Gå til innhold

Andre sjenerte/ordknappe/private som synes det å prate i terapi er vanskelig?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Synes du det har blitt bedre underveis? Jeg kjenner veldig på skam over å ta plass og kjenner meg sutrete om jeg deler hvordan jeg har det.

Anonymkode: eea13...b7a

stjernestøv
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Synes du det har blitt bedre underveis? Jeg kjenner veldig på skam over å ta plass og kjenner meg sutrete om jeg deler hvordan jeg har det.

Anonymkode: eea13...b7a

For lenge siden var jeg veldig sjenert og svarte nesten vet ikke på alt, det kom seg når jeg ble voksen. Er du ung? Det kommer seg nok. 

AnonymBruker
Skrevet
stjernestøv skrev (Akkurat nå):

For lenge siden var jeg veldig sjenert og svarte nesten vet ikke på alt, det kom seg når jeg ble voksen. Er du ung? Det kommer seg nok. 

Nei😅jeg er ca 40. Det er vel bare personligheten min pluss all skam og skyld jeg føler på som deprimert.

Anonymkode: eea13...b7a

stjernestøv
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei😅jeg er ca 40. Det er vel bare personligheten min pluss all skam og skyld jeg føler på som deprimert.

Anonymkode: eea13...b7a

Ok. Det kan komme seg enda da :) Du har ingen grunn til å føle skam og skyld for å være deprimert. 

AnonymBruker
Skrevet
stjernestøv skrev (6 minutter siden):

Ok. Det kan komme seg enda da :) Du har ingen grunn til å føle skam og skyld for å være deprimert. 

Takk. Jeg klarer uansett ikke å riste de vonde følelsene av meg. 

Anonymkode: eea13...b7a

stjernestøv
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk. Jeg klarer uansett ikke å riste de vonde følelsene av meg. 

Anonymkode: eea13...b7a

Det er forståelig det, det er derfor vi har terapi. 

Skrevet
2 minutes ago, AnonymBruker said:

Takk. Jeg klarer uansett ikke å riste de vonde følelsene av meg. 

Anonymkode: eea13...b7a

Jeg har det på samme måten, føler mye skam for å være deprimert. Spesielt nå som jeg er sykemeldt og stadig husker på at sykefraværet i Norge er altfor høyt for tiden. Men, på gode dager forsvinner mye av den skyld -og skamfølelsen og jeg ser hvor irrasjonelt det er. Så husk på at de følelsene er et symptom på depresjonen i seg selv, i allefall blir de kraftig forsterket av depresjonen. Men det er lettere sagt enn gjort. Jeg greier ikke alltid å se det selv, spesielt ikke på dårlige dager som det er ganske mange av for tiden. 

snusmumeriken96
Skrevet
stjernestøv skrev (21 minutter siden):

For lenge siden var jeg veldig sjenert og svarte nesten vet ikke på alt, det kom seg når jeg ble voksen. Er du ung? Det kommer seg nok. 

Jeg sliter med det samme. Alle gangene jeg har vært i terapi. Jeg klarer ikke komminisere, så slutter jeg og sist gang så psykologen min at det heller ikke virka som om jeg trengte det...(egentlig hadde jeg nådd bunnen) 

Jeg har veldig sterke følelser og føler meg veldig sårbar. Og det er akkurat som om de alltid spør meg hva er feil. Vel, jeg kan ikke si det i ord. Jeh klarer aldri utrykkr meg. 

Å nei, er ikke ung.

Men jeg er ikke ts

AnonymBruker
Skrevet
snusmumeriken96 skrev (1 minutt siden):

Jeg sliter med det samme. Alle gangene jeg har vært i terapi. Jeg klarer ikke komminisere, så slutter jeg og sist gang så psykologen min at det heller ikke virka som om jeg trengte det...(egentlig hadde jeg nådd bunnen) 

Jeg har veldig sterke følelser og føler meg veldig sårbar. Og det er akkurat som om de alltid spør meg hva er feil. Vel, jeg kan ikke si det i ord. Jeh klarer aldri utrykkr meg. 

Å nei, er ikke ung.

Men jeg er ikke ts

Vondt å høre at du også strever. Jeg er uten terapi nå/avsluttet.

Anonymkode: eea13...b7a

AnonymBruker
Skrevet
Anonymos skrev (11 minutter siden):

Jeg har det på samme måten, føler mye skam for å være deprimert. Spesielt nå som jeg er sykemeldt og stadig husker på at sykefraværet i Norge er altfor høyt for tiden. Men, på gode dager forsvinner mye av den skyld -og skamfølelsen og jeg ser hvor irrasjonelt det er. Så husk på at de følelsene er et symptom på depresjonen i seg selv, i allefall blir de kraftig forsterket av depresjonen. Men det er lettere sagt enn gjort. Jeg greier ikke alltid å se det selv, spesielt ikke på dårlige dager som det er ganske mange av for tiden. 

Jeg har ikke gode dager, men har noen gode øyeblikk.

Anonymkode: eea13...b7a

snusmumeriken96
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har ikke gode dager, men har noen gode øyeblikk.

