tenke slik du tenker.

[AnonymBruker]

Oppdatering, om noen ønsker det. 

Det gikk fint idag. Jeg fokuserte på at det bare var i hodet mitt.

Jeg begynner med styrketrening neste uke. Jeg har betennelse under beina og i et kne samt belastningsskade i armen. Vi håper også at jeg skal få innvilget operasjon i håndleddet. 

Anonymkode: 79e3c...f6d

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2025 den 16.54):

Jeg skal til fysioterapeut i morgen. Og jeg må si jeg synes synd på henne som skal ta på meg. Jeg skammer meg betydelig over kroppen min når jeg kler av meg, det er så ille at jeg ikke en gang lenger klarer å la min mann se meg uten klær.

Dette er et tema jeg har brukt mye tid i terapien på. Jeg husker at han har bl.a. sagt at: "Husk at det er du som føler på skammen. NN føler ikke på den. H*N tenker ikke i de baner engang...". Og for helsepersonell er kropper bare kropper. De gir behandling til kropper i alle fasonger, størrelser, alder, lyter, sykdommer, skader... De tre siste ordene er inspirert fra Nav om hvem som har rett på hjelpemidler.

 

Mulig at den skammen du føler på henger sammen med, og for å bruke dine egne ord, hvordan du har ødelagt egen kropp? Jeg har selv behandlet kroppen min ufint bl.a. pga. skam og litt mer.

 

PS: Bra at timen med fysioterapeuten gikk bra. Det finnes også noen teknikker som kan gjøre behandlingen litt mer skånsom. Jeg har ofte fått et tynt teppe/laken over meg, for å få en liten barriere mellom meg selv og fysioterapeuten ved berøring og som beskyttelse.