Jeg ga voksenkjeft. Oops, I did it again...

[krøll9]

Ugh. Blir så matt av mine egne reaksjoner noen ganger. 

Kjenner at jeg er ganske ustabil i humøret og lett kan bli oppfarende eller reagere litt kraftig på sett og vis. Prøver å undertrykke det og holde meg rolig når jeg kjenner på de tendensene, men i situasjonene jeg kommer i mister jeg den innsikten. 

Var nå nettopp på butikken og ble så provosert over at mannen i kassa ikke sa hei, ikke sa prisen jeg skulle betale men vare pratet videre med noen som sto ved kassa for å prate. Skjønte ikke om det var kunder som sto i kø foran meg eller om det egentlig var min tur heller for de pratet i vei på et for meg ukjent språk. Da jeg skulle betale ble jeg bare stående og se på ham for å se hvor lang tid det ville ta før han merket at jeg ventet på en eller annen reaksjon eller replikk. "Hvor mye koster det?" Sa jeg da. Så begynte han å forklare prisen på de ulike varene, så jeg avbrøt ham og sa "Ja. Men hva er sluttsummen?" Og "å si hvor mye det koster er liksom litt sånn avsluttende del av en vanlig handelsavtale, ikke sant?" Vet ikke om han skjønte, men jeg tror han skjønte jeg ikke var fornøyd og ble veldig sånn "Ja. Og velkommen igjen osv." Jeg tenkte bare at her gidder jeg ikke handle igjen, sa hadet og gikk. 

Argh. Var det virkelig nødvendig av meg å være så "lettkrenka"? Det var litt sånn dust kundekontakt, ja, men at jeg blir så provosert. Veldig usjarmerende trekk ved meg at jeg finner på å irettesette voksne mennesker sånn. Men blir så aaaah. Energinivået er der ikke helt. Sover fortsatt mye (sånn etter depresjonen) men merker at jeg typisk er mer sånn amper og setter krav om at alle andre skal være like formelt høflige og slikt som jeg selv legger vekt på, inntil jeg føler at noen ikke oppfører seg tilsvarende. Da blir jeg nokså nådeløs. Lurer på om det er tendenser til litt sånn mørk hypomani etterhvert. Styrer mye med å justere doseringa på AD for tiden. 

[Glitter]

Jeg hadde ikke reagert sånn, men så er jeg konfliktsky også da. Men tror det er lurt å velge sine kamper. Det er egentlig ikke nødvendig med irettesettelse. Bare drit i det og gå videre. 

[AnonymBruker]

Man ødelegger egen dag, og muligens andres dag. Er det verdt det?

Anonymkode: 5e9b7...809

[Everybody]

Synes ikke det var noe galt med måten du reagerte på. Er jævlig frekt å snakke et annet språk på jobben når det i tillegg står kunder som skal betale og ikke en gang vise at man ser at kunden står der.

[stjernestøv]

Har opplevd det samme, reagerte ikke. Er det sykdommen din eller personligheten din? 

[krøll9]

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg hadde ikke reagert sånn, men så er jeg konfliktsky også da. Men tror det er lurt å velge sine kamper. Det er egentlig ikke nødvendig med irettesettelse. Bare drit i det og gå videre. 

Ja. Det tenker jeg også. Men kan noen ganger ikke la være. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man ødelegger egen dag, og muligens andres dag. Er det verdt det?

Anonymkode: 5e9b7...809

Nei. I grunnen ikke, men det skjer så impulsivt. 

Everybody skrev (1 time siden):

Synes ikke det var noe galt med måten du reagerte på. Er jævlig frekt å snakke et annet språk på jobben når det i tillegg står kunder som skal betale og ikke en gang vise at man ser at kunden står der.

Synes fortsatt deg var dårlig kundebehandling men skulle ønske jeg ikke hadde reagert på det. Tror folk flest hadde holdt kjeft og gått videre. 

 

stjernestøv skrev (34 minutter siden):

Har opplevd det samme, reagerte ikke. Er det sykdommen din eller personligheten din? 

Det er vanskelig å si. Har nå opplevd mye ræva kundebehandling før uten å reagere, men synes fortsatt det er vanskelig å skille personlighet fra symptomer. Det er typisk adferd for meg i perioder der jeg også er på hugget ellers. Hadde jeg hatt lavt søvnbehov nå så hadde jeg definitivt sagt at jeg har en hypomani. Jeg føler meg inspirert, har mange tanker om ting og tang og jeg kjenner meg ganske initiativrik nå. Mangler også sosial angst eller i grunnen særlig hemninger for å si hva det skulle være, så lenge jeg synes det er sant vel og merke. Typisk før har vært aggresjon i trafikken, på butikker eller sånn ue i hektisk gatebilde der jeg har følt at noen har stått i veien, gått for tett på eller på annen måte har opptrådt på hensynsløs eller ufin måte. Ironisk nok er min respons å nettopp ta null hensyn til tap av ansikt og irettesette vedkommende rett ut. 

