Fuck angst

[AnonymBruker]

Leser flere her inne som skriver at de skammer seg over å ha angst. Det er naturlig fordi angst er så irrasjonelt. Man kan plutselig få angst i en kinosal eller i situasjoner der en sitter å skal kose seg. Da føler man seg annerledes og man vil ikke miste ansikt. Jeg selv føler på det samme, men gir råd her inne om at angst og skam ikke hører sammen. 
i kveld kjørte jeg en gjeng hjem fra fest. Ca 1 time kjøring. Da kjente jeg angsten satt seg før jeg startet turen. Tenkte; hva om panikken tar meg og jeg ikke greier å kjøre? Da vil alle se at jeg får angst, ingen andre kan ta over kjøringen siden de har drukket. Da jeg kom halvveis kom angsten. Jeg tenkte, faen dette går ikke. Jeg begynte å snakke med han ene om jobben hans og hva de holder på med i et vassverk, og styrte fokuset inn i samtalen og bort fra angsten, da slapp det taket. På vei hjem hadde jeg tom bil og angsten var borte. Irriterende at jeg får det slik, samtidig så gjennomførte jeg det, både med samtaler og latter i bilen. Det er ganske vondt å sitte med angst og nervøsitet og på nippet til å få panikk anfall samtidig som man skal holde maska og late som ingenting. Hadde jeg sagt noe om angsten så er det for meg næring til angsten, da blir den verre. 
uansett, jeg klarte det og det er det jeg skal tenke nå. 
misunner alle som ikke har angst og sliter med dette, de aner ikke hvor heldig og hvor fri de er. 

Anonymkode: acadc...170

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Leser flere her inne som skriver at de skammer seg over å ha angst. Det er naturlig fordi angst er så irrasjonelt. Man kan plutselig få angst i en kinosal eller i situasjoner der en sitter å skal kose seg. Da føler man seg annerledes og man vil ikke miste ansikt. Jeg selv føler på det samme, men gir råd her inne om at angst og skam ikke hører sammen. 
i kveld kjørte jeg en gjeng hjem fra fest. Ca 1 time kjøring. Da kjente jeg angsten satt seg før jeg startet turen. Tenkte; hva om panikken tar meg og jeg ikke greier å kjøre? Da vil alle se at jeg får angst, ingen andre kan ta over kjøringen siden de har drukket. Da jeg kom halvveis kom angsten. Jeg tenkte, faen dette går ikke. Jeg begynte å snakke med han ene om jobben hans og hva de holder på med i et vassverk, og styrte fokuset inn i samtalen og bort fra angsten, da slapp det taket. På vei hjem hadde jeg tom bil og angsten var borte. Irriterende at jeg får det slik, samtidig så gjennomførte jeg det, både med samtaler og latter i bilen. Det er ganske vondt å sitte med angst og nervøsitet og på nippet til å få panikk anfall samtidig som man skal holde maska og late som ingenting. Hadde jeg sagt noe om angsten så er det for meg næring til angsten, da blir den verre. 
uansett, jeg klarte det og det er det jeg skal tenke nå. 
misunner alle som ikke har angst og sliter med dette, de aner ikke hvor heldig og hvor fri de er. 

Anonymkode: acadc...170

Jeg har angstfølelse og uro absolutt hele tiden

Anonymkode: c5993...52f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har angstfølelse og uro absolutt hele tiden

Anonymkode: c5993...52f

Du må lære deg å leve med den. Enkelt å greit. 

Anonymkode: e937a...f33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du må lære deg å leve med den. Enkelt å greit. 

Anonymkode: e937a...f33

Vil ha den bort

Har ikke vært slik jele livet 

Anonymkode: c5993...52f