Hva tenker dere om det 3 kjønn?

[påskelilje]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2025 den 19.01):

Jeg prater om dem som ikke finner seg selv, hverken som mann eller kvinne. Tror dere det fins et 3 kjønn? 

Anonymkode: 7f912...2ab

Debatten i tråden omhandler jo ikke det du spør om. Du tenker på dem som verken oppfatter seg som mann eller som kvinne, ikke sant?

Slik jeg har forstått det, kaller de seg da ikke--binære, altså ønsker de ikke å bli oppfattet som mann, og ikke som kvinne. Og det er jo de da, som vil krysse av som et 3.kjønn i passet, ikke sant? 

Jeg klarer ikke helt å forstå dette ennå, men aksepterer jo at noen er slik. Jeg synes det er vanskelig å si "hen" om en person som ser ut som en kvinne, og som biologisk er en kvinne, men som vil være kjønnsuavhengig/kjønnsnøytral/ikke-binær. Dersom hen så mer "nøytral " ut, hadde det kanskje vært lettere?

[påskelilje]

krøll9 skrev (På 14.2.2025 den 23.05):

Vet ikke om det finnes et konkret 3. kjønn akkurat, men noen er de facto begge deler biologisk. 

Synes det med sosialt kjønn er viktigere enn biologisk kjønn, dvs. tenker at problemer dukker opp om en lever i et samfunn der det er tydelige forventninger om hvordan man skal kle seg og te seg som det ene eller andre. 

Etter å ha bodd i et annet land der en kanskje er noe mer tradisjonell rundt tankemåten og forventet adferd fra de to hovedgruppene kjønn, har jeg selv følt på reaksjoner på når en ikke oppfører seg som forventet i henhold til sosialt kjønn. Det skal ikke så mye til, og selv om jeg på ingen måte kjenner at jeg er usikker på mitt kjønn, så er det ubehagelig å bli stilt i bås rundt ulike interesser, handlemåte, talemåte, preferanser/smak, og hva det skulle være, når det kjennes begrensende. 

Ser på kjønn som ulike sett med skalaer på et lang kontinuum der midten er kjønnsnøytral og ytterpunktene er stereotyp maskulin og feminin. Alle er jo et sted på de skalaene, men en kan være mer eller mindre nøytral eller heller mer typisk det motsatte kjønn på noen områder. Synes dette bør være ok, og uten at man nødvendigvis identifiserer seg som noe annet enn det man er, selv om man ikke er typisk maskulin eller feminin på enkelte områder. 

Det finnes jo dem som overveiende identifiserer seg med det motsatte kjønn, og da blir det jo opp til den personen å avgjøre hva som er riktig å gjøre eller endre på for å ligne mer i det ytre også, men synes det hadde vært fint om kroppen fikk være som den er, og at man samtidig kan uttrykke personlighet på den måten man måtte ønske, være seg klesstil, væremåte, interesser og what not. Problemet er vel at samfunnet dikterer (kanskje ikke åpent og ordrett, men gjennom normer) hva som er grensene innenfor hver kategori. Uansett hva man tenker om et "3. kjønn" eller andre måter å identifisere seg på, er det viktigste utenfra aksept, uansett hvem man er. Lev og la leve. Kjønnet er bare ett av mange ting som definerer hvem vi er. For mange er ikke det så sentralt, selv om samfunnet er sosialt organisert annerledes. 

Gode refleksjoner her!