Har ikke mer å gi

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

husk at for en rusmisbruker, så er det rusen som betyr mest i verden.

Man blir ikke rusmisbruker av å røyke hasj, uansett hvor mye NNPF og Føledameklubben påstår at det er tilfelle.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er jo mange ganger at man ruser for å flykte fra vanskelige følelser?

I de fleste tilfellene ruser folk seg bare fordi de kan og har lyst. Så finnes det også noen sjeldne tilfeller der folk gjør det bare på trass.

[frosken]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Hva slags rus sliter han med, og hvordan vet du at det er en direkte sammenheng mellom rusbruk og likegyldighet?

For ungdom som strever med motivasjon, skole og livet generelt, så kan det vel være like stor sammenheng mellom likegyldighet og rusbruk som det motsatte. Men det er nok lettere å akseptere at en ungdom som klarer seg godt generelt sett røyker hasj, enn når ungdommen allerede strever med mye. 

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Man blir ikke rusmisbruker av å røyke hasj, uansett hvor mye NNPF og Føledameklubben påstår at det er tilfelle.

I de fleste tilfellene ruser folk seg bare fordi de kan og har lyst. Så finnes det også noen sjeldne tilfeller der folk gjør det bare på trass.

Mange ruser seg fordi de ønsker å flykte fra virkeligheten. Dette her vet jeg fordi jeg har vært sammen med en rusmisbruker, OG jeg har en rusmisbruker i familien min.

Anonymkode: fd03a...c66

[psykedeliker]

frosken skrev (Akkurat nå):

For ungdom som strever med motivasjon, skole og livet generelt, så kan det vel være like stor sammenheng mellom likegyldighet og rusbruk som det motsatte.

I så fall må man undersøke de faktiske forhold før man trekker noen endelig konklusjon eller foretar seg noe drastisk som kan slå hardt tilbake i mange år fremover. Det sitter mennesker på gamlehjem idag som angrer dypt og inderlig på at de lot seg lure av antirusfanatikerne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mange ruser seg fordi de ønsker å flykte fra virkeligheten. Dette her vet jeg fordi jeg har vært sammen med en rusmisbruker, OG jeg har en rusmisbruker i familien min.

Anonymkode: fd03a...c66

Når det er sagt, er det også de som ruser seg fordi det gir dem en slags spenning, adrenalin følelse. Men da er vi mere over på amfetamin og kokain. 🙂

Anonymkode: fd03a...c66

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mange ruser seg fordi de ønsker å flykte fra virkeligheten.

Ja, men de er unntakene og bør få hjelp til de underliggende årsakene.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Ja, men de er unntakene og bør få hjelp til de underliggende årsakene.

Ja selvfølgelig, og helst så tidlig som mulig.

Anonymkode: fd03a...c66

[frosken]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

I så fall må man undersøke de faktiske forhold før man trekker noen endelig konklusjon eller foretar seg noe drastisk som kan slå hardt tilbake i mange år fremover. Det sitter mennesker på gamlehjem idag som angrer dypt og inderlig på at de lot seg lure av antirusfanatikerne.

Hva tenker du når du sier foretar seg noe drastisk?

Jeg tror også mange røyker hasj eller bruker andre rusmidler, fordi de kan og har lyst - ikke fordi de har spesielt mye underliggende vansker. Men noen tåler det jo dårligere enn andre, og jeg skjønner at foreldre blir fortvilet når en ungdom som allerede strever mye og har foreldre som har forsøkt å stå på hodet for ham, velger å røyke hasj. 

[psykedeliker]

frosken skrev (1 minutt siden):

Men noen tåler det jo dårligere enn andre, og jeg skjønner at foreldre blir fortvilet når en ungdom som allerede strever mye og har foreldre som har forsøkt å stå på hodet for ham, velger å røyke hasj.

Det blir jo noen definisjonsspørsmål oppi det hele, men det finnes gode og dårlige måter å håndtere problemstillingen på. Dessuten er det politiske særinteresser (i alle retninger) involvert i alt som har med rus å gjøre, og man kan fort risikere å bli blandet inn i et spill man egentlig ikke ønsker å være med på, f.eks. ved å blande inn politi, barnevern og/eller psykiatri.

[krøll9]

Forstår utrolig godt at du er bekymret og føler deg maktesløs i denne situasjonen! 

Tenker ikke at vi skal bagatellisere hasjrøyking som noe helt normalt og naturlig for enhver å gjøre. Det er absolutt ikke naturlig for de fleste å bli vanerøykere. Man kan sikkert få et annet inntrykk, alt ut fra hvilket miljø man kommer fra, men selv om man unge har "prøvd" både det ene og det andre på en fest, så høres dette ut som et mye mer uheldig mønster. Her står mor på for å motivere og belønne innsats og god adferd, men sønnen virker drive lenger og lenger ifra. 

