Hva er det lengste terapiløpet du har hørt om?

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun gikk av med pensjon 

Anonymkode: ae36b...607

Det må ha vært veldig mange følelser da du brått sto alene, uten henne som hadde påtatt seg en omsorgsrolle overfor deg. Det er terapeuten som skulle ha tatt ansvar og satt grenser, og ikke du som pasient - lett å si til fornuften...

Hvordan går det med deg nå?

[skogbrann]

Kjenner eN som har gått i terapi sammenhengende i ca. 10 år hos samme DPS. Hun har dog fått ny behandler et (for meg) uvisst antall ganger i løpet av denne perioden.  En annen jeg kjenner har gått i behandling hos samme DPS  i ca. 9 år, men hatt ekstremt mange, hyppige og lange innleggelser så hun har hatt byttet behandler ofte, men likevel alltid også hatt poliklinisk behandler når hun ikke har vært innlagt. 

Selv har jeg gått i terapi i 8-9 år, men med en pause på et par-tre måneder av mens jeg ventet på å få ny behandler. Jeg har hatt min nåværende terapeut i 6 år. Terapien skulle egentlig bli avsluttet nå, men min terapeut ble usikker på om hun ville avslutte meg likevel, så det har ikke skjedd enda. Så når det skjer vet jeg ikke, hun har hatt intensjon om å avslutte meg ved noen anledninger før, men har ombestemt seg hver gang. Alltid på eget initiativ, med et unntak. Da sa jeg bare rett ut at det ikke var aktuelt å avslutte, og forklarte hvorfor. Noe hun aksepterte, så man kan faktisk gjøre det på den måten også, man må bare begrunne det godt. Det er nå noen år siden hun tenkte å avslutte meg for første gang, så jeg vet ikke om eller når jeg faktisk kommer til å slutte i terapien. Jeg har dog hatt andre polikliniske behandlere og behandlingsforløp samtidig som jeg har gått til henne, hvor det lengste varte i overkant av tre år. Dog har det vært varierende hva det eller de andre behandlingene har vært, men ved en anledning gikk jeg i to ulike former for individualterapi på samme tid. Dette var dog fordi jeg var i behov av en spesifikk type terapi for noen spesifikke plager, men jeg klarer ikke å nyttiggjøre meg av den terapiformen som eneste terapiform.

[AnonymBruker]

skogbrann skrev (39 minutter siden):

Kjenner eN som har gått i terapi sammenhengende i ca. 10 år hos samme DPS. Hun har dog fått ny behandler et (for meg) uvisst antall ganger i løpet av denne perioden.  En annen jeg kjenner har gått i behandling hos samme DPS  i ca. 9 år, men hatt ekstremt mange, hyppige og lange innleggelser så hun har hatt byttet behandler ofte, men likevel alltid også hatt poliklinisk behandler når hun ikke har vært innlagt. 

Selv har jeg gått i terapi i 8-9 år, men med en pause på et par-tre måneder av mens jeg ventet på å få ny behandler. Jeg har hatt min nåværende terapeut i 6 år. Terapien skulle egentlig bli avsluttet nå, men min terapeut ble usikker på om hun ville avslutte meg likevel, så det har ikke skjedd enda. Så når det skjer vet jeg ikke, hun har hatt intensjon om å avslutte meg ved noen anledninger før, men har ombestemt seg hver gang. Alltid på eget initiativ, med et unntak. Da sa jeg bare rett ut at det ikke var aktuelt å avslutte, og forklarte hvorfor. Noe hun aksepterte, så man kan faktisk gjøre det på den måten også, man må bare begrunne det godt. Det er nå noen år siden hun tenkte å avslutte meg for første gang, så jeg vet ikke om eller når jeg faktisk kommer til å slutte i terapien. Jeg har dog hatt andre polikliniske behandlere og behandlingsforløp samtidig som jeg har gått til henne, hvor det lengste varte i overkant av tre år. Dog har det vært varierende hva det eller de andre behandlingene har vært, men ved en anledning gikk jeg i to ulike former for individualterapi på samme tid. Dette var dog fordi jeg var i behov av en spesifikk type terapi for noen spesifikke plager, men jeg klarer ikke å nyttiggjøre meg av den terapiformen som eneste terapiform.

