Følelsesregulering

[AnonymBruker]

Hva er deres beste teknikker for følelsesregulering, som ikke innbærer å tenke /kverne/kognitive verktøy? 

Anonymkode: e6d6c...0e4

[AnonymBruker]

Mener du for hvordan å få det bedre når en har det dårlig? Isåfall er det å gjøre aktiviteter en liker. Hos meg gjelder det å gå tur, trene og å være sosial.

Anonymkode: d4cfb...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Mener du for hvordan å få det bedre når en har det dårlig? Isåfall er det å gjøre aktiviteter en liker. Hos meg gjelder det å gå tur, trene og å være sosial.

Anonymkode: d4cfb...585

Nei mener ikke det

Mener hvordan regulere følelsene. Når man trenger regulere seg. Når man ikke kan bare distrahere seg med slike ting du nevner 

Anonymkode: e6d6c...0e4

[AnonymBruker]

Man må avbryte. Gjør unevtede ting. Hopp opp og ned. Løp en kort runde rundt spistestua osv. Alt som gjør at tankene forsvinner litt.

Anonymkode: 86b50...859

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Man må avbryte. Gjør unevtede ting. Hopp opp og ned. Løp en kort runde rundt spistestua osv. Alt som gjør at tankene forsvinner litt.

Anonymkode: 86b50...859

Ja sikkert lurt å avbryte 

Men det er jo bare p flykte fra og ikke regulere ?

Anonymkode: e6d6c...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ja sikkert lurt å avbryte 

Men det er jo bare p flykte fra og ikke regulere ?

Anonymkode: e6d6c...0e4

Det som skjer er jo at hjernen til slutt ikke lar de tankene overta, da den blir vant til å avbryte de. 

Nei, man flykter ikke, da tar man tak i de når man er i rett humør og legger de bort ellers.

Anonymkode: 86b50...859

[skogbrann]

Rett og slett bare anerkjenner at nå føler jeg det jeg føler, og aksepterer det. Jeg gjør ingenting for å kvitte meg med eller flykte fra følelsene mine, fordi jeg ser ikke hensikten med det. Skal jeg flykte fra følelsene mine må jeg jo flykte resten av mitt liv. Må dog presisere at å ikke prøve å kvitte seg med en følelse ikke er det samme som å ikke prøve å bli frisk fra depresjon e.l. Følelser i seg selv er tross alt ikke sykdommer eller farlige på noe som helst vis. Jeg tillater meg selv å kjenne på følelsen selv om det gjerne er smertefullt/ubehagelig, og gir ikke etter for et eventuelt behov for å flykte fra smerten, enten det er i form av selvdestruktive handlinger, uhensiktsmessige mestringsstrategier eller distraksjon for øvrig.

Jeg har lagt merke til at for meg så vil distraksjon osv forlenge de ubehagelige følelsene. Lar jeg meg selv kjenne på følelsene slipper de taket raskere, og jeg må ikke konstant distrahere meg. Det kan også forsterke opplevelsen av at følelsene er farlige, og forsterke en slags desperat trang til å kvitte seg med dem. Dermed er det bedre å bare akseptere dem. På det viset vil man innse at følelsene ikke kontrollerer en. Er man derimot redd for følelsene sine og desperat etter å kvitte seg med dem vil man risikere at følelsene i større grad kontrollerer en. Erfaringsmessig er de også mer intense, altoppslukende og hemmende eller lammende hvis man er livredd for dem og desperat etter å bli kvitt dem. Det er viktig å huske på at følelser eller tanker ikke kan tvinge deg til å gjøre noe som helst. Så min teknikk er å ikke gjøre noe som helst 🙂

Endret 22. februar av skogbrann
skrivefeil

[AnonymBruker]

Kjenn på følelsene og la dem være der så lenge de behøver. Hvis det ikke er følelser, men en tilstand, grå og depressiv, som varer i mange timer uten å letne, kan jeg ta et glass vin eller en tablett, det får meg som oftest over i en annen fil. Hvis jeg da ikke har krefter til en lang tur i skog og mark, som jo er et sunnere alternativ.

Anonymkode: c403f...4b2

[Trinity80]

Enig med de over. Bare se dine følelser litt ‘utenfra’. Jeg har feks kjent på litt sorg i det siste. Har en forhisrorie med alvorlig depresjon og tidligere har jeg blitt angstfylt av å føle på sånt. Men noe har endret seg etter en ryddig runde på DPS: angsten og depresjonen har ikke lenger så mye makt. Når jeg kjenner på sorg og føler meg lei meg så er jeg rolig inni meg, prøver ikke å avlede eller villede. Prøver heller å forstå: hva gjorde at jeg kjente på det eller følte det.

Og så vier jeg det ikke så mye tid. Gjør noe hyggelig for meg selv som ikke er så komplisert. Kan være å tenne stearinlysene hjemme og lage meg favoritt-teen min.

Så observer og kjenn følelsene - men ikke la de eie deg eller dagen din. Litt som en snøball i hånda: kjenn st det er iskaldt men at det smelter bort.