Hvordan godta at man trenger medisiner resten av livet?

[AnonymBruker]

Jeg sluttet på alle medisiner for 2 år siden fordi jeg ville se hvordan jeg klarte meg uten og planen var å klare meg uten hvis jeg klarte det og hvis ikke så skulle jeg (endelig) innse at jeg trengte medisiner resten av livet og da skulle det ikke være mer om og men og tanker om å slutte igjen. 

Det viste seg ganske fort at jeg klarer meg dårlig uten medisiner og jeg begynte da på igjen og det har gått greit, men nå i det siste så har jeg fått tanker om å kanskje slutte igjen... Det er jo litt kjipt å være så ambivalent... Så lurer derfor på dere andre hvordan godtok du at du  trenger medisiner resten av livet? 

Anonymkode: c1254...61f

[nachnoo]

Kunsten er, som ellers i livet, å la fornuften spille førstestemme.

[Glitter]

Har ikke godtatt det ennå. Tenker stadig på å slutte. Men har ikke prøvd å bare kutte ut alt ennå. Prøver å kjempe imot presset om å slutte. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (3 minutter siden):

Kunsten er, som ellers i livet, å la fornuften spille førstestemme.

Fornuftig svar. 

Anonymkode: c1254...61f

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Har ikke godtatt det ennå. Tenker stadig på å slutte. Men har ikke prøvd å bare kutte ut alt ennå. Prøver å kjempe imot presset om å slutte. 

Har du brukt medisiner lenge? Bra du ikke har sluttet enda da.

Anonymkode: c1254...61f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du brukt medisiner lenge? Bra du ikke har sluttet enda da.

Anonymkode: c1254...61f

Ja, Litium har jeg brukt noen år. Leponex i snart ett år. Prøvde å slutte, men legen avbrøt forsøket da jeg ble verre. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Ja, Litium har jeg brukt noen år. Leponex i snart ett år. Prøvde å slutte, men legen avbrøt forsøket da jeg ble verre. 

Aha ja. Skulle tro det var enkelt/enklere å godta at man trenger medisiner når man blir dårligere av å slutte, men dessverre så synes jeg egentlig at det fortsatt er like vanskelig...

Anonymkode: c1254...61f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Aha ja. Skulle tro det var enkelt/enklere å godta at man trenger medisiner når man blir dårligere av å slutte, men dessverre så synes jeg egentlig at det fortsatt er like vanskelig...

Anonymkode: c1254...61f

Ja. Synes det er vanskelig likevel. Derfor vil jeg ha en medisin som kommer som injeksjon. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Ja. Synes det er vanskelig likevel. Derfor vil jeg ha en medisin som kommer som injeksjon. 

Ja, det er nok veldig lurt. Da tenker man ikke på det hver dag man må ta neste dose. Men jeg bruker også en del medisiner som ikke kommer i injeksjon, som f.eks litium. 

Anonymkode: c1254...61f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, det er nok veldig lurt. Da tenker man ikke på det hver dag man må ta neste dose. Men jeg bruker også en del medisiner som ikke kommer i injeksjon, som f.eks litium. 

Anonymkode: c1254...61f

Ja er vanskelig med Litium sånn sett. 

[Marye]

Jeg har det faktisk uutholdelig uten medisin 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (13 minutter siden):

Ja er vanskelig med Litium sånn sett. 

Ja, hadde vært supert om den fantes i injeksjon den også. Men det er vel  bare sånn at ikke alle medisiner kan lages om til det.

Anonymkode: c1254...61f

[AnonymBruker]

Marye skrev (11 minutter siden):

Jeg har det faktisk uutholdelig uten medisin 

Jeg kan også få det sånn, og det er det egentlig ikke verdt. 

Anonymkode: c1254...61f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, hadde vært supert om den fantes i injeksjon den også. Men det er vel  bare sånn at ikke alle medisiner kan lages om til det.

Anonymkode: c1254...61f

Nei dessverre..

[stjernestøv]

Vet ikke om livet er bedre på med medisiner jeg, er ambivalent. 

[Adeie]

Først må alt være utprøvd, og jeg ikke klarer å holde meg stabil.

Nå må jeg nok alltid ta noen medisiner. De jeg selv føler virker er jo lett å ta. De derimot jeg ikke har merket effekt på prøver jeg meg uten etter livsstilen ble helt forandret når jeg ble ufør.

Efexor for den daglige angsten, sobril for å roe ned kroppen når den er for urolig. 

Livet leves uten press, stress og for mye sosialt. 

 

 

[Adeie]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Vet ikke om livet er bedre på med medisiner jeg, er ambivalent. 

Nå leser jeg hva du skriver og hat skrevet når du reduserer medisiner

 Du har det jo ikke godt når du reduserer. Er jo derfor du begynner på igjen.

Tror jeg ikke hadde vært ambivalent når bevisene for at medisin virker er så store som hos deg.

[stjernestøv]

Adeie skrev (1 minutt siden):

Nå leser jeg hva du skriver og hat skrevet når du reduserer medisiner

 Du har det jo ikke godt når du reduserer. Er jo derfor du begynner på igjen.

Tror jeg ikke hadde vært ambivalent når bevisene for at medisin virker er så store som hos deg.

Ok. Men hva med livet jeg lever nå? Jeg forstår det bare ikke...

[Adeie]

stjernestøv skrev (15 minutter siden):

Ok. Men hva med livet jeg lever nå? Jeg forstår det bare ikke...

Det må du faktisk bare ta tak i. 

Vil du ut å reise, så reis. Man må kjempe på plass ett ok liv.

[stjernestøv]

Adeie skrev (27 minutter siden):

Det må du faktisk bare ta tak i. 

Vil du ut å reise, så reis. Man må kjempe på plass ett ok liv.

Ja prøver, det er ikke lett. Vil ikke reise, er redd for det.