Jeg savner anoreksien

[AnonymBruker]

Jeg utviklet anoreksi i voksen alder etter et liv med store påkjenninger. Det gikk gradvis, begynte som et slankeprosjekt fordi jeg var overvektig og ente med bmi 17,3. Har nå lagt på meg nok til at jeg er normalvektig. Men jeg savner kontrollen jeg hadde, og hvor sterk jeg følte meg! Jeg kunne klare meg med minimalt av det andre spiste, endelig var det noe jeg var best på. Anoreksien var som et eget rom inni meg hvor jeg kunne gå og få fred i hodet. Etterhvert begynte imidlertid kroppen å streike, og jeg ble sengeliggende i lengre perioder med sterke smerter. Nå er ting vanskelig igjen, men jeg vet ikke om jeg klarer å hente frem anoreksien igjen. Kroppen er blitt vant til mat og jeg har sultfølelse. Men som jeg savner den roen jeg følte. Kanskje jeg skal gi det et forsøk. Måtte bare få ut noen tanker på en søndag kveld. 

Anonymkode: f6e8e...7fe

[Den forsvunne diamanten]

Jeg tror disse tankene deles av mange med spiseforstyrrelser❤️ Du er helt sikkert ikke alene❤️

[AnonymBruker]

Nå er du voksen, så nå kan du finne bedre mestringstretegier enn det der. 

Anonymkode: 80fc4...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nå er du voksen, så nå kan du finne bedre mestringstretegier enn det der. 

Anonymkode: 80fc4...bac

Voksne kan også få spiseforstyrelser. Det har ingen alder.

Jeg er enig i det at det finnes bedre mestringsstrategier men du kunne sagt det på en hyggeligere måte..

Anonymkode: 520ae...a78

[snusmumeriken96]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg utviklet anoreksi i voksen alder etter et liv med store påkjenninger. Det gikk gradvis, begynte som et slankeprosjekt fordi jeg var overvektig og ente med bmi 17,3. Har nå lagt på meg nok til at jeg er normalvektig. Men jeg savner kontrollen jeg hadde, og hvor sterk jeg følte meg! Jeg kunne klare meg med minimalt av det andre spiste, endelig var det noe jeg var best på. Anoreksien var som et eget rom inni meg hvor jeg kunne gå og få fred i hodet. Etterhvert begynte imidlertid kroppen å streike, og jeg ble sengeliggende i lengre perioder med sterke smerter. Nå er ting vanskelig igjen, men jeg vet ikke om jeg klarer å hente frem anoreksien igjen. Kroppen er blitt vant til mat og jeg har sultfølelse. Men som jeg savner den roen jeg følte. Kanskje jeg skal gi det et forsøk. Måtte bare få ut noen tanker på en søndag kveld. 

Anonymkode: f6e8e...7fe

Føler det på samme måte. Sultet meg tidligere i mange år, nå spiser jeg følelsene mine- men blir ikke rolig av det - har ikke lenger den roen jeg engang hadde. Savner det jeg og. 

 

[Grendel]

Det er kanskje en lett tilgjengelig måte å føle mestring i livet? Jeg kan forstå at det føles som å være "flink" i et samfunn som ser på kalorier som noe syndig og usunt.