Anonymkode: eea13...b7a

Du ver du kan dra til legen å si at du er deprimert. Du må nok vente noen måneder på henvisningen, men da var du ad. 

Det virker jo som du skjønner at du er deprimert. Tror ikke det er sp vanskelig å få hjelp for det, for du fpr et skjema du skal svare på, og da svarer du bare på de spm. 

Altså, det behøver ikke å ligge en spesiell årsak bak at du er deprimert. Du bare er det, og derfor er det nok vanskelig for deg å utrykke det i ord. 

Er ikke så flink på å forklare meg, men håper du skjønner hva jeg mener. 😀

snusmumeriken96
Skrevet
snusmumeriken96 skrev (Akkurat nå):

Du ver du kan dra til legen å si at du er deprimert. Du må nok vente noen måneder på henvisningen, men da var du ad. 

Det virker jo som du skjønner at du er deprimert. Tror ikke det er sp vanskelig å få hjelp for det, for du fpr et skjema du skal svare på, og da svarer du bare på de spm. 

Altså, det behøver ikke å ligge en spesiell årsak bak at du er deprimert. Du bare er det, og derfor er det nok vanskelig for deg å utrykke det i ord. 

Er ikke så flink på å forklare meg, men håper du skjønner hva jeg mener. 😀

Beklager skrivefeil..

AnonymBruker
Skrevet
snusmumeriken96 skrev (16 minutter siden):

Du ver du kan dra til legen å si at du er deprimert. Du må nok vente noen måneder på henvisningen, men da var du ad. 

Det virker jo som du skjønner at du er deprimert. Tror ikke det er sp vanskelig å få hjelp for det, for du fpr et skjema du skal svare på, og da svarer du bare på de spm. 

Altså, det behøver ikke å ligge en spesiell årsak bak at du er deprimert. Du bare er det, og derfor er det nok vanskelig for deg å utrykke det i ord. 

Er ikke så flink på å forklare meg, men håper du skjønner hva jeg mener. 😀

Tusen takk. Men jeg er akkurat avsluttet nå. Så jeg har fått hjelp.

Anonymkode: eea13...b7a

snusmumeriken96
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tusen takk. Men jeg er akkurat avsluttet nå. Så jeg har fått hjelp.

Anonymkode: eea13...b7a

Går du på ad?

AnonymBruker
Skrevet
snusmumeriken96 skrev (4 minutter siden):

Går du på ad?

Nei, AP og Litium. Ad virket aldri på meg.

Anonymkode: eea13...b7a

stjernestøv
Skrevet
snusmumeriken96 skrev (13 timer siden):

Jeg sliter med det samme. Alle gangene jeg har vært i terapi. Jeg klarer ikke komminisere, så slutter jeg og sist gang så psykologen min at det heller ikke virka som om jeg trengte det...(egentlig hadde jeg nådd bunnen) 

Jeg har veldig sterke følelser og føler meg veldig sårbar. Og det er akkurat som om de alltid spør meg hva er feil. Vel, jeg kan ikke si det i ord. Jeh klarer aldri utrykkr meg. 

Å nei, er ikke ung.

Men jeg er ikke ts

Nei det er ikke alltid lett det der når man er så sjenert, man kommer til kort. Vet ikke er jo ikke et skikkelig svar. Jeg begynte å skrive da, da fikk vi noe å snakke om. 

AnonymBruker
Skrevet

Syns det var vanskeligere når jeg var friskere.

nå er jeg så koko syk og desperat at jeg ikke er meg selv og da bare renner det ut av meg😫

Anonymkode: 5c5e6...60b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Syns det var vanskeligere når jeg var friskere.

nå er jeg så koko syk og desperat at jeg ikke er meg selv og da bare renner det ut av meg😫

Anonymkode: 5c5e6...60b

Få det ut tenker jeg! For meg er det motsatt. Jo sykere dess verre.

Anonymkode: eea13...b7a

snusmumeriken96
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Syns det var vanskeligere når jeg var friskere.

nå er jeg så koko syk og desperat at jeg ikke er meg selv og da bare renner det ut av meg😫

Anonymkode: 5c5e6...60b

Akkuatt som du bare snakker i et sett om hundretusen forskjellige ting samtidig? 

Gjest Emoji
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Synes du det har blitt bedre underveis? Jeg kjenner veldig på skam over å ta plass og kjenner meg sutrete om jeg deler hvordan jeg har det.

Anonymkode: eea13...b7a

Jeg kjenner meg SÅ mye igjen i dette. Jeg har det forsatt sånn i rl, noe jeg for tiden jobber med. 

Det jeg derimot har gjort som avviker fra dette, er at jeg har tvunget meg selv til å prate og ta opp ting i terapirommet, fordi jeg visste at jeg måtte gjøre det om terapeuten skulle ha sjans til å hjelpe meg. Om jeg ikke hadde gjort det, hadde han jo ikke kunnet hjelpe meg. 

Jeg måtte si hva som feiler meg, og sånn er det hos fastlegen også - jeg må si det som det er så han vet hvordan han kan hjelpe meg (men jeg er ikke slik overfor andre, der strever jeg enda). 

Kan det hjelpe deg å tenke slik? 

Endret av Emoji

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...