Går han på skole nå? Sliter han faglig? Er det mest sannsynlig at han har blitt hekta på noe han begynte med for gøy (virker ikke som det er så skrikende gøy for han heller lenger ut fra de bildene og assosiasjonene som dukker opp hos meg ut fra mors fortelling) eller kan det være realitetsflukt som noen nevner her? Trenger ikke være mer komplisert enn at gutten på et punkt har møtt på veivalg han ikke mestrer for øyeblikket. Det kan faktisk utvikle seg til depresjon, utbrenthet, rusmisbruk og mye annet rart - så veldig godt at mor tar på alvor. 

Mange har gått gjennom en tung tid, også som ung. Det å være ung i seg selv er nokså komplisert, så kommer alle disse valgene, kravene, noen ganger skuffede forventninger osv. Osv. Og i tillegg finnes det også de der psykiske lidelser viser sin debut eller har vært der en stund. Bra.at det blir fulgt opp. 

Til TS, forstår så godt at du blir utslitt. Det er tydelig at du virker være på ballen som mor og kun ønsker det beste for ditt barn. Ser at du forsøker å legge til rette for en enorm fordel for sønnen din: bil/mobilitet/frihet. Sønnen din er så heldig for at han får den muligheten tidlig! Kam være verdt så mye. Men samtidig helt riktig at det blir null tilgang så lenge ikke lappen er klar og han er rusfri! Du dekker materielle behov altså, når han er klar. Hvordan ser det ut emosjonelt? Er det lenge siden du følte å ikke lenger nå inn til ham? Du er bare et menneske du også. Du står på, men akkurat nå skal og kan du ikke løse dette helt alene. Sønnen din må være med på det selv, dere har bedt om oppfølging slik jeg forstår HI og du står der klar for å hjelpe bare han får fingern ut for å ta imot. Skjønner du er såret og sliten. 

Man skal ikke undervurdere kraften og et visst potensiale til ondskap i bygdedyret. Stort sett ønsker folk andre mennesker vel, men det er lett å dømme fort når alt man har er noen "overskrifter" og løse rykter. Skjønner at man føler på den risikoen der på bygda. Men de som dømmer er ikke alltid de mest innsiktsfulle heller, så bruk ikke energi på mennesker som ikke er villig til å kjenne medfølelse eller i alle fall viser en grad av vilje til å forstå kompleksiteten i dette. Det har du ikke energi til overs for. 

Endret 3 timer siden av krøll9

[AnonymBruker]

En liten oppdatering fra meg. 
Fikk snakke med en psykolog på videosamtale. Etter samtalen følte jeg at jeg kom mer i balanse igjen. At magefølelsen min stemmer. Det var en utrolig grei psykolog som forsto med engang. Hun fikk så vondt inni seg av historien jeg fortalte. Gutten vår trenger kjærlighet, glede, varme og trygghet. Den hjelpa vi får nå er et hardt regime med grenser, straff og innstramminger i alle ender. Konsekvenser på alt. Når en ungdom sliter er det ikke straff han trenger, men varme og forståelse og riktig hjelp. Dette har jeg sagt fra dag en, mens hjelpa vi har nå ser ikke noe psykologi men kun straff og konsekvenser. Dette har brutt ned både meg og gutten. Jeg har stått i spagat og jobbet mot det jeg følt har vært riktig. Nå fikk jeg endelig en soleklar bekreftelse på mine tanker 

Anonymkode: ad3ce...9cc

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når en ungdom sliter er det ikke straff han trenger, men varme og forståelse og riktig hjelp.

Hvordan straffes han, og av hvem? Det må være en forhistorie her vi ikke er informert om.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (5 minutter siden):

Hvordan straffes han, og av hvem? Det må være en forhistorie her vi ikke er informert om.

Vi foreldre har fått beskjed om å «straffe» han. Dvs. ta nettet, låse inn tlf hans på kveld. Strenge innetider, mindre ukepenger, innskrenking av alt. Dette er vanskelig å følge opp, og det har heller ikke en veldig god effekt føler vi. Når han bryter en avtale om innetid så er det kortere innetid dagen etter osv. om 1 år er han 18 og styrer livet sitt selv. Umulig å kjøre et slikt regime på en så stor gutt. I tillegg er det vonde opplevelser som mobbing og utestenging som ligger i bunn, med tapt skolegang hele ungd skolen. En fin sterk og skoleflink gutt helt til ungd skolen. Da ble han mobbet og falt ut og satt inne i nesten 2 år. 
elendig skoleledelse i tillegg. Pluss han selv fikk en alvorlig sykdom, og vi har opplevd tap av et familiemedlem som sto han nært. Klart det ligger mye knust selvbilde bak. 

Anonymkode: ad3ce...9cc

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi foreldre har fått beskjed om å «straffe» han.

Av hvem, og med hvilken begrunnelse? Og hvorfor følger dere denne beskjeden ukritisk, når den etter ditt eget utsagn ikke har ønsket effekt?