Burde man bytte behandler om man er _litt_ betatt?

[AnonymBruker]

Burde man bytte behandler om man er litt betatt eller går det greit å ha vedkommende som behandler likevel? Hva tenker dere? 

Anonymkode: cdc97...c64

[Anonymos]

Om det går utover terapien, altså at fokuset blir dreid vekk fra deg og terapien og over på behandler som privatperson, så ville jeg byttet. Det er ikke noe fasitsvar her, du må nesten kjenne etter selv om fokuset på behandler blir for stort eller ikke, men jeg tenker terskelen for å bytte burde være lav. 

[AnonymBruker]

Anonymos skrev (5 minutter siden):

Om det går utover terapien, altså at fokuset blir dreid vekk fra deg og terapien og over på behandler som privatperson, så ville jeg byttet. Det er ikke noe fasitsvar her, du må nesten kjenne etter selv om fokuset på behandler blir for stort eller ikke, men jeg tenker terskelen for å bytte burde være lav. 

Jeg vet så og si ingenting om min behandler, så der er ingen fokus på han i det hele tatt. Jeg går også bare dit for å bli fulgt opp ift medisiner så det er ikke så jeg deler så veldig mye personlig heller.

Anonymkode: cdc97...c64

[AnonymBruker]

Anonymos skrev (36 minutter siden):

Om det går utover terapien, altså at fokuset blir dreid vekk fra deg og terapien og over på behandler som privatperson, så ville jeg byttet. Det er ikke noe fasitsvar her, du må nesten kjenne etter selv om fokuset på behandler blir for stort eller ikke, men jeg tenker terskelen for å bytte burde være lav. 

Har ett spørsmål til: Er det slik at man som pasient alltid burde åpne seg om sine følelser overfor behandler eller er det ok å holde det skjult? Jeg er så flau over det at jeg tror rett og slett ikke jeg hadde klart å si det. (Spørsmålet er til alle).

Anonymkode: cdc97...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har ett spørsmål til: Er det slik at man som pasient alltid burde åpne seg om sine følelser overfor behandler eller er det ok å holde det skjult? Jeg er så flau over det at jeg tror rett og slett ikke jeg hadde klart å si det. (Spørsmålet er til alle).

Anonymkode: cdc97...c64

Jeg tenker at jeg ville delt det med behandler. 

Anonymkode: 6d31f...b0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at jeg ville delt det med behandler. 

Anonymkode: 6d31f...b0b

Kunne du begrunnet hvorfor? Og hvordan sier man det på best mulig måte?

Anonymkode: cdc97...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kunne du begrunnet hvorfor? Og hvordan sier man det på best mulig måte?

Anonymkode: cdc97...c64

Si det bare rett ut slik det er. Om behandler er klar over dette kan dere prate rundt det.

Anonymkode: 6d31f...b0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Si det bare rett ut slik det er. Om behandler er klar over dette kan dere prate rundt det.

Anonymkode: 6d31f...b0b

Og hvis han ikke er klar over det?

Anonymkode: cdc97...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Og hvis han ikke er klar over det?

Anonymkode: cdc97...c64

Han blir det fordi du forteller det.

Anonymkode: 6d31f...b0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Han blir det fordi du forteller det.

Anonymkode: 6d31f...b0b

Jeg tror faktisk ikke jeg tør å ta det opp for jeg skammer meg så veldig over det. Men lurer på hvorfor man eventuelt burde ta det opp?

Anonymkode: cdc97...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tror faktisk ikke jeg tør å ta det opp for jeg skammer meg så veldig over det. Men lurer på hvorfor man eventuelt burde ta det opp?

Anonymkode: cdc97...c64

Jeg tenker det beste for behandlingen din er at du er 100% åpen og ærlig.

Anonymkode: 6d31f...b0b

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet så og si ingenting om min behandler, så der er ingen fokus på han i det hele tatt. Jeg går også bare dit for å bli fulgt opp ift medisiner så det er ikke så jeg deler så veldig mye personlig heller.

Anonymkode: cdc97...c64

Hvis det er en sånn type relasjon ville jeg holdt det for meg selv om jeg evt. ble betatt av behandler. Du rapporterer vel de samme symptomene og bivirkningene uavhengig av disse følelsene, og det ødelegger ikke for behandlingen på noe vis? Hold det for deg selv og fortsett som før.

Om jeg gikk i psykoanalyse og ble betatt av behandler ville jeg fortalt det (men det slipper jeg heldigvis for jeg skal aldri gå i psykoanalyse). 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (11 minutter siden):

Hvis det er en sånn type relasjon ville jeg holdt det for meg selv om jeg evt. ble betatt av behandler. Du rapporterer vel de samme symptomene og bivirkningene uavhengig av disse følelsene, og det ødelegger ikke for behandlingen på noe vis? Hold det for deg selv og fortsett som før.

