Trenger jeg noe annet en kognitiv terapi?

[AnonymBruker]

Jeg har gått i terapi i 3 år. Blitt mye bedre av depresjon i denne perioden. Kanskje mest pga medisiner.

Jeg strever med en overveldende skam-følelse som gjør at jeg holder meg selv nede. Fra å ha gått med intens psykisk smerte er jeg nå ganske død/tom på innsiden foruten om skam og angst. Min tidligere behandler brukte kognitiv terapi. Trenger jeg en annen type terapi hvor man går litt dypere ned i materien? Eller tenker dere at jeg bør ha lært hvordan man blir kvitt skam til nå?

Anonymkode: 386f7...726

[AnonymBruker]

(Er avsluttet i terapi).

Anonymkode: 386f7...726

[Sokk]

Jeg sliter også med en dyp skamfølelse, men også mye skyldfølelse, og en indre dialog som er beinhard og direkte mobbende. Jeg fikk en BP2-diagnose basert på episodiske svingninger i stemningsleie, men har i ettertid fått lagt til en pf-diagnose på grunn av disse mer kroniske tingene (men det varierer VELDIG hvor fremtredende det er). For meg har vurderingen etterhvert blitt at dette handler om meg i relasjon til andre mennesker (jeg er enig i at det er en stor del). For meg fungerte kognitiv terapi ganske dårlig, jeg vet ikke engang om vi klarte å drive noe kognitiv terapi i det hele tatt. Jeg har analysert egne problemer ekstremt mye og jeg vil heller ikke ha mer «innsikt» (som f.eks gjennom psykoanalyse), jeg vil bare ha en endring.

Jeg er henvist til gruppeterapi og jeg har tro på at det - hvis vellykket - kan være egnet til å endre på noen av disse tingene. Er det noe du har tenkt på for eksempel? 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (2 minutter siden):

Jeg sliter også med en dyp skamfølelse, men også mye skyldfølelse, og en indre dialog som er beinhard og direkte mobbende. Jeg fikk en BP2-diagnose basert på episodiske svingninger i stemningsleie, men har i ettertid fått lagt til en pf-diagnose på grunn av disse mer kroniske tingene (men det varierer VELDIG hvor fremtredende det er). For meg har vurderingen etterhvert blitt at dette handler om meg i relasjon til andre mennesker (jeg er enig i at det er en stor del). For meg fungerte kognitiv terapi ganske dårlig, jeg vet ikke engang om vi klarte å drive noe kognitiv terapi i det hele tatt. Jeg har analysert egne problemer ekstremt mye og jeg vil heller ikke ha mer «innsikt» (som f.eks gjennom psykoanalyse), jeg vil bare ha en endring.

Jeg er henvist til gruppeterapi og jeg har tro på at det - hvis vellykket - kan være egnet til å endre på noen av disse tingene. Er det noe du har tenkt på for eksempel? 

Kan jeg spørre hva slags pf diagnose du har?

Anonymkode: 3aea6...2d0

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan jeg spørre hva slags pf diagnose du har?

Anonymkode: 3aea6...2d0

Blandet pf med overvekt av emosjonelt ustabile trekk.

Jeg føler meg ikke som en klassisk eupf-profil, men ustabil identitet, impulsivitet på enkelte områder, sterk frykt for avvisning (som noen ganger gir utslag i frykt for å bli forlatt, men ikke sånn at det er veldig fremtredende), det har jeg hatt lenge. Så har det de siste årene kommet til noen forvirrende omganger med splitting og en stressutløst ganske klar paranoia, som liksom har tippet det over. I tillegg har jeg noen unnvikende og narsissistiske trekk.

[Sokk]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Kan jeg spørre hva slags pf diagnose du har?

Anonymkode: 3aea6...2d0

Jeg så ikke at du ikke var TS. Det er supert om du også bidrar i diskusjonen når du ber andre mennesker utlevere seg selv. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (7 timer siden):

Jeg så ikke at du ikke var TS. Det er supert om du også bidrar i diskusjonen når du ber andre mennesker utlevere seg selv. 

Jeg er TS, ikke den du ber bidra i diskusjonen☺️

Anonymkode: 386f7...726

[AnonymBruker]

Sokk skrev (8 timer siden):

Jeg sliter også med en dyp skamfølelse, men også mye skyldfølelse, og en indre dialog som er beinhard og direkte mobbende. Jeg fikk en BP2-diagnose basert på episodiske svingninger i stemningsleie, men har i ettertid fått lagt til en pf-diagnose på grunn av disse mer kroniske tingene (men det varierer VELDIG hvor fremtredende det er). For meg har vurderingen etterhvert blitt at dette handler om meg i relasjon til andre mennesker (jeg er enig i at det er en stor del). For meg fungerte kognitiv terapi ganske dårlig, jeg vet ikke engang om vi klarte å drive noe kognitiv terapi i det hele tatt. Jeg har analysert egne problemer ekstremt mye og jeg vil heller ikke ha mer «innsikt» (som f.eks gjennom psykoanalyse), jeg vil bare ha en endring.

