Jeg får ikke til å leve livet, klarer aldri få nye venner eller kjæreste

[AnonymBruker]

Grendel skrev (16 minutter siden):

Det gjør nok ting mer utfordrende for deg enn for andre, men den største hindringen er at du ikke gjør noen ting. 

Ja, det har du absolutt rett i. Jeg er ganske frustrert over meg selv som ikke klarer å bare hoppe i det og bare gjøre noe, hva som helst for å komme meg fremover i det minste. Men det er sååå vanskelig. Er som en indre sperre som bare stopper meg (vanskelig å forklare).

Anonymkode: bed47...70d

[Grendel]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ja, det har du absolutt rett i. Jeg er ganske frustrert over meg selv som ikke klarer å bare hoppe i det og bare gjøre noe, hva som helst for å komme meg fremover i det minste. Men det er sååå vanskelig. Er som en indre sperre som bare stopper meg (vanskelig å forklare).

Anonymkode: bed47...70d

Det er ikke vanskelig å forstå. Jeg regner med at de aller fleste i større eller mindre grad sliter med den såkalte "dørstokkmila". Det vil si at man utsetter kjedelige og ubehagelige ting. Hvis noen hadde funnet en enkel løsning burde de fått en Nobelpris.

Derfor er det bare den vonde og gammeldagse løsningen igjen: Just do it. Start gjerne med et lite skritt. 

[Trinity80]

Jeg hadde stilt meg selv følgende spørsmål: er det et savn å ikke ha venner eller kjæreste for meg? Om det er ett savn uten påvirkning av samfunnsnormen så kan du jobbe aktivt med det.

Men om du ikke savner det og tror du MÅ ha venner eller kjæreste for å få til livet så synes jeg ikke du skal skal plage deg selv med disse tankene ☺️

Ett eksempel: jeg har aldri ønsket barn selv om det er normen for kvinner å ha barn/ føde barn. Aldri savnet det heller. Så da lider jeg ingen nød.