Vanskeligheter

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en dame i 40 årene som har slitt med psyken stort sett hele livet, med forverring og bevisstgjøring fra ungdomsskolealder. Jeg har prøvd det meste av terapi, ect, gruppe, kurs, psykologer og psykiatere, ketmainbehandling og en rekke andre medisiner, samt fått flere diagnoser, hovedsaklig sosial angst og depresjon. Har vært innlagt i flere omganger, sist i 2009. Det er gjerne i forbindelse med "sosialt press" rundt studier, skolegang og jobb. Tross dette har jeg klart meg ganske bra. Masterutdannet, 80 % jobb 20 % ufør. Det største problemet er relasjoner til andre mennesker, usikkerhet og utrygghet og derav vanskeligheter med egen identitet med påfølgende depresjon og lav selvfølelse. Har brukt Venlafaxin lengst. Denne har tidvis fungert greit,  men denne gir meg mindre energi og mindre sexlyst og jeg føler meg fortsatt deprimert på den. Ble diagnostisert med bipolar 2 lidelse av min siste psykiater og har forsøkt antiepileptika og antipsykotikum som gjorde meg dårligere. Så forsøkte jeg litium, men jeg synes heller ikke denne har noe god effekt. Nå står jeg på Brintellix 10 mg men er deprimert. Jeg vet snart ikke hva mer jeg kan gjøre. Og ja, jeg har folk rundt meg å snakke med. Føler at jeg tenker og er annerledes ift andre mennesker og jeg lurer på om jeg har en unnvikende personlighetsforstyrrelse, som jeg har tatt opp med psykiater. Han mener bastant at jeg har bipolar 2. Jeg har nylig seponert litium av eget ønske og føler meg trøtt, utslitt og deprimert. Nei, litium har ikke gitt meg noe bra. Jeg står i villrede nå og er delvis uenig med psykiater om diagnose og behandling. Etter lang erfaring med psykiatri så stoler jeg ikke blindt på fagfolk selv om jeg vet at de gjør sitt beste. Prøving og feiling med medisiner og diagnoser gjør en ganske utslitt også i en hverdag hvor man skal fungere. Jeg tenker at jeg lever for familien min sin skyld og ikke for meg selv. Jeg er oppgitt, desperat, redd og maktesløs, og tenker av og til at jeg ikke orker mer av dette slitet. 

Anonymkode: c7ac7...6c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg er en dame i 40 årene som har slitt med psyken stort sett hele livet, med forverring og bevisstgjøring fra ungdomsskolealder. Jeg har prøvd det meste av terapi, ect, gruppe, kurs, psykologer og psykiatere, ketmainbehandling og en rekke andre medisiner, samt fått flere diagnoser, hovedsaklig sosial angst og depresjon. Har vært innlagt i flere omganger, sist i 2009. Det er gjerne i forbindelse med "sosialt press" rundt studier, skolegang og jobb. Tross dette har jeg klart meg ganske bra. Masterutdannet, 80 % jobb 20 % ufør. Det største problemet er relasjoner til andre mennesker, usikkerhet og utrygghet og derav vanskeligheter med egen identitet med påfølgende depresjon og lav selvfølelse. Har brukt Venlafaxin lengst. Denne har tidvis fungert greit,  men denne gir meg mindre energi og mindre sexlyst og jeg føler meg fortsatt deprimert på den. Ble diagnostisert med bipolar 2 lidelse av min siste psykiater og har forsøkt antiepileptika og antipsykotikum som gjorde meg dårligere. Så forsøkte jeg litium, men jeg synes heller ikke denne har noe god effekt. Nå står jeg på Brintellix 10 mg men er deprimert. Jeg vet snart ikke hva mer jeg kan gjøre. Og ja, jeg har folk rundt meg å snakke med. Føler at jeg tenker og er annerledes ift andre mennesker og jeg lurer på om jeg har en unnvikende personlighetsforstyrrelse, som jeg har tatt opp med psykiater. Han mener bastant at jeg har bipolar 2. Jeg har nylig seponert litium av eget ønske og føler meg trøtt, utslitt og deprimert. Nei, litium har ikke gitt meg noe bra. Jeg står i villrede nå og er delvis uenig med psykiater om diagnose og behandling. Etter lang erfaring med psykiatri så stoler jeg ikke blindt på fagfolk selv om jeg vet at de gjør sitt beste. Prøving og feiling med medisiner og diagnoser gjør en ganske utslitt også i en hverdag hvor man skal fungere. Jeg tenker at jeg lever for familien min sin skyld og ikke for meg selv. Jeg er oppgitt, desperat, redd og maktesløs, og tenker av og til at jeg ikke orker mer av dette slitet. 

Anonymkode: c7ac7...6c4

Er det DPS du får behandling hos?

Anonymkode: 14cc8...61c

[AnonymBruker]

Nei det er psykiater med avtale. Hvordan det? 

Anonymkode: c7ac7...6c4

[AnonymBruker]

Brintellix er ikke den beste på angst akkurat.