Nå kommer jeg ut av en depresjon hvor jeg ikke vet helt hvor grensen mellom depresjon og vanlig tilstand gikk hen. Er mer sånn at jeg blir mer både deprimert og energisk på samme tid, istedenfor bare vanlig avbalansert. Synes ikke noe om å reagere slik jeg gjorde og kan reflektere over det litt etterpå, men i situasjonen kjennes det helt på sin plass. Litt ro og fred, og balanse, det hadde vært noe. 

På den andre siden så får jeg tilbakemeldinger på at jeg "connecter" med folk på en ganske effektiv måte. Har antennene ute og fanger opp alt mulig. Kan se på folk hva de tenker og er så forståelsesfull som bare det. Føler jeg er super-sensitiv, uten at jeg tenker det er noe hokus pokus ved det. Har alle bare alle sansereseptorer ute og tar inn alt mulig. Skal si jeg føler meg nokså oppegående og smartere enn de fleste 😆 haha. Og akkurat dét er nok personlighet da. Kan godt være litt høy på meg selv mtp slikt. Mener folk flest mangler perspektiv. 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (14 minutter siden):

Ja. Det tenker jeg også. Men kan noen ganger ikke la være. 

Nei. I grunnen ikke, men det skjer så impulsivt. 

Synes fortsatt deg var dårlig kundebehandling men skulle ønske jeg ikke hadde reagert på det. Tror folk flest hadde holdt kjeft og gått videre. 

 

Det er vanskelig å si. Har nå opplevd mye ræva kundebehandling før uten å reagere, men synes fortsatt det er vanskelig å skille personlighet fra symptomer. Det er typisk adferd for meg i perioder der jeg også er på hugget ellers. Hadde jeg hatt lavt søvnbehov nå så hadde jeg definitivt sagt at jeg har en hypomani. Jeg føler meg inspirert, har mange tanker om ting og tang og jeg kjenner meg ganske initiativrik nå. Mangler også sosial angst eller i grunnen særlig hemninger for å si hva det skulle være, så lenge jeg synes det er sant vel og merke. Typisk før har vært aggresjon i trafikken, på butikker eller sånn ue i hektisk gatebilde der jeg har følt at noen har stått i veien, gått for tett på eller på annen måte har opptrådt på hensynsløs eller ufin måte. Ironisk nok er min respons å nettopp ta null hensyn til tap av ansikt og irettesette vedkommende rett ut. 

Nå kommer jeg ut av en depresjon hvor jeg ikke vet helt hvor grensen mellom depresjon og vanlig tilstand gikk hen. Er mer sånn at jeg blir mer både deprimert og energisk på samme tid, istedenfor bare vanlig avbalansert. Synes ikke noe om å reagere slik jeg gjorde og kan reflektere over det litt etterpå, men i situasjonen kjennes det helt på sin plass. Litt ro og fred, og balanse, det hadde vært noe. 

På den andre siden så får jeg tilbakemeldinger på at jeg "connecter" med folk på en ganske effektiv måte. Har antennene ute og fanger opp alt mulig. Kan se på folk hva de tenker og er så forståelsesfull som bare det. Føler jeg er super-sensitiv, uten at jeg tenker det er noe hokus pokus ved det. Har alle bare alle sansereseptorer ute og tar inn alt mulig. Skal si jeg føler meg nokså oppegående og smartere enn de fleste 😆 haha. Og akkurat dét er nok personlighet da. Kan godt være litt høy på meg selv mtp slikt. Mener folk flest mangler perspektiv. 

Hvilken diagnose har du?

Anonymkode: b1cf8...70b

[krøll9]

Bipolar 2. Men er alltid frem og tilbake på om jeg tror den er reell. Akkurat nå venter jeg på økt energi og redusert søvnbehov som et bevis. 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (1 minutt siden):

Bipolar 2. Men er alltid frem og tilbake på om jeg tror den er reell. Akkurat nå venter jeg på økt energi og redusert søvnbehov som et bevis. 

Har du mange svigninger? Jeg fikk først bp2-diagnose, men den ble senere fjernet.

