Å være et menneske jeg liker.

[stjernestøv]

Vhanja skrev (2 minutter siden):

Til syvende og sist er det kun du som kan endre ditt liv. I bittebittesmå steg om gangen om så.

Det betyr ikke at det er enkelt, men bare det å aktivt jobbe med det betyr jo i seg selv at du har noe å fylle dagene med som gir det mening. Det å jobbe mot å bli bedre. 

Ja jeg vet det men har ikke hatt fremskritt og føler jeg ikke klarer heller,er jo med og handler og går til foreldrene mine. Skal prøve å gjøre mer men vet det er bare noe jeg sier, alt er et slit. 

Nei det er ikke enkelt. det gir mening for meg å se på serier hele dagen. 

[Vhanja]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Ja jeg vet det men har ikke hatt fremskritt og føler jeg ikke klarer heller,er jo med og handler og går til foreldrene mine. Skal prøve å gjøre mer men vet det er bare noe jeg sier, alt er et slit. 

Nei det er ikke enkelt. det gir mening for meg å se på serier hele dagen. 

Kan det være derfor du ramler tilbake hele tiden til å slutte på medisiner - fordi det virker som en enklere løsning enn å jobbe med problemet slik det er nå?

[stjernestøv]

Den forsvunne diamanten skrev (5 minutter siden):

Hva er det du ikke liker med effekten? Det går an å bytte eller endre dose. Slutte helt er jo veldig drastisk.

Vet ikke om det er medisinen eller negative symptomer men jeg klarer ikke noe nesten og det begynte i 2014 da jeg begynte på risperdal, det er for det meste det jeg har tatt siden utenom latuda. har prøvd å redusere. Vet ikke hva annet jeg kunne prøvd. mannen sier jeg blir paranoid, tror på konspirasjonsteorier og ufoene kommer uten medisiner. 

[stjernestøv]

Vhanja skrev (2 minutter siden):

Kan det være derfor du ramler tilbake hele tiden til å slutte på medisiner - fordi det virker som en enklere løsning enn å jobbe med problemet slik det er nå?

Ja det kan hende, jeg tror det løser seg hvis jeg slutter med medisiner  

[Vhanja]

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

Ja det kan hende, jeg tror det løser seg hvis jeg slutter med medisiner  

Men i stedet krever det hard jobb. Da er det lettere å bare skulle ønske at det løste seg med å slutte med medisiner.  

[Den forsvunne diamanten]

stjernestøv skrev (5 minutter siden):

Vet ikke om det er medisinen eller negative symptomer men jeg klarer ikke noe nesten og det begynte i 2014 da jeg begynte på risperdal, det er for det meste det jeg har tatt siden utenom latuda. har prøvd å redusere. Vet ikke hva annet jeg kunne prøvd. mannen sier jeg blir paranoid, tror på konspirasjonsteorier og ufoene kommer uten medisiner. 

Psykoser kan også ødelegge hjernen så man får mindre fungeringsevne.

[stjernestøv]

Vhanja skrev (2 minutter siden):

Men i stedet krever det hard jobb. Da er det lettere å bare skulle ønske at det løste seg med å slutte med medisiner.  

Ja det er lettere, uff  Klarer visst ikke hard jobbing jeg. Mannen sier jeg mister det helt uten medisiner. Er vel sant det. 

[stjernestøv]

Den forsvunne diamanten skrev (4 minutter siden):

Psykoser kan også ødelegge hjernen så man får mindre fungeringsevne.

Tror det allerede har skjedd, første gang jeg tok ap var jeg tenåring. Siden har jeg styrt på. 

[Vhanja]

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

Ja det er lettere, uff  Klarer visst ikke hard jobbing jeg. Mannen sier jeg mister det helt uten medisiner. Er vel sant det. 

Du klarer det i hvert fall ikke når du sier til deg selv at du ikke klarer det. 

Jeg har tro på å dele ting opp i så små biter at du klarer det og dermed får mestringsfølelse.

F.eks for en som aldri har trent før så kan man ikke si - tren tre ganger i uka og gå 5 km tur to ganger i uka. Det er altfor mye. Sjansen for at de feiler er stor også gir de opp og sier "jeg klarer visst ikke trene, jeg".

I stedet handler det om å dele det opp i så små deler at man klarer det.

Klarer du gå ut døra og stå ute i et minutt en dag i uka? 

Hvis du klarer det noen uker - klarer du stå ute i to minutter?

Klarer du så gå i to minutter en dag i uka?

Tre minutter?

Poenget er at man starter på et nivå som er så enkelt at det ikke føles som en enorm bøyg og tung ting man må gjennom. Om det så bare er å gå bort og åpne ytterdøra en gang i uka. Start der du klarer. 

Også øker du i så små steg at du faktisk mestrer det. Ikke gå fra "sitte i sofaen hver dag" til "nå skal jeg gå tyve minutter tur hver dag". Det er altfor stort steg. 

Nå tok jeg det å gå tur som eksempel, men det gjelder jo egentlig alle ting man ønsker å gjøre i livet. 

Fordi ved å bryte ting ned til steg som er så små at det ikke føles vanskelig å gjøre det, så vil man også oppnå mestringsfølelse. Og det kan i seg selv gi motivasjon til å jobbe videre.

