Dårlig samvittighet for å ha det bra

[AnonymBruker]

Jeg sliter tidvis med depresjon og har noen sosiale utfordringer. Ofte når jeg har det bra og/eller har det vel i sosiale situasjoner så får jeg en følelse av å være falsk og at jeg ikke egentlig sliter med depresjon, siden jeg tross alt har det bra her og nå. Rasjonelt sett vet jeg at det ikke er sånn, men følelsen blir ganske sterk. Er dette vanlig når man først har fått en diagnose og begynt å få hjelp i psykiatrien? 

Det må likevel legges til at jeg ikke selv-saborterer når disse gode tingene kommer. Da lar jeg dem komme, men klarer ikke å sette særlig pris på det pga overnevnte følelse. 

Anonymkode: 5837c...9ce

[AnonymBruker]

Det er jo bare positivt å ha det bra. Det mpå jo være noe galt med deg med deg å få det for å ha det bra.

Anonymkode: a220f...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.2.2025 den 20.03):

Ofte når jeg har det bra og/eller har det vel i sosiale situasjoner så får jeg en følelse av å være falsk og at jeg ikke egentlig sliter med depresjon, siden jeg tross alt har det bra her og nå.

Hvem får du dårlig samvittighet overfor? Deg selv, de du er sammen med, familie, terapeuten...? Kan du få tak i hvorfor du tenker tanker om å være falsk/ikke streve i hverdagen?

 

Jeg kan kjenne meg igjen i det, men ift. tanker om at jeg ikke fortjente å ha det bra. De tankene har jeg klart å kaste på skraphaugen...

Anonymkode: fe547...e81

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvem får du dårlig samvittighet overfor? Deg selv, de du er sammen med, familie, terapeuten...? Kan du få tak i hvorfor du tenker tanker om å være falsk/ikke streve i hverdagen?

 

Jeg kan kjenne meg igjen i det, men ift. tanker om at jeg ikke fortjente å ha det bra. De tankene har jeg klart å kaste på skraphaugen...

Anonymkode: fe547...e81

Obs, beklager... det var E. S. som var u.t her...

[AnonymBruker]

36 minutes ago, AnonymBruker said:

Hvem får du dårlig samvittighet overfor? Deg selv, de du er sammen med, familie, terapeuten...? Kan du få tak i hvorfor du tenker tanker om å være falsk/ikke streve i hverdagen?

 

Jeg kan kjenne meg igjen i det, men ift. tanker om at jeg ikke fortjente å ha det bra. De tankene har jeg klart å kaste på skraphaugen...

Anonymkode: fe547...e81

Dårlig samvittighet er kanskje litt upresist, men får en følelse av å ha lurt til meg plass på dps, være falsk og en som ikke egentlig er deprimert og som nå har "avslørt" seg selv. Som en absurd variant av imposter syndrome. 

Godt å høre at du har greid å legge fra deg de tankene!

Anonymkode: 5837c...9ce

[krøll9]

AnonymBruker skrev (På 1.2.2025 den 20.03):

Jeg sliter tidvis med depresjon og har noen sosiale utfordringer. Ofte når jeg har det bra og/eller har det vel i sosiale situasjoner så får jeg en følelse av å være falsk og at jeg ikke egentlig sliter med depresjon, siden jeg tross alt har det bra her og nå. Rasjonelt sett vet jeg at det ikke er sånn, men følelsen blir ganske sterk. Er dette vanlig når man først har fått en diagnose og begynt å få hjelp i psykiatrien? 

Det må likevel legges til at jeg ikke selv-saborterer når disse gode tingene kommer. Da lar jeg dem komme, men klarer ikke å sette særlig pris på det pga overnevnte følelse. 

Anonymkode: 5837c...9ce

Vet ikke om jeg kan svare på spørsmålet ditt angående sammenheng med å ha fått en diagnose, men kjenner meg i alle fall igjen i den dårlige samvittigheten for å ha det bra. Jeg har noen ganske strenge "regler" for hva jeg tillater meg selv og ikke, og potensielt gode opplevelser som kun kommer meg selv til gode og ikke dem jeg er her for, det kjennes så vanskelig at jeg i perioder må unngå det får å ikke havarere i et tankekaos av dimensjoner, for å sette det litt på spissen. Når jeg overraskende opplever å ikke ha det ille, så tenker jeg ofte at jeg har tvil om diagnosen er riktig, men den dårlige samvittigheten gjelder noen mer grunnleggende livsbetingelser. 

Av nysgjerrighet: Hva slags konsekvenser har denne tankegangen for deg i praksis om du ikke selvsaboterer? (Det i seg selv er sikkert mye sunnere enn det motsatte altså!) Noen øyeblikk, timer eller dager med dårlig samvittighet? For å unngå denne dårlige samvittigheten så er det kanskje mulig å være åpen med behandler om gode dager også, ikke utelate dem fra narrativet. Så har du gjort det du kan for å gi det riktige bildet og kan leve med god samvittighet tenker jeg. Det er deg forunt. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dårlig samvittighet er kanskje litt upresist, men får en følelse av å ha lurt til meg plass på dps, være falsk og en som ikke egentlig er deprimert og som nå har "avslørt" seg selv. Som en absurd variant av imposter syndrome.

Anonymkode: 5837c...9ce

Kan du kanskje tenke at du har en ønsket og forventet utvikling i terapien? Det er ikke snakk om å lure til seg noen plass, men at du nå har god virkning av terapien. Godt mulig det hjelper lite med fornuftige argumenter på følelsesmessig overbevisning...   

 

PS: Da mine tanker om å ikke fortjene kom på skraphaugen, var det i starten ingen logikk bak - bare at jeg visste det skulle være slik. Jeg er fremdeles ikke like enig (følelsesmessig), men lar det ligge. Vet ikke om det ga mening...  

[psykedeliker]

Eva Sofie skrev (7 timer siden):

PS: Da mine tanker om å ikke fortjene kom på skraphaugen, var det i starten ingen logikk bak - bare at jeg visste det skulle være slik.

Her beskriver du jo logikken bak...