Jeg er henvist til gruppeterapi og jeg har tro på at det - hvis vellykket - kan være egnet til å endre på noen av disse tingene. Er det noe du har tenkt på for eksempel? 

Jeg har gått i gruppeterapi i et lite års tid. Det fungerte ikke så bra da jeg var veldig dårlig og innlagt underveis ved flere anledninger. Jeg skammer meg så mye at det blir vanskelig å ta plass i en gruppe. Gruppelederne mente at jeg var en ressurs i gruppen, men jeg har vanskelig for å tro på det.

Anonymkode: 386f7...726

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har gått i terapi i 3 år. Blitt mye bedre av depresjon i denne perioden. Kanskje mest pga medisiner.

Jeg strever med en overveldende skam-følelse som gjør at jeg holder meg selv nede. Fra å ha gått med intens psykisk smerte er jeg nå ganske død/tom på innsiden foruten om skam og angst. Min tidligere behandler brukte kognitiv terapi. Trenger jeg en annen type terapi hvor man går litt dypere ned i materien? Eller tenker dere at jeg bør ha lært hvordan man blir kvitt skam til nå?

Anonymkode: 386f7...726

Er du åpen for å endre tankene dine og vurdere andre måter å se verden og deg selv på? Eller har du et behov for å holde fast ved tankene og beholde ditt nåværende verdensbilde?

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (3 minutter siden):

Er du åpen for å endre tankene dine og vurdere andre måter å se verden og deg selv på? Eller har du et behov for å holde fast ved tankene og beholde ditt nåværende verdensbilde?

Ja, jeg er åpen for endring. Må dog innrømme at endringen sitter langt inne. Jeg har i over 40 år hatt en sannhet om at jeg er stygg,  dum og ubrukelig. Jeg vil veldig gjerne endre på det nå. 

Anonymkode: 386f7...726

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, jeg er åpen for endring. Må dog innrømme at endringen sitter langt inne. Jeg har i over 40 år hatt en sannhet om at jeg er stygg,  dum og ubrukelig. Jeg vil veldig gjerne endre på det nå. 

Anonymkode: 386f7...726

Noe du kan gjøre hjemme: Ta et A4 ark. Tegn en loddrett strek på midten fra 10cm nede på arket. Skriv øverst: "Jeg er stygg, dum og ubrukelig". Øverst på den venstre kolonnen skriver du FOR, på den høyre skriver du MOT

Så jobber du med å finne argumenter/hendelser og fakta som taler for og mot det du skrev i overskriften. Skriv ned etter hvert.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (Akkurat nå):

Noe du kan gjøre hjemme: Ta et A4 ark. Tegn en loddrett strek på midten fra 10cm nede på arket. Skriv øverst: "Jeg er stygg, dum og ubrukelig". Øverst på den venstre kolonnen skriver du FOR, på den høyre skriver du MOT

Så jobber du med å finne argumenter/hendelser og fakta som taler for og mot det du skrev i overskriften. Skriv ned etter hvert.

Takk!

Anonymkode: 386f7...726

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har gått i gruppeterapi i et lite års tid. Det fungerte ikke så bra da jeg var veldig dårlig og innlagt underveis ved flere anledninger. Jeg skammer meg så mye at det blir vanskelig å ta plass i en gruppe. Gruppelederne mente at jeg var en ressurs i gruppen, men jeg har vanskelig for å tro på det.

Anonymkode: 386f7...726

Så dumt at du hadde en negativ erfaring, jeg er veldig spent på hvordan det skal gå selv. Jeg tror for egen del så kunne jeg ikke gjort det i mine dårligste perioder, for jeg hadde fått så utrolig mange sterke tanker og følelser om at de andre er mot meg, at jeg er under dem etc. Jeg må være litt mer rasjonell for at det skal fungere, tror jeg.

Uansett, jeg vet ikke hva løsningen er for deg, men jeg tror at man ikke nødvendigvis har prøvd «alt» hvis man har prøvd kognitiv terapi, og at andre behandlingsformer fortsatt kan være verdt å gi et forsøk - når du er klar for det og i stand til å nyttiggjøre deg det. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (4 timer siden):

Så dumt at du hadde en negativ erfaring, jeg er veldig spent på hvordan det skal gå selv. Jeg tror for egen del så kunne jeg ikke gjort det i mine dårligste perioder, for jeg hadde fått så utrolig mange sterke tanker og følelser om at de andre er mot meg, at jeg er under dem etc. Jeg må være litt mer rasjonell for at det skal fungere, tror jeg.

Uansett, jeg vet ikke hva løsningen er for deg, men jeg tror at man ikke nødvendigvis har prøvd «alt» hvis man har prøvd kognitiv terapi, og at andre behandlingsformer fortsatt kan være verdt å gi et forsøk - når du er klar for det og i stand til å nyttiggjøre deg det. 

Det kan være at det blir en kjempegod erfaring for deg. Som sagt var jeg veldig dårlig underveis,  mye innlagt. Kanskje jeg må begynne å trene opp hjernen til å si mer positive ting om meg selv. Selvhatet har vært så sterkt så lenge nå. Skal teste ut forslaget jeg fikk av nachnoo.

Anonymkode: 386f7...726