Kan høyt symptomtrykk føre til «splittelse» av personlighet?

[AnonymBruker]

Og hvor vanlig er det etter avsluttet behandling? Andre som har opplevd det?

Jeg er diagnotisert med PTSD og tilbakevendende depressiv lidelse. I fjor sommer ble jeg avsluttet på DPS. Da på grunn av at jeg var ferdig med traumebehandling, og at jeg følte at jeg ikke hadde behov for støttesamtaler. Men de siste månedene har jeg opplevd at personligheten min har splittet seg. Altså at jeg har ulike personligheter med ulikt tankemønster og atferd. Den ene personligheten er meg, der jeg har medfølelse og empati for den andre. Mens den andre kaller jeg for «djevelen». Da den har ganske morbide og groteske tanker, og den har ikke empati med andre mennesker. På kanten av narsissistiske trekk. Jeg går så mye inn og ut av denne personligheten hver dag. Jeg føler jeg har mistet meg selv, og kjenner meg selv ikke igjen. Skal sies at jeg har levd med høyt symptomtrykk og sinne over lang tid, også da jeg gikk i behandling. Men da hadde jeg mulighet til å lufte mine tanker og følelser.

Om ikke dette gir seg om et par måneder, vurderer jeg å gå til legen på nytt. Jeg har skrevet et Word dokument, og har prøvd å beskrive symptomtrykket mitt og de tankene og følelsene jeg har. Nå har jeg vært inn og ut av behandlingssystemet siden jeg var 16 år (2014), så jeg er ikke så fristet til å gå i behandling igjen. 

Jeg spurte ChatGPT for morro, men det er jo ikke en troverdig kilde:

Anonymkode: 3afea...506

[AnonymBruker]

Synes du roter deg inn i rare ting. Du har ikke en splittet personlighet,  i noen tilfeller har man ikke så mye empati med andre, eller man kan oppleve trekk av det ene og det andre. Det betyr ikke at man har en splitett personlighet men at man er et menneske, mennesker har kompliserte følelsesliv. 

Anonymkode: 9dbb1...231

[AnonymBruker]

Dissosiativ identitetsforstyrrelse kan bare oppstå i barndom(før 6 år?). Du opplever nok heller en identitetsforvirring hvor du kanskje har vanskeligheter med å godta og erkjenne alle sidene ved deg selv så de oppleves som ulike personligheter? Høres uansett ikke noe ok ut og synes du skal få hjelp med det hvis det ikke roer seg. 
 

Anonymkode: f2717...e87

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den ene personligheten er meg, der jeg har medfølelse og empati for den andre. Mens den andre kaller jeg for «djevelen». Da den har ganske morbide og groteske tanker, og den har ikke empati med andre mennesker.

Slike eksistensielle grublerier og indre motsetninger er helt normalt, og det å bli bevisst på, og ta kontroll over dem kan sees på som en naturlig del av prosessen med å bli en voksen og selvstendig person. Det trenger ikke være noe sykdomstegn, men du har selvfølgelig lov til å se slik på det.