Anonymkode: b1cf8...70b

[krøll9]

Hva er "mange"? Over de siste fem år har jeg vært mye preget av depresjoner. Veldig dårlige perioder på et halvår, tre-fire måneder og i ett tilfelle nesten sammenhengende i halvannet år om gangen, er lettere å sette fingeren på disse som klare dårlige perioder enn tider som har vært mer blanda og jeg fortsatt har jobbet. Vet ikke lenger hvordan jeg skal vite om jeg er nøytral, deprimert eller litt over the top. De siste par månedene har vært preget av veldig mange svingninger, opp og ned ila en dag, over et par ukers tid osv. Men har klusset til med dosejusteringer som sikkert skaper mer ubalanse enn typisk. Prøver å finne riktig nivå. Her om dagen bestemte jeg meg for å stoppe helt med AD da jeg følte meg veldig klar og innså at jeg bare må handle, leve som er rett, så blir det rett, men så ble det bånn i bøtta etter å ha hoppet over bare en døgndose, så jeg startet på igjen. Nå har jeg lyst til å doble dosen for å se om jeg virkelig kan bli litt sånn super-menneske. Man sier jo at det er sjangs for det ved bruk av AD, HVIS diagnosen stemmer. Men det skaper sikkert mye bøl i stemningsskifter det og, så får vel la være. 

Endret 8. mars av krøll9

[krøll9]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har du mange svigninger? Jeg fikk først bp2-diagnose, men den ble senere fjernet.

Anonymkode: b1cf8...70b

Og nå har du ingen diagnose? 

[Vendi]

krøll9 skrev (19 minutter siden):

Her om dagen bestemte jeg meg for å stoppe helt med AD da jeg følte meg veldig klar og innså at jeg bare må handle, leve som er rett, så blir det rett, men så ble det bånn i bøtta etter å ha hoppet over bare en døgndose, så jeg startet på igjen. Nå har jeg lyst til å doble dosen for å se om jeg virkelig kan bli litt sånn super-menneske. Man sier jo at det er sjangs for det ved bruk av AD, HVIS diagnosen stemmer. Men det skaper sikkert mye bøl i stemningsskifter det og, så får vel la være. 

Anbefaler deg å ikke rote med medisinene dine på egenhånd. Det har jeg dessverre gjort mye opp igjennom, og det har ikke ført så mye godt med seg. Vil du øke, minke, seponere noe, gjør det alltid i samråd med legen din. 

Endret 8. mars av Vendi

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (49 minutter siden):

Og nå har du ingen diagnose? 

Jo, depresjon, angst og unnvikende pf.

Anonymkode: b1cf8...70b

[snusmumeriken96]

krøll9 skrev (På 8.3.2025 den 17.08):

Ugh. Blir så matt av mine egne reaksjoner noen ganger. 

Kjenner at jeg er ganske ustabil i humøret og lett kan bli oppfarende eller reagere litt kraftig på sett og vis. Prøver å undertrykke det og holde meg rolig når jeg kjenner på de tendensene, men i situasjonene jeg kommer i mister jeg den innsikten. 

Var nå nettopp på butikken og ble så provosert over at mannen i kassa ikke sa hei, ikke sa prisen jeg skulle betale men vare pratet videre med noen som sto ved kassa for å prate. Skjønte ikke om det var kunder som sto i kø foran meg eller om det egentlig var min tur heller for de pratet i vei på et for meg ukjent språk. Da jeg skulle betale ble jeg bare stående og se på ham for å se hvor lang tid det ville ta før han merket at jeg ventet på en eller annen reaksjon eller replikk. "Hvor mye koster det?" Sa jeg da. Så begynte han å forklare prisen på de ulike varene, så jeg avbrøt ham og sa "Ja. Men hva er sluttsummen?" Og "å si hvor mye det koster er liksom litt sånn avsluttende del av en vanlig handelsavtale, ikke sant?" Vet ikke om han skjønte, men jeg tror han skjønte jeg ikke var fornøyd og ble veldig sånn "Ja. Og velkommen igjen osv." Jeg tenkte bare at her gidder jeg ikke handle igjen, sa hadet og gikk. 

Argh. Var det virkelig nødvendig av meg å være så "lettkrenka"? Det var litt sånn dust kundekontakt, ja, men at jeg blir så provosert. Veldig usjarmerende trekk ved meg at jeg finner på å irettesette voksne mennesker sånn. Men blir så aaaah. Energinivået er der ikke helt. Sover fortsatt mye (sånn etter depresjonen) men merker at jeg typisk er mer sånn amper og setter krav om at alle andre skal være like formelt høflige og slikt som jeg selv legger vekt på, inntil jeg føler at noen ikke oppfører seg tilsvarende. Da blir jeg nokså nådeløs. Lurer på om det er tendenser til litt sånn mørk hypomani etterhvert. Styrer mye med å justere doseringa på AD for tiden. 

Du er som meg... off.