Kjenner meg egentlig ikke igjen i det som psykologen sier om overtenking og grubling

[AnonymBruker]

Jeg er i utgangspunktet en veldig innadvendt og lukket person som er redd for å ikke bli likt og såret når jeg skal bli kjent med nye mennesker, noe som har gjort at jeg ikke har fått nye venner siden barneskolen og aldri har hatt kjæreste. Sist time kom vi inn på dette da og da begynte psykologen å snakke om overtenking og hvordan man kunne slutte med det i møte med andre mennesker. Men når jeg snakker med andre så er det ikke slik at jeg overtenker og grubler og tenker f.eks: "Han liker meg sikkert ikke" "Synes jeg er rar" "Jeg burde ikke sagt det" og lignende. Det er bare helt stille i hodet mitt og det er helt tomt. Er det rart?

Anonymkode: 2cb51...3e4

[AnonymBruker]

Og sist time sa jeg ikke til behandler at jeg ikke kjente meg igjen i dette, så nå har jeg vel så og si løyet til han. Hvordan kan jeg komme meg ut av det?  - TS

Anonymkode: 2cb51...3e4

[AnonymBruker]

Det er ikke rart. Du kan fint ta det opp i neste time. Si at du har tenkt litt på det siden forrige time og at du ikke kjenner deg igjen i det. Også beskriver du hvordan du har det.

Anonymkode: 0e493...843