[stjernestøv]

Vhanja skrev (11 minutter siden):

Du klarer det i hvert fall ikke når du sier til deg selv at du ikke klarer det. 

Jeg har tro på å dele ting opp i så små biter at du klarer det og dermed får mestringsfølelse.

F.eks for en som aldri har trent før så kan man ikke si - tren tre ganger i uka og gå 5 km tur to ganger i uka. Det er altfor mye. Sjansen for at de feiler er stor også gir de opp og sier "jeg klarer visst ikke trene, jeg".

I stedet handler det om å dele det opp i så små deler at man klarer det.

Klarer du gå ut døra og stå ute i et minutt en dag i uka? 

Hvis du klarer det noen uker - klarer du stå ute i to minutter?

Klarer du så gå i to minutter en dag i uka?

Tre minutter?

Poenget er at man starter på et nivå som er så enkelt at det ikke føles som en enorm bøyg og tung ting man må gjennom. Om det så bare er å gå bort og åpne ytterdøra en gang i uka. Start der du klarer. 

Også øker du i så små steg at du faktisk mestrer det. Ikke gå fra "sitte i sofaen hver dag" til "nå skal jeg gå tyve minutter tur hver dag". Det er altfor stort steg. 

Nå tok jeg det å gå tur som eksempel, men det gjelder jo egentlig alle ting man ønsker å gjøre i livet. 

Fordi ved å bryte ting ned til steg som er så små at det ikke føles vanskelig å gjøre det, så vil man også oppnå mestringsfølelse. Og det kan i seg selv gi motivasjon til å jobbe videre.

Ja du har jo rett i dette. Og nå må jeg hjelpe mannen og, det gir meg litt mestring. Og måtte gå med bosset og hente avisa i dag så har vært utenfor døra i dag. På torsdag kommer sykepleieren fra kommunen men vi går ikke så langt på tur men kommer meg litt ut. 

[Vhanja]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Ja du har jo rett i dette. Og nå må jeg hjelpe mannen og, det gir meg litt mestring. Og måtte gå med bosset og hente avisa i dag så har vært utenfor døra i dag. På torsdag kommer sykepleieren fra kommunen men vi går ikke så langt på tur men kommer meg litt ut. 

Alt det er kjempebra og en del av prosessen. 

Så er det å finne noe du gjør bare for deg selv. Ikke for mannen, ikke for dine foreldre og ikke med sykepleieren. Men bare for deg selv.

[stjernestøv]

Vhanja skrev (3 minutter siden):

Alt det er kjempebra og en del av prosessen. 

Så er det å finne noe du gjør bare for deg selv. Ikke for mannen, ikke for dine foreldre og ikke med sykepleieren. Men bare for deg selv.

Ja det er jo det. 

Ja sykepleieren vil jeg skal gå rundt sykehuset hver dag, har ikke klart det. Men han sa det var bra om jeg gikk litt ut i hagen og, kan prøve på det. 

[Vhanja]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Ja det er jo det. 

Ja sykepleieren vil jeg skal gå rundt sykehuset hver dag, har ikke klart det. Men han sa det var bra om jeg gikk litt ut i hagen og, kan prøve på det. 

Ja, du må starte der du klarer og jobbe deg ut derfra.  

Men for å få fremskritt så forutsetter det nesten at du lager deg en plan. Enten skriver den ned eller har den i hodet. Trenger ikke være noe komplisert eller voldsomt.

Si f.eks "denne uka skal jeg gå ut i hagen i fem minutter to dager". Klarer du det denne og neste uke så legger du neste plan. "Denne uka skal jeg gå ut i hagen, så et minutt tur utenfor hagen og så tilbake igjen to dager i uka". Klarer du det si to uker så legger du neste plan osv.

Og med å bruke både fysiske og mentale krefter på å legge en plan, følge den og gjøre det, så fyller du dagene med noen mer meningsfylt og du kan også etterhvert bli mer sliten av fysisk aktivitet som kan i beste fall føre til at du sover bedre. 

Men om du faktisk velger å gjøre disse tingene er helt opp til deg. 

 

[stjernestøv]

Vhanja skrev (4 minutter siden):

Ja, du må starte der du klarer og jobbe deg ut derfra.  

Men for å få fremskritt så forutsetter det nesten at du lager deg en plan. Enten skriver den ned eller har den i hodet. Trenger ikke være noe komplisert eller voldsomt.

Si f.eks "denne uka skal jeg gå ut i hagen i fem minutter to dager". Klarer du det denne og neste uke så legger du neste plan. "Denne uka skal jeg gå ut i hagen, så et minutt tur utenfor hagen og så tilbake igjen to dager i uka". Klarer du det si to uker så legger du neste plan osv.

Og med å bruke både fysiske og mentale krefter på å legge en plan, følge den og gjøre det, så fyller du dagene med noen mer meningsfylt og du kan også etterhvert bli mer sliten av fysisk aktivitet som kan i beste fall føre til at du sover bedre. 

Men om du faktisk velger å gjøre disse tingene er helt opp til deg. 

 

Jo takk for det og jeg skal følge rådene, lage en plan oppi hodet.