Kutting og 30 årene

[AnonymBruker]

Jeg er 30år.Jeg sliter mye med selvskading (kutting). Må ofte på legevakten å sy. Har borderline som diagnose

Mange som forbinder kutting med tenåringer og unge voksne, Men også voksne kutter seg. Det gjør jeg iallfall

Er det flere der ute som sliter med kutting og er i 30årene? 

 

Anonymkode: 69897...c52

[AnonymBruker]

Jeg sliter i perioder med risping, men har aldri kuttet så jeg trenger legehjelp da.

Anonymkode: 51772...ada

[krøll9]

Nei. Jeg over midten av 30 årene og har andre metoder om jeg MÅ gjøre noe, men ja, det hender. Har skalpell og strips, desinfeksjon og plastre hjemme for sikkerhetsskyld men når jeg i ny og ne, ganske sjeldent trenger et lite snitt, så skjer det der ingen ser. Kommer ikke til å bli noe som må sys på legevakta for min del i alle fall, det er helt sikkert. Jeg forstår at behov for kutting kan være der for voksne folk og, men jeg mener det er noe vi er for gamle til, i hvertfall om det er synlig og trengs behandling. 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (5 minutter siden):

Nei. Jeg over midten av 30 årene og har andre metoder om jeg MÅ gjøre noe, men ja, det hender. Har skalpell og strips, desinfeksjon og plastre hjemme for sikkerhetsskyld men når jeg i ny og ne, ganske sjeldent trenger et lite snitt, så skjer det der ingen ser. Kommer ikke til å bli noe som må sys på legevakta for min del i alle fall, det er helt sikkert. Jeg forstår at behov for kutting kan være der for voksne folk og, men jeg mener det er noe vi er for gamle til, i hvertfall om det er synlig og trengs behandling. 

Det er ikke lov å beskrive metode...!

Anonymkode: 51772...ada

[Eva Sofie]

Jeg klarte å slutte da jeg var i slutten av 20-årene. Etter det har det vært enkelte tilbakefall, men som terapeuten min har påpekt: "Du kommer ikke til å falle tilbake der du var". Nå er det 6 år siden sist, og jeg føler ikke noe behov for den slags - det hadde jeg aldri trodd da jeg sto midt i det...

 

Det er mest vanlig blant unge, men for meg var det til god hjelp å fokusere på alle de negative konsekvensene. Særlig om du må oppsøke legehjelp. Jo mer en ser etter, jo mer negativt vil du trolig se at det fører til (der og da og i hverdagen).

[AnonymBruker]

Vi er forskjellig skrudd sammen. Jeg har i perioder hatt psykisk smerte som var stor nok til at jeg hadde påtrengende selvmordstanker og konkrete planer. Er for tiden sykemeldt med en tilnærmet konstant smerte som jeg ikke får fred fra. Uansett hvor mye det røyner på har det aldri falt meg inn å skade meg selv. Klarer rett og slett ikke å se noe poeng med det. Sier ikke dette for å på merkelig vis skryte eller lignende, var bare en observasjon av hvor forskjellige vi er. 

Anonymkode: 9d2ee...edc