"Du har jo gått i mange år i terapi og har forsøkt det meste, men hva har egentlig hjulpet deg mest?" Et tankevekkende spørsmål jeg faktisk aldri har fått før nå etter 10 år i terapi...

[Glitter]

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

Beste jeg har lest på Forum på lenge 👏👏 Flere av oss som tenker sånn. 

Ja, det kan jo faktisk bli for mye prat. Det har jeg innsett for egen del. Psykiateren jeg har her jeg er nå mener nok det samme. Vi sitter ikke og prater oss ihjel. Vi fokuserer på hva konkret jeg har behov for.

Endret 4. februar 2025 av Glitter

[FjellOgDalar]

Det spørsmålet har jeg inntrykk av de er for lite flinke til å stille. Kommer problemstillingen opp blir det gjerne sagt på en måte som kan insinuere at "Sorry, deg kan vi ikke hjelpe." Da mener jeg det er lurt å være mer utforskende. Hvorfor funker ikke behandlingen? Er det riktig terapiform? Er man egentlig motivert, hva er det egentlig som motiverer til å jobbe med det som er vanskelig? Er det feil diagnose eller noe man har oversett? Er det en relasjon mellom behandler og pasient som ikke fungerer, eller et system som ikke fungerer (f.eks. stadig bytte av behandler, uenighet mellom behandlere osv?) Er det egentlig noe effekt av medisiner som er foreskrevet? Er den somatiske helsen/livsstilen ivaretatt, og er det et godt samarbeid mellom somatikk og psykisk helsevern? Finnes det andre tilnærminger? Er forholdene utenfor terapirommet ødeleggende? Er det heller kanskje noe å gå til, det å treffe folk, finne steder hvor man kan utfordre og bruke ressurser som trengs? Tilrettelegge for/finne skole/jobb/studier? Har man koblet på riktige yrkesgrupper? Er det økonomi og bosituasjon tilfredsstillende? Skadelige relasjoner? Har pasienten selv noen tanker om behandlingsmetoder som ikke har vært prøvd?

[AnonymBruker]

Glitter skrev (13 minutter siden):

Ja, det kan jo faktisk bli for mye prat. Det har jeg innsett for egen del. Psykiateren jeg har her jeg er nå mener nok det samme. Vi sitter ikke og prater oss ihjel. Vi fokuserer på hva konkret jeg har behov for.

Hva er det du konkret har behov for? Som du ikke har fått til nå?

Anonymkode: 82480...7d5

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er det du konkret har behov for? Som du ikke har fått til nå?

Anonymkode: 82480...7d5

ECT og riktig medisinering i all hovedsak. Og riktig diagnose. Jeg er mer på plass psykisk enn på lenge. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

ECT og riktig medisinering i all hovedsak. Og riktig diagnose. Jeg er mer på plass psykisk enn på lenge. 

Fint å høre!

Anonymkode: 82480...7d5

[Trinity80]

Glitter skrev (2 timer siden):

Ja, det kan jo faktisk bli for mye prat. Det har jeg innsett for egen del. Psykiateren jeg har her jeg er nå mener nok det samme. Vi sitter ikke og prater oss ihjel. Vi fokuserer på hva konkret jeg har behov for.

Veldig forfriskende å lese det. Jeg er veldig glad for at du er på riktig vei som du har banet for selv i grunn. Bra jobbet så langt! 👏👏👏

[Eva Sofie]

FjellOgDalar skrev (2 timer siden):

Det spørsmålet har jeg inntrykk av de er for lite flinke til å stille. Kommer problemstillingen opp blir det gjerne sagt på en måte som kan insinuere at "Sorry, deg kan vi ikke hjelpe." Da mener jeg det er lurt å være mer utforskende. Hvorfor funker ikke behandlingen? Er det riktig terapiform? Er man egentlig motivert, hva er det egentlig som motiverer til å jobbe med det som er vanskelig? Er det feil diagnose eller noe man har oversett? Er det en relasjon mellom behandler og pasient som ikke fungerer, eller et system som ikke fungerer (f.eks. stadig bytte av behandler, uenighet mellom behandlere osv?) Er det egentlig noe effekt av medisiner som er foreskrevet? Er den somatiske helsen/livsstilen ivaretatt, og er det et godt samarbeid mellom somatikk og psykisk helsevern? Finnes det andre tilnærminger? Er forholdene utenfor terapirommet ødeleggende? Er det heller kanskje noe å gå til, det å treffe folk, finne steder hvor man kan utfordre og bruke ressurser som trengs? Tilrettelegge for/finne skole/jobb/studier? Har man koblet på riktige yrkesgrupper? Er det økonomi og bosituasjon tilfredsstillende? Skadelige relasjoner? Har pasienten selv noen tanker om behandlingsmetoder som ikke har vært prøvd?

Veldig viktige spørsmål. En etter hvert har fått mye kunnskap rundt de ulike spørsmålene du skisserer opp. En må få tid og kapasitet til å sette kunnskap ut i praksis av det en vet virker. Det dukker opp små prosjekter her og der som har et positivt resultat, men når prosjektperioden er over, bevilges det ikke mer midler...