Sosial angst

[AnonymBruker]

Jeg har hatt veldig sterk sosial angst i mange år, og det har vært mye angst knyttet til sosialt samvær. Jeg har ofte avlyst fordi angsten har vært så sterk, og når jeg har gjennomført, våkner jeg stiv av skrekk i 3-4-tiden den dagen jeg har avtale og gruer meg helt frem til møtet skal skje. Det har virkelig gått ut over livskvaliteten min. De siste 6-12 månedene har det skjedd en endring, jeg ble ikke så redd lenger, hadde mindre angst og trengte ikke å avlyse så ofte. Det har gitt meg fine opplevelser og jeg har åpnet for å utvide med nye mennesker fordi jeg kjenner at jeg egentlig lengter etter å ha mennesker i livet. Så i dag har jeg hatt mine tidligere naboer på kaffe. Merket da jeg våknet at jeg ikke hadde angst, og etterhvert følte jeg også en slags forventning. De ble her i 2,5 timer, vi hadde det kjempekoselig og jeg var godsliten etterpå. Det er en sånn lettelse at det sosiale er blitt lettere, og kanskje til og med kan være en kilde til noe som er godt. 

På onsdag tror jeg at jeg skal gå med en turgruppe, kjenner ingen, men merker at jeg ønsker meg flere mennesker i livet mitt. 

Godt å merke at noe som har vært så vanskelig i så mange år, er blitt bedre. Og jeg vet ikke engang helt hvordan det skjedde, tiden var bare plutselig rett! 

Anonymkode: 4c441...1c9

[lavender]

Så fint å høre 😊