Ville du blitt skremt bort hvis du visste at noen hadde en personlighetsforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Ville den viten hindret deg i å bli bedre kjent med vedkommende? Ville det vært en deal-breaker i et vennskap? I et forhold? Ville du styrt unna vedkommende på jobb? 

Anonymkode: 363d5...b56

[psykedeliker]

Det kommer helt an på hvordan den manifesterer seg.

[AnonymBruker]

Svarer nei på alle dine spørsmål.  

Anonymkode: d11b5...48b

[AnonymBruker]

Som psykedeliker sier så kommer det ann på. Har en pf selv da. Unnvikende/engstelig.

Anonymkode: 113b7...6c9

[E7H7]

Et forhold hadde nok vært uaktuelt. For de tre andre relasjonene avhenger det av type personlighetsforstyrrelse og ikke minst alvorlighetsgrad. 

[Marye]

Hun jeg bor med har borderline

[krøll9]

Om de har en pf på papiret eller ikke er ikke like viktig som hva jeg selv opplever av adferd fra personen. Ref. det skal ikke så mye til for å få stemplet på en pf i papirene. 

Når det er sagt så kjenner jeg faktisk ikke en eneste person som har fortalt meg at de har en pf til meg i rl😆 Så det blir veldig hypotetisk. Tror helt sikkert at jeg kjenner folk med ulike pf, i alle fall som ville kvalifisert for en, men det er altså ikke noe man går rundt og forteller åpent om der jeg jobber f.eks. Kanskje de uansett fungerer så bra at diagnosene ikke står på noe papir, men folk har sine personlighetstrekk ja... 

Kjenner en nær venn/en slags relasjon der hen selv lurer på om hen mangler noe evne for empati. Vedkommende ønsker ikke å la seg utrede pga jobben - forståelig nok, men jeg tenker lett at vedkommende kunne endt opp med asbergers eller typ sårbar narcissist. Personen er ikke slem, men ser hva hen mener/merker det der med empati. Det går ikke an å gå inn i et faktisk forhold når man vet personen ikke egentlig klarer å bry seg, kjenne medfølelse, selv om hen til dels kan spille det (hen gjør dog for det meste ikke det, så...). Vi har et slags interessant vennskap som er meningsfullt på andre måter. Men et forhold går ikke... Vi kan lett begge to droppe den andre, fra en dag til den neste, av for oss ulike grunner, men begge kan lett bare la den andre falle. Og det helt uten diagnose hos denne personen. 

 

 

 

 

[psykedeliker]

krøll9 skrev (4 minutter siden):

Det går ikke an å gå inn i et faktisk forhold når man vet personen ikke egentlig klarer å bry seg, kjenne medfølelse, selv om hen til dels kan spille det (hen gjør dog for det meste ikke det, så...).

Hva ligger det egentlig i å "bry seg"? Hva er "medfølelse"? Dette er subjektive - og dermed helt meningsløse - begreper, dessuten kan vi ikke vite hva som er skuespill og hva som er genuine handlinger hos andre.

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ville den viten hindret deg i å bli bedre kjent med vedkommende? Ville det vært en deal-breaker i et vennskap? I et forhold? Ville du styrt unna vedkommende på jobb? 

For visse personlighetsforstyrrelser, ja. Men det er stor forskjell på noen med narsissisme og unnvikende, så jeg syns ikke det går an å generalisere. 

[Trinity80]

Jeg hadde nok bevisst holdt meg litt unna, ikke involvert meg i noe med noen med pf diagnosen. Men det er fordi jeg har angst selv, og må ha det stabilt rundt meg. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde nok bevisst holdt meg litt unna, ikke involvert meg i noe med noen med pf diagnosen. Men det er fordi jeg har angst selv, og må ha det stabilt rundt meg. 

Så alle med pf er ustabile?

Anonymkode: 363d5...b56

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så alle med pf er ustabile?

Teknisk sett ja, ellers ville det ikke være en "forstyrrelse", men det manifesterer seg på mange forskjellige måter.

[Everybody]

Hvis det var dyssosial eller narsissistisk.

[krøll9]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Hva ligger det egentlig i å "bry seg"? Hva er "medfølelse"? Dette er subjektive - og dermed helt meningsløse - begreper, dessuten kan vi ikke vite hva som er skuespill og hva som er genuine handlinger hos andre.

Gir deg rett i at det blir veldig subjektivt akkurat hva man legger i det, men synes det er en faktor i relasjoner om man bryr seg om hverandre eller ikke. 

