Et behandlingsløp for bipolar 2

[krøll9]

Dette var egentlig svar på en annen tråd som stilte spørsmål om hvorvidt man hadde prøvd å si fra om at behandling ikke virker. Pga langt svar pg flere tanker ble det ny tråd.

Jeg prøvde å fortelle behandler senest i går at jeg følte det ikke ga meg noe særlig å komme og snakke om hverdagen med henne, ikke annet enn at det er godt å få ut liksom, men det forandrer jo ikke noe på situasjonen, at jeg har fortalt det til noen. 

Som svar opplevde jeg å få den vanlige leksa om at alt er frivillig, ingen tvinger deg til å komme hit osv. Var sikkert ikke ment sånn fra hennes side men jeg klarer ikke annet enn å tolke det som "men så slutt da!" Prøvde å forklare at jeg forsøker å ikke avbryte "behandling" fordi alternativet er å stå uten noen kontaktperson. Har gjort det mange ganger før. Ender bare med at jeg må ha ny henvisning til dps noen måneder senere, fordi det er det fastlegen har å tilby. Så følger disse timene igjen med psykiater eller psykolog til jeg avbryter. Enten fordi at jeg med tiden er inne i en bedre periode (jeg har jo et mønster med de ulike faser) eller fordi jeg opplever samtalene som nytteløse. Men vi driver jo heller ikke med noe. Jeg har ikke skjønt målet med å gå dit og hvordan det konkret skal hjelpe. I går stilte jeg spørsmålet direkte: "Jeg prøver å tolke det du prøver å si meg. Er ditt mål at jeg skal endre på medisiner?" Det bekreftet hun, så vet jeg nå målet for alle samtalene. For jeg har ikke visst hva "målet vårt er". 

Oppsummert: Ja, det var greit med en avklaring. Nå vet jeg at grunnen til at jeg får timer er at man prøver overtale meg til å bytte medisiner. Men i tillegg følte jeg absolutt på at behandler for meg virket noe fornærmet, selv om hun prøvde å ikke være det. Talen om at jeg var der frivillig og at det er ingen som kan tvinge meg, forteller meg jo det. Det har aldri vært noen uklarheter rundt at jeg går dit frivillig (og sånn sett vel er heldig da), men hva når en ikke skjønner hva mål og mening er? Det kjennes ut som jeg nå vet hvorfor jeg går dit, men synes det er skummelt å begynne på nye medisiner. Jeg har dårlig hverdagsfungering nå om dagen men kvier meg allikevel for å prøve Lithium for eksempel, eller Latuda som behandler foreslo i går. Slik jeg ser det nå, så er jeg enten villig til å starte en prosess med nye typer medisiner, eller så er jeg ferdig med DPS,altså fra deres side. Jeg kritiserer ingenting, for jeg har ingen forventninger om hva man ellers skulle gjort, men det kjennes ut som eneste alternativ å ta medisiner jeg ikke vil ta. Grunnen til at jeg ikke vil det er at jeg tviler på om diagnosen stemmer. Føler at jeg selv har manipulert den frem og at problemet kan være min egen innstilling og motivasjon rett og slett. Hvis man er en umotivert person med dårlig arbeidsmoral og verdier (derav sykemeldt, under dekke av depresjon), så virker det ikke spesielt lurt å ta diverse antipsykotika beregnet på faktiske medisinske tilstander, noe jeg føler jeg i så fall bare har lurt meg frem til. Det er ganske sammensatt i alle fall. Hadde jeg hatt tro på at alt ville ordnet seg ved medisinbytte, så hadde jeg gjort det. 

Et annet tema er at psykiater spør meg om diverse blodprøvesvar, hva jeg synes om tallene og hvorfor jeg ikke har sjekket det eller det. Jeg ante ikke at jeg skulle gjøre annet enn å gå på lab for å få tatt de blodprøvene psykiater eller fastlege har rekvirert. Jeg kan ikke så mye om tallene, selv om jeg sikkert burde ha engasjert meg mer i egen helse - men er ikke engasjert i noe for tiden annet enn å koordinere tid med søvn versus tid der jeg prøver å være en upåfallende mor. Blodprøver jeg hadde tatt i desember sa visst noe om at stoffskiftet skulle ha vært regulert opp og følte psykiater ville ansvarliggjøre meg for å ikke ha gjort meg kjent med prøvesvarene og hatt noen tanker ut fra det. Jeg regnet bare med at den av dem som forespurte prøvene ville ha kommet med en eller annen tilbakemelding til meg om det var verdier som ikke var ok og om jeg skulle endre på noe. Jeg føler at jeg allerede tar for mye kontakt med fastlege ifm sykefravær nå i senere tid men også stadig forespørsler om å fornye resept på faste medisiner. Jeg tar opp ganske mye av deres tid på dette, så jeg vil til vanlig ikke ringe og etterlyse blodprøvesvar eller kreve at det sjekkes hverken det ene eller det andre. For et år siden gjorde jeg nettopp det, sjekket opp verdier selv og så at ikke alle var innenfor normalt referanseområde, blant annet b12 og stoffskiftet. Siden jeg var veldig sliten som nå, men fortsatt hadde mer gnist enn jeg har nå, gikk jeg faktisk og fikk en utskrift av resultatene og tok opp prøvesvarene med lege. I resepsjonen da jeg hentet dem ut fikk jeg sur kommentar om at "her har ingenting endret seg siden sist altså!" men det var verdier som viste for lave verdier av diverse vitaminer og stoffskifte, så synes ikke det hjalp at det var "samme som sist" egentlig. En venninne sa til meg at hun reagerte på blant annet b12 så jeg tok det opp med fastlegen og han sa at de referanseområdene er individuelle, også for stoffskiftet, så han reagerte ikke på mine verdier. Jeg skulle ikke ha noe. Alt i alt opplevde jeg meg masete som ba om å få sjekket ut vitaminer og i tillegg etterspørre resultater. Bestemte meg for å ta de prøver lege/r ber om, og å regne med at jeg får tilbakemelding om det er noe som må gjøres. I år har jeg altså en annen behandler på DPS enn i fjor og beskjeden nå i går var vel heller at hun var sjokkert over at jeg ikke hadde orientert meg om prøvesvarene fra desember. Føler det blir nok en ting jeg skulle gjort der jeg ikke har vært etterrettelig nok. Jeg er sykemeldt fra jobb fordi jeg ikke mestrer jobben nå. Jeg har sagt opp og har noen uker igjen. Men selv om jeg er hjemme ha rjeg ikke oversikt over blodprøvesvar og diverse. Synes bare alt er for mye og at "behandlingen" nesten er et nytt ansvarsområde jeg skal følge opp på ulike måter jeg ikke klarer. Motovasjonsnivå og livsgnist er ganske på bunn nå. 