Hva slags hjelp har du fått av dps iløpet av ditt behandlingsforløp på 8-9år? Var det noe spesielt terapi eller bare snakket om hva du ville? Var du i utredning lenge? 

Anonymkode: ce864...404

[skogbrann]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hva slags hjelp har du fått av dps iløpet av ditt behandlingsforløp på 8-9år? Var det noe spesielt terapi eller bare snakket om hva du ville? Var du i utredning lenge? 

Anonymkode: ce864...404

Litt diverse. Medikamentell behandling, ulike typer terapi. Kognitiv terapi alene har bare gjort meg dårligere. Psykodynamisk terapi er det som i all hovedsak har hjulpet meg til å gjenopprette og opprettholde et normalt funksjonsnivå, i kombinasjon med medisiner som enn så lenge har forhindret maniske episoder og de aller dypeste depresjonene som var så alvorlige at de medførte psykose. Nå har jeg bare moderat til «lavgradig» alvorlig depresjon, og takket være terapi kan jeg fungere relativt normalt til tross for det. Ikke misforstå, det er ekstremt vanskelig å få hverdagen til å gå rundt, og det krever særdeles mye av meg, men det går. Det går bare så vidt, men det går. Verdt å nevne at metakognitive teknikker har vært uvurderlige her, men dette var noe jeg selv kom frem til gjennom en kombinasjon av psykodynamisk terapi og filosofi. Med filosofi mener jeg å lese filosofiske bøker av diverse filosofer. At jeg hadde tatt i bruk, og fremdeles bruker metakognitive teknikker og prinsipper fant jeg ut i ettertid. Så jeg vil anta at metakognitiv terapi hadde vært til god hjelp hadde dette ikke vært tilfellet. Hvorvidt det har redusert symptomtrykket i nevneverdig grad er dog en annen sak, men det har hjulpet meg med å leve med smerten eller lidelsen uten å bli helt oppslukt og satt ut av spill av min egen smerte. 

[AnonymBruker]

skogbrann skrev (1 minutt siden):

Litt diverse. Medikamentell behandling, ulike typer terapi. Kognitiv terapi alene har bare gjort meg dårligere. Psykodynamisk terapi er det som i all hovedsak har hjulpet meg til å gjenopprette og opprettholde et normalt funksjonsnivå, i kombinasjon med medisiner som enn så lenge har forhindret maniske episoder og de aller dypeste depresjonene som var så alvorlige at de medførte psykose. Nå har jeg bare moderat til «lavgradig» alvorlig depresjon, og takket være terapi kan jeg fungere relativt normalt til tross for det. Ikke misforstå, det er ekstremt vanskelig å få hverdagen til å gå rundt, og det krever særdeles mye av meg, men det går. Det går bare så vidt, men det går. Verdt å nevne at metakognitive teknikker har vært uvurderlige her, men dette var noe jeg selv kom frem til gjennom en kombinasjon av psykodynamisk terapi og filosofi. Med filosofi mener jeg å lese filosofiske bøker av diverse filosofer. At jeg hadde tatt i bruk, og fremdeles bruker metakognitive teknikker og prinsipper fant jeg ut i ettertid. Så jeg vil anta at metakognitiv terapi hadde vært til god hjelp hadde dette ikke vært tilfellet. Hvorvidt det har redusert symptomtrykket i nevneverdig grad er dog en annen sak, men det har hjulpet meg med å leve med smerten eller lidelsen uten å bli helt oppslukt og satt ut av spill av min egen smerte. 

Gikk du på dps i 9år? Trodde det bare var korte forløp nå. 

Anonymkode: ce864...404