I tilfellet jeg nevner med personen jeg kjenner, så har jeg og vedkommende hatt samtaler rundt akkurat dette temaet og hvordan det er for oss, så der er det ikke bare oberservert adferd men det har vært utsagn om nettopp det at man er usikker på i hvilken grad man faktisk bryr seg, altså blir berørt emosjonelt av andre. Man kan godt tenke seg inn i en situasjon og ha kunnskap og ferdigheter til å reagere riktig og slik det ville vært forventet, men vedkommende beskriver nettopp det at det blir mye skuespill. Måten relasjonen utviklet seg på bekrefter også en del av det vedkommende beskriver. Det vil ikke si at personen ikke er i stand til å være et godt menneske, men at hen har utfordringer med å knytte faktiske bånd og "bry seg." Ikke bare i relasjonen oss i mellom.

Kanskje eksisterer ikke ekte empati slik vi forestiller oss det. Kanskje er bare personen ærligere enn hva folk flest er, og at vi alle er i et slags sosialt "spill" formet av visse normer og forventinger til hva en skal føle, men jeg vet ikke. I mange beskrevne sammenhenger og eksempler som ble gitt vil jeg oppriktig si at jeg er i stand til å kjenne på ekte medfølelse og empati, imens hen ikke er det. Liker vedkommende godt men kan med kjennskapen jeg har til personen ikke si at jeg hadde stolt på hen i et partnerskap pga visse trekk. 

Det er mulig å komme frem til cirka hva de subjektivt opplevde fenomenene som empati og omsorg for andre/engasjement i andres ve og vel er, hvis man bare setter ord på det og kommer til noen felles definisjoner seg i mellom. Men det blir bare gjeldende for den "gruppen" og ikke en universell definisjon. 

Endret 12. februar av krøll9

[psykedeliker]

krøll9 skrev (10 minutter siden):

Kanskje er bare personen ærligere enn hva folk flest er, og at vi alle er i et slags sosialt "spill" formet av visse normer og forventinger til hva en skal føle, men jeg vet ikke.

Ja, det er dette jeg refererer til. 

Samtidig vil jeg tro at to personer som "bryr seg" akkurat like lite om hverandre (etter din definisjon her) ville passe godt sammen fordi deres "omsorgshandlinger" (eller fravær/mangel på sådanne) ovenfor hverandre er i balanse.

[AnonymBruker]

Alle har vel et ansvar av ett eller annet. En personlighetsforstyrrelse sier lite om hvordan personen fungerer og er. 
Min venninne har både adhd og er bipolar. Jobber som sykepleier i full stilling med 5 barn. Hun er snill morsom og fin. 
Ja, hun har perioder der hun er høyt oppe og overtenker, kan lage litt drama og styr. Men da hjelper det å ha venner som er rolige og får henne ned tankemessig. Hun er et arbeidsjern som står på både i familien og på jobb. Slike perioder kommer om hun ikke klarer å sette på bremsa. Dette sier vi til henne når hun er på vei opp. Nå må du roe ned så du ikke tipper over. Null problem og være venninne med henne. Sliter mer med relasjoner der folk er ondskapsfull, går bak ryggen din, og er falsk- men frisk. 

 

Anonymkode: f92e3...282

[AnonymBruker]

Hadde skygget banen. 

Har ikke mental kapasitet til å følge "drama" til andre, i tillegg drar jeg til meg andres følelser.

 

Anonymkode: f3f3c...81d

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ville den viten hindret deg i å bli bedre kjent med vedkommende?

Anonymkode: 363d5...b56

Nei, ikke kunnskap alene om at en person hadde en personlighetsforstyrrelse. Som flere påpeker, kommer det an på hvordan det utarter seg i praksis. Det gjelder generelt når vi møter en person og ikke spesifikt for personlighetsforstyrrelser.

 

Et forhold med en som har en personlighetsforstyrrelse, kan by på utfordringer. Jeg tenker at der er det viktig i alle forhold hvor det er en psykisk lidelse (ikke bare PF): Gi nok informasjon til den andre slik at det føles trygt nok. Og at en har evne til å gi den andre i forholdet støtte/oppmerksomhet, selv om en har sitt å stri med. Dette samspillet med å gi støtte og få støtte, gjelder også som kollega og venn.

[krøll9]

psykedeliker skrev (8 timer siden):

Ja, det er dette jeg refererer til. 

Samtidig vil jeg tro at to personer som "bryr seg" akkurat like lite om hverandre (etter din definisjon her) ville passe godt sammen fordi deres "omsorgshandlinger" (eller fravær/mangel på sådanne) ovenfor hverandre er i balanse.

I hvor stor grad folk spiller er nok individuelt. Kommer også an på om man har sosiale antenner til innsats der hvor omsorgsfølelsen svikter. Så er vi tilbake fra start. 

 

Jeg bryr meg! 😆 men relasjonene mine strander ofte for månedsvis av gangen pga depresjon og tilbaketrekning. Så jeg svikter på en annen måte enn hen. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei veninde med eupf, men som også var svært manipulerende og invaderende. Jeg ble svært lei av måten hun var på og fra å ha hengt sammen som erteris, ser jeg henne så å si aldri. Orker ikke dramaet og alle løgnene hun kom med.

Anonymkode: 7ae16...f71