[AnonymBruker]

Man må nesten være villig til å prøve medisiner hvis man ikke er stabil uten.

 

Anonymkode: c6c80...850

[AnonymBruker]

Men herregud hva forventer du av behandlingsapparatet da? For en utakknemlig og lite samarbeidende pasient. Enig med behandler, slutt om du er misfornøyd 

Anonymkode: 11a2a...439

[psykedeliker]

krøll9 skrev (48 minutter siden):

Som svar opplevde jeg å få den vanlige leksa om at alt er frivillig, ingen tvinger deg til å komme hit osv.

Ta med deg en person til neste time og la h*n argumentere for deg.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Ta med deg en person til neste time og la h*n argumentere for deg.

Argumentere hva? At man skal ha behandling når man ikke er villig til å gjøre noe for å ha behandling?

Anonymkode: c6c80...850

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Argumentere hva? At man skal ha behandling når man ikke er villig til å gjøre noe for å ha behandling?

Anonymkode: c6c80...850

Jeg skumleste bare innlegget fordi jeg er så trett😅men hvorfor er redd for Litium? Det hjelper veldig mange, meg inkludert.

Anonymkode: 69d2b...51f

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Argumentere hva?

Argumentere for pasientens rettigheter, og drøfte hvor grensene går ift. medvirkningsplikten på den ene siden og medbestemmelsesretten på den andre siden. Altfor mange behandlingsløp startes opp uten at dette er avklart på forhånd.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Argumentere for pasientens rettigheter, og drøfte hvor grensene går ift. medvirkningsplikten på den ene siden og medbestemmelsesretten på den andre siden. Altfor mange behandlingsløp startes opp uten at dette er avklart på forhånd.

Skal  man ha behandling, må man behandles. Når man ikke er klar for behandling av noen slag som i dette tilfellet, er det ikke mer å drøfte.

Anonymkode: c6c80...850

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skal  man ha behandling, må man behandles. Når man ikke er klar for behandling av noen slag som i dette tilfellet, er det ikke mer å drøfte.

Dette kan du diskutere med advokatene, ikke med meg.

[nachnoo]

Her er det jo feil helt fra starten: Det er ikke avklart hvorfor en går i behandling/hva som er målet med behandlingen. Det må avklares i første time, og en må ha en felles forståelse og et felles mål.

[psykedeliker]

nachnoo skrev (5 minutter siden):

Det må avklares i første time, og en må ha en felles forståelse og et felles mål.

Men hvordan skaper man en felles forståelse uten et felles språk og en felles begrepsforståelse? Det synes å mangle i mange tilfeller som dette.

[nachnoo]

Det er behandlers ansvar å snakke et språk og bruke begreper som pasienten kjenner seg igjen i. Etter over 35 års erfaring har jeg aldri hatt problemer med å kommunisere. Et vanlig spørsmål fra behandler i første time er: "Hva kan jeg hjelpe deg med?" Det åpner opp for en samtale der behandlingens må avklares.

[Drømmeautomat]

Såvidt jeg veit er det ikke mange som tror samtaleterapi kan kurere noe i forhold til bipolar 2. Har du 45/50 minutters timer type en gang i uka? I så fall virker det rart om det eneste målet er å få deg til å bytte medisin. Hvis du er deprimert nå vil de vel sikkert hjelpe deg ved å tilby samtalebehandling også.

Ser du skriver du er usikker på om du har diagnosen. Det er vel noe å diskutere? Min erfaring, som en som også har bipolar II, er at samtaleterapi (psykodynamisk) ikke hjelper i depressive faser, dessverre. Men det har vært bra for mange andre ting.

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (3 minutter siden):

Såvidt jeg veit er det ikke mange som tror samtaleterapi kan kurere noe i forhold til bipolar 2. Har du 45/50 minutters timer type en gang i uka? I så fall virker det rart om det eneste målet er å få deg til å bytte medisin. Hvis du er deprimert nå vil de vel sikkert hjelpe deg ved å tilby samtalebehandling også.

Ser du skriver du er usikker på om du har diagnosen. Det er vel noe å diskutere? Min erfaring, som en som også har bipolar II, er at samtaleterapi (psykodynamisk) ikke hjelper i depressive faser, dessverre. Men det har vært bra for mange andre ting.

Bra for hva da tenker du?

Anonymkode: 69d2b...51f