Jeg får ikke til å leve livet, klarer aldri få nye venner eller kjæreste

[AnonymBruker]

  Grendel skrev (På 17.2.2025 den 16.14):

Det gjør nok ting mer utfordrende for deg enn for andre, men den største hindringen er at du ikke gjør noen ting. 

Ekspander  

Ja, det har du absolutt rett i. Jeg er ganske frustrert over meg selv som ikke klarer å bare hoppe i det og bare gjøre noe, hva som helst for å komme meg fremover i det minste. Men det er sååå vanskelig. Er som en indre sperre som bare stopper meg (vanskelig å forklare).

Anonymkode: bed47...70d

[Grendel]

  AnonymBruker skrev (På 17.2.2025 den 16.32):

Ja, det har du absolutt rett i. Jeg er ganske frustrert over meg selv som ikke klarer å bare hoppe i det og bare gjøre noe, hva som helst for å komme meg fremover i det minste. Men det er sååå vanskelig. Er som en indre sperre som bare stopper meg (vanskelig å forklare).

Anonymkode: bed47...70d

Ekspander  

Det er ikke vanskelig å forstå. Jeg regner med at de aller fleste i større eller mindre grad sliter med den såkalte "dørstokkmila". Det vil si at man utsetter kjedelige og ubehagelige ting. Hvis noen hadde funnet en enkel løsning burde de fått en Nobelpris.

Derfor er det bare den vonde og gammeldagse løsningen igjen: Just do it. Start gjerne med et lite skritt. 

[Trinity80]

Jeg hadde stilt meg selv følgende spørsmål: er det et savn å ikke ha venner eller kjæreste for meg? Om det er ett savn uten påvirkning av samfunnsnormen så kan du jobbe aktivt med det.

Men om du ikke savner det og tror du MÅ ha venner eller kjæreste for å få til livet så synes jeg ikke du skal skal plage deg selv med disse tankene ☺️

Ett eksempel: jeg har aldri ønsket barn selv om det er normen for kvinner å ha barn/ føde barn. Aldri savnet det heller. Så da lider jeg ingen nød.

 

[AnonymBruker]

  Grendel skrev (På 17.2.2025 den 17.29):

Det er ikke vanskelig å forstå. Jeg regner med at de aller fleste i større eller mindre grad sliter med den såkalte "dørstokkmila". Det vil si at man utsetter kjedelige og ubehagelige ting. Hvis noen hadde funnet en enkel løsning burde de fått en Nobelpris.

Derfor er det bare den vonde og gammeldagse løsningen igjen: Just do it. Start gjerne med et lite skritt. 

Ekspander  

Sant. Du har gode poeng her. Håper jeg klarer å få tatt det første steget i år i det minste... Hvis ikke frykter jeg at jeg sitter her 10 år eldre og angrer og ingenting har skjedd.

  Trinity80 skrev (På 18.2.2025 den 18.12):

Jeg hadde stilt meg selv følgende spørsmål: er det et savn å ikke ha venner eller kjæreste for meg? Om det er ett savn uten påvirkning av samfunnsnormen så kan du jobbe aktivt med det.

Men om du ikke savner det og tror du MÅ ha venner eller kjæreste for å få til livet så synes jeg ikke du skal skal plage deg selv med disse tankene ☺️

Ett eksempel: jeg har aldri ønsket barn selv om det er normen for kvinner å ha barn/ føde barn. Aldri savnet det heller. Så da lider jeg ingen nød.

 

Ekspander  

Det er ett stort savn å ha venner og kjæreste for meg. Eller venner i alle fall er kanskje det største savnet. Kjæreste har jeg jo aldri hatt, så kan vel ikke helt savne noe man aldri har hatt men jeg har i alle fall ett ønske om å i det minste ha forsøkt å ha ett slikt forhold til noen. 

Anonymkode: bed47...70d