Sint på meg selv fordi jeg ikke lever det livet jeg egentlig ønsker å leve

[AnonymBruker]

Jeg har i hele 20-årene slitt veldig psykisk og vært mye innlagt og i krisemodus noe som har gjort at jeg ikke har klart å få og holde på venner eller kjæreste. Jeg er også såpass syk at jeg er ufør, men har heldigvis en liten deltidsjobb også.

Saken er den at jeg stadig kjenner meg sint på meg selv fordi jeg ikke lever det livet jeg egentlig innerst inne ønsker å leve. Jeg skulle ønske jeg hadde en annen jobb, at jeg hadde venner og kjæreste og holdt på med en hobby jeg liker, og jobbe frivillig. Men jeg stopper meg selv fra å realisere drømmene fordi jeg er så redd. Redd for å feile og redd for å bli verre psykisk, og også redd for å bli kjent med nye mennesker og virkelig satse. 

Hva kan jeg gjøre for å lykkes med å klare å leve det livet jeg ønsker?

Anonymkode: 2aa14...b7b

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har i hele 20-årene slitt veldig psykisk og vært mye innlagt og i krisemodus noe som har gjort at jeg ikke har klart å få og holde på venner eller kjæreste. Jeg er også såpass syk at jeg er ufør, men har heldigvis en liten deltidsjobb også.

Saken er den at jeg stadig kjenner meg sint på meg selv fordi jeg ikke lever det livet jeg egentlig innerst inne ønsker å leve. Jeg skulle ønske jeg hadde en annen jobb, at jeg hadde venner og kjæreste og holdt på med en hobby jeg liker, og jobbe frivillig. Men jeg stopper meg selv fra å realisere drømmene fordi jeg er så redd. Redd for å feile og redd for å bli verre psykisk, og også redd for å bli kjent med nye mennesker og virkelig satse. 

Hva kan jeg gjøre for å lykkes med å klare å leve det livet jeg ønsker?

Anonymkode: 2aa14...b7b

Å finne seg en kjæreste bør vel være realiserbart?

Tenk på hvor mange unge mennesker på din alder som akkurat på ser etter en partner. 

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (2 timer siden):

Å finne seg en kjæreste bør vel være realiserbart?

Tenk på hvor mange unge mennesker på din alder som akkurat på ser etter en partner. 

Ja, hadde jeg bare turt å satse, men det gjør jeg dessverre ikke. Det føles alt for skummelt... Så hva gjør man da?

Anonymkode: 2aa14...b7b

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, hadde jeg bare turt å satse, men det gjør jeg dessverre ikke. Det føles alt for skummelt... Så hva gjør man da?

Anonymkode: 2aa14...b7b

Prøve å finne ut hva det er du er redd for når det gjelder å bli kjent med et annet menneske kanskje?

Hvilken type partner velger man?

Hva søker man i en partner?

Har man en trygg tilknytning til egne omsorgspersoner slik at man er bevisst dette i sitt valg av egen partner? 

 

[krøll9]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, hadde jeg bare turt å satse, men det gjør jeg dessverre ikke. Det føles alt for skummelt... Så hva gjør man da?

Anonymkode: 2aa14...b7b

Å bli kjent med noen på mer vennskapelig basis hadde vært en start. Selv om det for mange er et naturlig livsmål å finne den rette, så er det andre relasjoner som også kan gi mening for en innen det skjer. Et vennskap, forholdet til familiemedlemmer, folk i nærmiljøet, kanskje på jobben om man har det. Kanskje du ikke er klar for å være sårbar og slippe andre nært innpå om det kjennes så skummelt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, hadde jeg bare turt å satse, men det gjør jeg dessverre ikke. Det føles alt for skummelt... Så hva gjør man da?

Anonymkode: 2aa14...b7b

Gir opp. Vil ikke orker ikke gidder ikke. 
 

Evt finner en pågående person deg.

 

I tyveårene traff jeg tilfeldig en slik jente, og etter en intens helg ble vi samboere. Jeg hadde null styring men hadde ikke noe i mot det. Drifter er sterkere enn man tror.

Anonymkode: a9377...b22