Anonymkode: 9a0e6...df7

[AnonymBruker]

Nei det er fordeler og ulemper med det meste. Jeg snakket med han om å bytte tilbake til venlafaxin, men nå har vi gjort så mye endringer. Han syntes at jeg skulle prøve å øke dosen på brintellix...det var i går, jeg har ikke gjort det enda.. 

Anonymkode: c7ac7...6c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nei det er psykiater med avtale. Hvordan det? 

Anonymkode: c7ac7...6c4

Ok. Jeg bare tenkte at om det var på DPS kunne du bedt han drøfte saken med kollegaer/overlege. Det er gjerne gjort uansett.

Anonymkode: 14cc8...61c

[AnonymBruker]

Ja, det er jo lurt det. Mulig han har gjort det. Kan spørre han neste gang 

Anonymkode: c7ac7...6c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er jo lurt det. Mulig han har gjort det. Kan spørre han neste gang 

Anonymkode: c7ac7...6c4

Har du hatt hypomanier iom at han tror du har bipolar 2?

Anonymkode: 14cc8...61c

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg er en dame i 40 årene som har slitt med psyken stort sett hele livet, med forverring og bevisstgjøring fra ungdomsskolealder. Jeg har prøvd det meste av terapi, ect, gruppe, kurs, psykologer og psykiatere, ketmainbehandling og en rekke andre medisiner, samt fått flere diagnoser, hovedsaklig sosial angst og depresjon. Har vært innlagt i flere omganger, sist i 2009. Det er gjerne i forbindelse med "sosialt press" rundt studier, skolegang og jobb. Tross dette har jeg klart meg ganske bra. Masterutdannet, 80 % jobb 20 % ufør. Det største problemet er relasjoner til andre mennesker, usikkerhet og utrygghet og derav vanskeligheter med egen identitet med påfølgende depresjon og lav selvfølelse. Har brukt Venlafaxin lengst. Denne har tidvis fungert greit,  men denne gir meg mindre energi og mindre sexlyst og jeg føler meg fortsatt deprimert på den. Ble diagnostisert med bipolar 2 lidelse av min siste psykiater og har forsøkt antiepileptika og antipsykotikum som gjorde meg dårligere. Så forsøkte jeg litium, men jeg synes heller ikke denne har noe god effekt. Nå står jeg på Brintellix 10 mg men er deprimert. Jeg vet snart ikke hva mer jeg kan gjøre. Og ja, jeg har folk rundt meg å snakke med. Føler at jeg tenker og er annerledes ift andre mennesker og jeg lurer på om jeg har en unnvikende personlighetsforstyrrelse, som jeg har tatt opp med psykiater. Han mener bastant at jeg har bipolar 2. Jeg har nylig seponert litium av eget ønske og føler meg trøtt, utslitt og deprimert. Nei, litium har ikke gitt meg noe bra. Jeg står i villrede nå og er delvis uenig med psykiater om diagnose og behandling. Etter lang erfaring med psykiatri så stoler jeg ikke blindt på fagfolk selv om jeg vet at de gjør sitt beste. Prøving og feiling med medisiner og diagnoser gjør en ganske utslitt også i en hverdag hvor man skal fungere. Jeg tenker at jeg lever for familien min sin skyld og ikke for meg selv. Jeg er oppgitt, desperat, redd og maktesløs, og tenker av og til at jeg ikke orker mer av dette slitet. 

Anonymkode: c7ac7...6c4

Det går fint an å ha både bipolar og personlighetsproblematikk samtidig. Det ene utelukker ikke det andre. 

[AnonymBruker]

Kloke ord. Det er nesten rart hvis ikke

Anonymkode: c7ac7...6c4

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2025 den 13.38):

Har vært innlagt i flere omganger, sist i 2009. Det er gjerne i forbindelse med "sosialt press" rundt studier, skolegang og jobb. Tross dette har jeg klart meg ganske bra. Masterutdannet, 80 % jobb 20 % ufør. Det største problemet er relasjoner til andre mennesker, usikkerhet og utrygghet og derav vanskeligheter med egen identitet med påfølgende depresjon og lav selvfølelse.

Jeg vet veldig lite om bipolar lidelse, så det skal jeg ikke si noe om. Men har du påpekt det jeg har uthevet i sitatet overfor din psykiater? Det virker som om du har reaksjoner på ytre omstendigheter i livet/hverdagen. Kan du be om å ta en utredning for personlighetsforstyrrelse, om det allerede ikke er gjort?

 

Jeg deler din tanke/erfaring med å ikke stole blindt på alle helsepersonell, uten at det betyr at alle tar feil. Mange er flinke, noe jeg også har fått erfare, men det er mulig og lov å selv stille spørsmålstegn med hva en selv opplever og samsvar med diagnose eller helsepersonells oppfatning. Jeg har selv  gått på flere typer antipsykotisk medisin mot hallusinasjoner/tankeforstyrrelser, uten at det hjalp - jeg hadde ikke psykose.

[AnonymBruker]

Jeg pusher på å ta en utredning på det ja, jeg kan jo ta screen av mld egentlig å sende til han. (den jeg skrev selv)  

Anonymkode: c7ac7...6c4