Om jeg gikk i psykoanalyse og ble betatt av behandler ville jeg fortalt det (men det slipper jeg heldigvis for jeg skal aldri gå i psykoanalyse). 

Hva har det med saken å gjøre at det er psykoanalyse?

Anonymkode: 6d31f...b0b

[Sokk]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva har det med saken å gjøre at det er psykoanalyse?

Anonymkode: 6d31f...b0b

I den typen terapi er dine følelser for terapeuten et viktig tema i terapien. Det blir tolket som overføring, at man egentlig er betatt av en eller annen annen person som ikke er terapeuten. Så da er det veldig relevant å ta opp disse følelsene i terapien.

Men hvis jeg hadde syntes fastlegen var litt kjekk, så hadde jeg ikke bestilt time og fortalt det til ham! Det er to helt forskjellige situasjoner og relasjoner. Jeg tolker TS’ relasjon til behandler å ligge nærmere eksempelet med fastlegen, at det er et mer ordinert pasient-lege-forhold enn et pasient-terapeut-forhold. Da tenker jeg det kan ødelegge litt for relasjonen å plutselig ta opp at man har følelser for behandler.

Selv om behandler oppfører seg profesjonelt og tåler å få beskjeden, så er det jo litt… pinlig å komme på time etter det? Og det er også dumt å bytte behandler hvis man er veldig fornøyd (så fornøyd at man blir betatt av behandler!) Gode relasjoner med behandler vokser ikke på trær, TS risikerer mye rart ved et evt. bytte. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (14 minutter siden):

I den typen terapi er dine følelser for terapeuten et viktig tema i terapien. Det blir tolket som overføring, at man egentlig er betatt av en eller annen annen person som ikke er terapeuten. Så da er det veldig relevant å ta opp disse følelsene i terapien.

Men hvis jeg hadde syntes fastlegen var litt kjekk, så hadde jeg ikke bestilt time og fortalt det til ham! Det er to helt forskjellige situasjoner og relasjoner. Jeg tolker TS’ relasjon til behandler å ligge nærmere eksempelet med fastlegen, at det er et mer ordinert pasient-lege-forhold enn et pasient-terapeut-forhold. Da tenker jeg det kan ødelegge litt for relasjonen å plutselig ta opp at man har følelser for behandler.

Selv om behandler oppfører seg profesjonelt og tåler å få beskjeden, så er det jo litt… pinlig å komme på time etter det? Og det er også dumt å bytte behandler hvis man er veldig fornøyd (så fornøyd at man blir betatt av behandler!) Gode relasjoner med behandler vokser ikke på trær, TS risikerer mye rart ved et evt. bytte. 

Takk for svaret ditt. Så om man kjenner seg betatt av behandler i psykoanalyse så er det egentlig ikke behandler man har følelser for?

Anonymkode: 6d31f...b0b

[Sokk]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Takk for svaret ditt. Så om man kjenner seg betatt av behandler i psykoanalyse så er det egentlig ikke behandler man har følelser for?

Anonymkode: 6d31f...b0b

De sier så. Jeg personlig tror ikke at det går an å fjerne behandleren som person fra rommet. De er ikke et så blankt lerret som de skal ha det til. Men dette er bare mine personlige meninger. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 time siden):

Hvis det er en sånn type relasjon ville jeg holdt det for meg selv om jeg evt. ble betatt av behandler. Du rapporterer vel de samme symptomene og bivirkningene uavhengig av disse følelsene, og det ødelegger ikke for behandlingen på noe vis? Hold det for deg selv og fortsett som før.

Om jeg gikk i psykoanalyse og ble betatt av behandler ville jeg fortalt det (men det slipper jeg heldigvis for jeg skal aldri gå i psykoanalyse). 

Jeg er veldig enig med deg (og lettet, for at jeg slipper ta det opp). Det stemmer at jeg rapporterer de samme symptomene og bivirkningene og at det ikke ødelegger for behandlingen på noe vis. Og jeg er også litt redd for at hvis jeg hadde tatt det opp at jeg begynner å bli litt betatt så hadde han kanskje tenkt at jeg prøvde meg på han? Det hadde vært fælt... 

Anonymkode: cdc97...c64

[nachnoo]

Hvis en kun er litt betatt, holder en det for seg selv og fortsetter terapien. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (3 minutter siden):

Hvis en kun er litt betatt, holder en det for seg selv og fortsetter terapien. 

Okei, det blir det jeg gjør. Men hva hvis det utvikler seg videre og man (jeg) blir mer enn litt betatt, hvor går grensen for når en burde ta det opp?

Anonymkode: cdc97...c64

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Okei, det blir det jeg gjør. Men hva hvis det utvikler seg videre og man (jeg) blir mer enn litt betatt, hvor går grensen for når en burde ta det opp?

Anonymkode: cdc97...c64

En trenger ikke ta det opp så lenge en oppfører seg normalt.